English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1644 - 017 | |||||
(Sist oppdatert 04.okt.2018) |
Navn på forekomstområde : Hesjedalen |
(Objekt Id : 1644,017,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Sør-Trøndelag (16) | Kommune : | Holtålen (1644) |
Kart 1:50000: | Haltdalen (1620-1) | Kart 1:250000: | Røros |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 11.1803300 | Breddegrad: | 62.7892650 |
EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 611219 m. | Y-koord: | 6963992 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu Zn |
Produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Prod. metode: | Dag- og underjordsdrift | Produksjon: | ||
Prod. status: | Tippvolum: | 10000 m3 |
Betydning |
Offentlig: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Ikke vurdert |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | |
CU | ||
KIS |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1750 - 1866 | Regulær drift | ||
1824 - 1831 | Prøvedrift | Stolldrift | |
1850 - 1850 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:L.J. Gjærsvold | |
1916 - 1918 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:H. & F. Bachke | |
Utskeidet 297 tonn pyritt og 6 tonn kobberholdig kis. |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Sedeks | Form: | Linjal | |
Hovedtextur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | 190 / 36 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Meråkerdekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Dalsbygdgruppen | Formasjon: | Kjurudalsformasjonen |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Karbonat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Granat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Biotittskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Siltstein |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Kvartsitt | Ekstrusiv | |
Sidebergart | Kvartskeratofyr | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Primær lagning | Strøk/Fall :190 / 36 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Det gamle dagbruddet er tildekket med løsmasser, men malm er blottet i <0.5 m mektige soner i en skjæring med kraftig rustdannelse. Hengen synes ikke å være blottet i området som ellers er fullstendig overdekket. Avstand fra skjæringen til Samvirkelaget er 150 m. I skjæringen dominerer en py-cp-malm med noe sl i enkelte prøver. Spredt omkring finnes også po-cp-malm, dog ikke funnet i fast fjell nå. Sistnevnte malmtype med metamorf tekstur. Finfordelt py i den kvartsittiske bergarten, mens en løsblokk med hydrotermal kvarts ikke viser mobiliserte malmmin. En sti fra Samvirkelaget leder til en tipp ved elva hvor mest malm finnes. Her er en gjenfylt stollinngang; tippområdet er dels planert. Det finnes to malmtyper: 1. py-po-cp-malm (massiv, middelskornet) 2. py-malm (grovere) med noe sl. I sistnevnte sees også en skifrig utvikling som sees i sammenheng med glimmerinnholdet i den kvartsdominerte malmen. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Aasgaard, Gunnar , 1927 |
Gruber og skjerp i kisdraget Øvre Guldal-Tydal. |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.129;1-196 sider |
Abstrakt: | |
The occurences described in this paper form a connection between th mining districts around Røros to the south and those around Meråker to the north. The occurences lie in mountain regions partly above the forest line. The list on page 12 contains the names of all known occurrences of whatever size within the district considered. Pl. I is a geological outline map of the district, compiled from maps in the Norwegian Geological Survey. In a geological summary on pages 18-27 it is shown that no pyrite occurrences of economic importance so far have been found in an eastern zone along the Swedish boundary where the rocks consist of hard schist with sparagmites, and igneous rocks. Neither have such occurrences been found in a zone of "Stuedalsskifer" and an other zone of "Gulaskifer" towards west, both indicated on the map. The occurrences of pyrite are chiefly found in connection with fine grained, light green or gravish, partly feldspar bearing schist and in connection with green schists, mostly fine grained hornblende schists. All these zones of schist gnereally strike north and dip west. The pyrite bearing schist lie on both sildes of a large zone of igneous rocks extending from Kjølifjell in the south over Hyllingen and Melshogna to Fangen in the Meråker district in the north. |
Singsaas, P.; Brækken, H. , 1949 |
Geofysisk undersøkelse 1. Hessdalen Grube 2. Storvoll Grube 3. Rogn- gruben 4. From-gruben 5. Harsjø Grube Vest. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.63;41 sider |
Abstrakt: | |
Formålet med undersøkelsene var å fastslå utstrekningen av de kjente malmforekomstene i grubene, samt å påvise eventuelt ukjente malmer i tilstøtende områder. Arealene av de enkelte målefeltene er: Hessdalen Grube 2,1 km2, Storvoll Grube 2,1 km2, Rogn-gruben 0,4 km2, From-gruben o,5 km2 og Harsjø Grube Vest 1,8 km2. Det ble utført el.magn. kond. målinger (Turam). Ved de betydeligste av de gamle gruber: Hessdalen Grube, Storvoll Grube og Harsjø Grube Vest har målingene vist at det opptrer tildels utstrakte, sterkt ledende soner som fortjener nøyere undersøkelser. Ved Rogn-gruben og Frogn-gruben er indikasjonsbildet vesentlig anderledes. Her ble det ikke observert indikasjoner på sammenhengende soner av større feltutstrekning, og indikasjonene på selve forekomstene er svake. Bortsett fra Harsjø Grube Vest er alle de undersøkte gruber beskrevet av G. Aasgård i NGU's publikasjon nr. 129 "Gruber og Skjerp i kisdraget Øvre Gauldal - Tydal. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
ST0208.01 | Løsblokk |
|
|||
ST0208.02 | Fastfjell |
|
|||
ST0208.03 | Løsblokk |
|
|||
ST0208.04 | Fastfjell |
|
|||
ST0208.05 | Tipprøve |
|
|||
ST0208.06 | Tipprøve |
|
|||
ST0208.07 | Tipprøve |
|
Navn på lokalitet : Grunnstollen |
(Objekt Id : 1644,017,01,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Sør-Trøndelag (16) | Kommune : | Holtålen (1644) |
Kart 1:50000: | Haltdalen (1620-1) | Kart 1:250000: | Røros |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 11.1769260 | Breddegrad: | 62.7891080 |
EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 611046 m. | Y-koord: | 6963969 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu Zn |
Produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Prod. metode: | Dag- og underjordsdrift | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
JS-G1910 | Tipprøve |
|
||||
JS-G1911 | Tipprøve |
|
||||
JS-G1912 | Tipprøve |
|
||||
JS-G1913 | Tipprøve |
|
||||
JS-G1914 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1644 - 017 Hesjedalen |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
JS-G1910 | Tipprøve | 9940 | 24200 | 1245 | 546 | 65 | 8.0 | 30.0 |
JS-G1911 | Tipprøve | 2100 | 8750 | 683 | 104 | 45 | 5.4 | 8.0 |
JS-G1912 | Tipprøve | 18450 | 40300 | 2400 | 577 | 16 | 18.9 | 90.0 |
JS-G1913 | Tipprøve | 25100 | 35400 | 1965 | 613 | 28 | 19.5 | 93.0 |
JS-G1914 | Tipprøve | 5100 | 20300 | 1375 | 112 | 254 | 12.6 | 18.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
JS-G1910 | -5.0 | 3.0 | 79 | 65.5 | 40 | 19.15 | 4 | 1 | 32 |
JS-G1911 | -5.0 | 3.0 | 62 | 23.6 | -10 | 10.50 | 11 | 0 | 17 |
JS-G1912 | -5.0 | -1.0 | 121 | 97.0 | 40 | 20.90 | 6 | 1 | 67 |
JS-G1913 | -5.0 | -1.0 | 110 | 84.7 | 30 | 20.80 | 6 | 1 | 62 |
JS-G1914 | -5.0 | 7.0 | 4 | 48.4 | 40 | 16.40 | 4 | 0 | 39 |
------------------ |
Prøvenr. | Se* | Ga* | Ge* | In* | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% |
JS-G1910 | 108.00 | 8.12 | 0.61 | 3.08 | 10.00 | 29 | 15 | 591 | 33.10 |
JS-G1911 | 35.00 | 6.51 | 0.36 | 1.38 | 10.00 | 24 | 9 | 712 | 22.40 |
JS-G1912 | 128.00 | 7.86 | 0.61 | 4.08 | 10.00 | 23 | 13 | 374 | 32.40 |
JS-G1913 | 153.00 | 7.54 | 0.42 | 3.56 | 10.00 | 20 | 9 | 444 | 36.00 |
JS-G1914 | 42.00 | 6.30 | 0.50 | 1.57 | 10.00 | 32 | 14 | 606 | 33.40 |
------------------ |
Prøvenr. | Th* | U* | W* | Rb* | Sr* | Y* | Zr* | Nb* | Ta* |
JS-G1910 | 1.34 | 0.90 | 0 | 8.4 | 19.0 | 8.4 | 10 | 0.50 | 0.05 |
JS-G1911 | 0.47 | 0.30 | 0 | 0.8 | 17.5 | 3.4 | 3 | 0.10 | -0.05 |
JS-G1912 | 0.61 | 0.40 | 0 | 7.7 | 6.6 | 4.3 | 7 | 0.90 | 0.06 |
JS-G1913 | 0.54 | 0.50 | 0 | 3.5 | 6.0 | 3.8 | 8 | 0.80 | 0.06 |
JS-G1914 | 1.26 | 0.80 | 0 | 7.6 | 26.4 | 5.7 | 8 | 0.30 | -0.05 |
------------------ |
Prøvenr. | Cs* | La* | Ce* | Li* | Be* | Na* | Mg* | Al* | P* |
JS-G1910 | 0.40 | 4.20 | 9.21 | 6 | 0 | 0 | 1 | 1 | 160 |
JS-G1911 | -0.05 | 2.60 | 4.67 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 130 |
JS-G1912 | 0.32 | 1.70 | 4.14 | 6 | 0 | 0 | 1 | 1 | 80 |
JS-G1913 | 0.23 | 1.70 | 3.81 | 7 | 0 | 0 | 1 | 1 | 80 |
JS-G1914 | 0.20 | 3.50 | 7.93 | 2 | 1 | 0 | 0 | 1 | 140 |
------------------ |
Prøvenr. | K * | Ca* | Sc* | Ti* | Te* | Hf* | Re* | Tl* | |
JS-G1910 | 0 | 1 | 2.90 | 0 | 2.09 | 0.30 | 6 | 2 | |
JS-G1911 | 0 | 1 | 1.00 | 0 | 0.55 | 0.10 | 5 | 0 | |
JS-G1912 | 0 | 1 | 2.50 | 0 | 2.98 | 0.20 | 6 | 4 | |
JS-G1913 | 0 | 1 | 2.00 | 0 | 2.45 | 0.20 | 5 | 2 | |
JS-G1914 | 0 | 1 | 2.60 | 0 | 1.31 | 0.20 | 14 | 1 |
Faktaarket ble generert 28.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |