English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1502 - 001
	(Sist oppdatert 09.feb.2005)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Ikke vurdert , (Stadfestet 25.feb.2003 av Leif Furuhaug)

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Paleoproterosoikum
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Ti-forekomst type(r)

	Hovedtype:	Magmatisk	Ilm/Mt-forhold:
	Subtype:	Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon	%TiO(Malm):
	Titan provins:	Møre	%P2O5(Malm):
	Vertsbergart:		%MgO(Ilm):
	Hoved Ti mineral:	Ilmenitt	%V2O3(Mt):
			ppm U (Rutil):

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Paleoproterosoikum

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

H.P. Geis (1967): Vest for gården Vågseter er det en bukt som er ca. 1 km bred. Mineraliseringen opptrer på begge sider av denne bukten. Lengst i vest finnes det en like ved gården Nesjestrand. Det ble her funnet en nordlig og en sydlig sone med 40 m mellomrom. I den nordlige sonen er det en blotning i vest ved strandkanten. Bredden er 5 m, lengde 17 m og fall 71° mot nord. En prøve hadde følgende sammensetning: Råmalm: 27.7 % Fe, 4.0 % TiO2, 0.70% S. Påsetning 1:4.48. 70 m øst opptrer det en blotning til hvor utgående er 2,4 m bred, lengden ca. 15 m, fall 71° nord. En prøve viste påsetning 1:9.52. En prøve viste påsetning 1:9.52. De magnetiske målinger tyder på at det ikke er sammenheng mellom blotningene. Den sydlige malmsonen er synlig over 70 m lengde med en bredde på 4 m, fall 40° nord. En prøve ga følgende resultat: Råmalm: 32.7 % Fe, 5.1 % TiO2, 0.9 % S. Påsetning 1:2.84 (>200 mesh). I malmens forlengelse er det over 25 m lengde 3 gamle synker som ikke synes å være særlig dype. Den samme malmsonen ble ved hjelp av magnetometermålinger fulgt østover over 2200 m lengde frem til den ovennevnte bukt. Det viste seg herved at det foreligger en anomali en anomali på ca. 2000 gamma som er mer eller mindre sammenhengende. Inne i denne opptrer det mindre områder med anomalier >5000 gamma. I den østlige delen er anomalien mer oppdelt, og på 1000 gamma. Årsaken til anomaliene kan man ikke si noe om da anomalisonen er mer eller mindre sterkt overdekket, og det finnes bare meget få blotninger, derav ingen malm. Sonen fortsetter østenfor den ovennevnte bukt på et nes vestenfor gården Vågseter. Herfra og østenfor er den fulgt over en strøklengde på vel 500 m. Malmen er bare helt i vest blottlagt i hele sin bredde på ca. 8 m. Lenger østover er den bare delvis blottlagt, og her kunne det sees bredder opptil 3.5 m. De magnetiske målinger viste en ganske kraftig anomalisone over den samme lengden. Antar man en midlere mektighet på 5 m, får man et malmareal på 2500 m2. I sonens forlengelse østover er det funnet en del svake magnetiske anomalier over en lengde på 600 m. Med prøver uttatt av direktør Øverlie i 1956 ble det gjort en del oppredningsforsøk. Prøvene skriver seg antageligvis fra den gamle synken. Ved nedknusing til alt. >70 mesh ble det laget ved hjelp av håndmagnet et konsentrat 69.0 % Fe. Ved flotasjon, nedknusing til 97 % >200 mesh og separasjon med håndmagnet ble det fremstilt en slig med: 71.4 % Fe, 0.50 % SiO2, Ca 0.005 % P, 0.020 % S. Ingeniør Asak fremstilte et konsentrat med: 68.7 % Fe, 0.58 % V, 0.40 % TiO2, <0.020 % P, 0.088 % S, 0.011 % Cu, 0.0125 % Ni (nedknust til 99 % >100 mesh). Gjennomsnittspåsetningen av 9 prøver uttatt på forskjellige steder innen forekomsten var 1:4,44.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Geis, H.P. , 1968

	Norges jern-titanforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider

	Abstrakt:
	Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

Hovland, R. , 1967

	Notat om Vågseter malmforekomst i Romsdal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4379

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver forekomstens beliggenhet, undersøkelser,malm og geologi, samt skisse over magnetiske målinger.

Stadheim, J. F.

	Rapport over Vågseternes.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 972;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten omhandler beliggenhet og adkomst, eiendomsforhold, geologiske forhold og malmens forløp. Rapporten konkluderer med at forekomsten er av stor utstrekning men for fattig til å utnyttes som jernmalm.

Stadheim, J. F. , 1928

	Rapport over Vågseternes (ligger på Nesjestranda)

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2623;1 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver beliggenhet, malmsoner og geologi. Rapporten er meget kort og forekomsten ilustreres med en skisse.

---

Faktaarket ble generert 25.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse