English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1424 - 012 | |||||
(Sist oppdatert 23.apr.2024) |
Navn på forekomstområde : Abøle |
(Objekt Id : 1424,012,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Sogn og Fjordane (14) | Kommune : | Årdal (1424) |
Kart 1:50000: | Hurrungane (1517-4) | Kart 1:250000: | Årdal |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 7.7559010 | Breddegrad: | 61.3319120 |
EU89-UTM Zone 32 |
X-koord: | 433417 m. | Y-koord: | 6800392 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Prod. metode: | Produksjon: | |||
Prod. status: | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 23.sep.2001 av Are Korneliussen) |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Ukjent | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtextur: | Min. fordeling: | Uregelmessig |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Jotundekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Malmmineral | Bornitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberglans | Hovedmineral (>10%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Abøle gruve ligger 750 m.o.h. på vestsiden av Fardalen rett ovenfor gården Abøle 2 km NNV for Blåbergets gruver. Bergartene i området er mangerit, amfibolitt, granatamfibolitt og spredte ganger av granodioritt. I tillegg forekommer det ved gruva hornblendittiske linser og soner (cm-dm mektigheter) i amfibolitt. Malmen består av disseminasjon og små sprekkefyllinger av bornitt, kopperglans og kopperkis i hornblenditt og amfibolitt. Amfibolittsonen er ved gruva 4-5 m mektig og inneholder uregelmessige hornblendittiske linser/bånd i cm- til dm-mektigheter. Kopperinnholder er gjennomgående lavt; diverse prøver fra "malmsonen" har et gjennomsnittsinnhold på 0.12% Cu, og en prøve fra en liten røsk ved siden av gruva inneholder 0.54% Cu. Forekomsten har ingen økonomisk interesse. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Korneliussen, Are; Staw, Jomar , 1977 |
Årdalsområdets kopperforekomster. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/9D;27 sider |
Abstrakt: | |
Denne rapport omhandler den malmgeologiske del av en undersøkelse av malmforekomster i Årdalsområdet. Det presenteres en oversikt over de kjente forekomster, resultater av prøvetaking og analyser, og for enkelte av forekomstene en estimering av forekomststørrelse og gjennomsnittlig koppergehalt. Undersøkelsen gir for de fleste av forekomstene ikke grunnlag for videre optimisme. For en forekomst (Prins Fredrik) er kunnskapsnivået utilstrekkelig for en endelig vurdering. For informasjon om de regionalgeologiske, geokjemiske og geofysiske undersøkelser henvises til rapportene 1560/9A, B og C (Lutro 1977, Krog 1977, Eidsvig 1977). |
Eidsvig, Per , 1978 |
Ip- og magnetiske målinger. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/9C;12 sider |
Abstrakt: | |
Undersøkelsen er en del av en integrert geologisk, geokjemisk og geofysisk undersøkelse av kjente kobbermineraliseringer i /ved Fardalen, Årdal. Det ble utført målinger av IP, ledningsevne, SP og magnetisk vertikalfelt. Målingene ble utført i tidsrommet 25.7 - 19.8 1977. Målingene nord for Blåberget gruve ble sterkt påvirket av jernoksydholdige bergarter, og resultatene er der lite konklusive. Det er imidlertid ingen tegn på økonomisk interessant mineralisering. Ved Abøle gruve synes de fremkomne anomalier å skyldes kobbermineralisering, men anomaliene har for liten utstrekning til at sonen synes økonomisk interessant. Sonen fortsetter imidlertid ut av måleområdet i begge ender. Ved Åsete gruve er det ingen økonomisk mineralisering. Ved Prins Fredriks gruve er det interessante anomalier både fra grunne og dype lag. Dersom disse anomaliene skyldes kobbermineralisering, kan de være av økonomisk interesse, og anomaliene bør følges opp med røsking på nærmere angitte steder. For de øvrige undersøkelser vises til NGU rapport 1560/9A, B og D. |
Faktaarket ble generert 18.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |