English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1543 - 002
	(Sist oppdatert 27.mai.2025)

Betydning

Offentlig:

Regional Importance (reg. 02.06.2015)

Economical:

Kan være viktig , (Confirmed 02.jun.2015 by Are Korneliussen)

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Ortomagmatisk	Form:
	Main texture:		Min. distribution:	Semi-massiv

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Ti-deposit type(s)

	Main type:	Magmatic	Ilm/Mt-ratio:
	Sub type:	Mt +/- Ilm +/- Ap in mafic intrusion	%TiO(Ore):	3 - 6
	Titanium province:	Møre	%P2O5(Ore):
	Host rock:		%MgO(Ilm):	<1
	Main Ti mineral:	Ilmenite	%V2O3(Mt):	> 0.8
			ppm U (Rutile):

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

	Province:	Caledonian Basement Province
	Geotec.unit:	Western Gneiss Region
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Amphibole	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Titanomagnetite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Ilmenite	Subordinate mineral (1-10%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Følgende informasjon er basert på Geis (1968): Heindalsfeltets sentrum ligger ca. 9 km sydvest for Rødsand Gruver. Av Heindalselven blir forekomsten delt i to. Vestfeltet inneholder etter de siste beregninger ca. 900.000 tonn malm med en påsetning i størrelsesorden 1:3.5. I østfeltet har vi hittil sannsynliggjort en malmmengde på 4.8 millioner tonn over en akselengde av synklinalen på 815 m. Dette tilsvarer 5870 tonn malm pr. meter akselengde. Påsetningen ligger her mellom 1:3.5 og 1:4.0. Videre er det funnet malm i et hull 900 m øst for det siste oppborede profil. Magnetiske målinger kan tyde på at malmen strekker seg ytterligere 1 km østover. Utover de førnevnte 900.000 tonn har en følgelig 4.8 millioner tonn mulig malm i tillegg, totalt 5.7 millioner tonn. Med 29 prøver fra borkjerner og fra dagen ble det gjort oppredningsforsøk. Jern- og vanadiumgehalten i en slig separert ved +200 mesh ble bestemt. Gjennomsnittet av de 29 prøver ble 69 % Fe, 0.54 % V. Forekomsten er isolert sett altfor liten til å kunne gi grunnlag for gruvedrift alene, men må sees i sammenheng med andre tilsvarende forekomster i regionen. Det samlede ressursgrunnlaget er i så fall betydelig (se Sanetra 1985). Mineralkonsentrater av vanadium- og titanholdig magnetitt er vissnok ikke internasjonal handelsvare i dagens situasjon (2015). Verdikomponentene er primært jern og vanadium som må utvinnes igjennom en smelteprosess som produserer de to produktene jern og ferrovanadium; hvorvidt titankomponenten kan utvinnes til et salgbart produkt er uvisst. I praksis må en eventuell gruvedrift være koblet opp mot et smelteverk tilsvarende det som Elkem hadde den gangen Rødsand gruver var i drift. Det samlede ressursgrunnlaget for denne type forekomster i regionen Sjøholt-Rødsand er imidlertid betydelig fordelt på en rekke forekomster (se Sanetra 1985). En teoretisk mulighet er at det i framtiden bygges et gunstig plassert prosesseringsanlegg/smelteverk for denne type malm, for eksempel i kombinasjon med bruk av naturgass, og basert på råvarer fra forekomster i regionen så vel som fra andre steder. Dette scenarioet burde vært videreutviklet. Heindalen er i et slikt perspektiv en potensielt interessant mineralressurs, og er slik situasjonen er i dag av regional interesse.

Beliggenhet

Punkt flyttet fra EU89-UTM Zone 32 448218 6962542 til EU89-UTM Zone 32 448532 6962102 basert på georeferering av kart fra Foslie (1925) og K. Saalmann.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing 2,5x" Photo no. 2 showing 10x" Photo no. 3 showing 100x"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Geis, H.P. , 1968

	Norges jern-titanforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 pages

	Abstract:
	Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

Hagen, O. N. , 1903

	Rapport over Jernforekomst ved Hovigelven.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1399;2 pages

	Abstract:
	Rapporten fra befaring. Resultat: at intet kan uttales om drivverdighet. Magnetiske undersøkelser anbefales, og prøvetaking av skikkelige gjennomsnittprøver.

Foslie, Steinar , 1935

	Heimdalen grube. Geologisk profilskisse 1:2 500.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 469

Foslie, Steinar , 1935

	Heimdalen grube. Geologisk kart 1:1 500.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 470

Sanetra, Stephen , 1985

	The Rødsand Fe-Ti-V deposits, Møre, Western Norway

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.402;39-49 pages

Abstract:

Rødsand Gruber, situated west of Sunndalsfjord, West Norway, has been an important supplier of Fe-Ti-V ore for more than 80 years. Eight major orebodies, intimately associated with strongly folded amphibolites, produced some 15 Mt of crude ore yielding 25-30% magnetite, 3.5-4% ilmenite and 0.15-0.20% V. The amphibolites and their host rocks belong to the Raudsand group, mainly comprising quartz dioritic, grandioritic and granitic gneisses. Rh/Sr isochrons indicate an age of about 1700 Ma for the gneisses. The Rødsand deposits in its present form developed during deformation and metamorphism. High An-contents of plagioclases, the existence of relict pyroxenes and the sulphide paragenesis indicate that the deposit is a product of the fractional crystallization of a basic magma.

---

Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse