English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1221 - 007
	(Sist oppdatert 14.mar.2024)

Betydning

Offentlig:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Lite viktig , (Confirmed 28.jun.2001 by Tor Grenne)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	S	23 %
	ZN	0,28 %

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1865 - 1904	Regular production
	1906 - 1968	Regular production	Company/Institution :A/S Stordø Kisgruber

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:	Silurian
	Dating:		Method:
	Genesis:	Vulkeks	Form:	Lag
	Main texture:	Båndet	Min. distribution:	Massiv

Main grain size:

Finkornet (<1 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	40 / 70	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

Silurian

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Hardangerfjord Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Langevåg

Formation:

Sagvåg

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Graphite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Titanite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Pyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Wall rock	Svartberg	Sedimentary Original rock :Exhalite
			Metamorphic facies :Greenschist
	Wall rock	Jaspis	Sedimentary Original rock :Jasper
			Metamorphic facies :Greenschist
	Wall rock	Metasandstein	Sedimentary Original rock :Greywacke
			Metamorphic facies :Greenschist
	Wall rock	Fyllitt	Sedimentary Original rock :Argillaceous sediment
			Metamorphic facies :Greenschist
	Wall rock	Grønnskifer	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Greenschist

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Wall rock	Primary layering	Strike/Dip :40 / 70	Syn-mineralisation

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Driften ved Stordø gruver ble påbegynt i 1865. Frem til gruva ble nedlagt i 1968 var den i sammenhengende drift på en eller flere av malmkroppene i området, med unntak av en driftsstans i 1904-1905. Totalt er det tatt ut ca. 9 millioner tonn malm. Forekomsten består av flere lag- eller linseformede malmkropper, hvorav de viktigste er Høgåsen, Sagdalen og Bjørnevad. Disse ligger parallelt innenfor et belt av ca. 140 m bredde, med strøkretning omkring NNØ. Fallet er stort sett steilt (70-80 grader) mot ØSØ. I tillegg er drevet på forekomstene Nyseter, som ligger 1-2 km SSØ for hovedforekomsten men i samme belte, samt Rostnes som ligger 1/2 km SØ for hovedforekomstene i et annet belte. Gruva er drevet fra en grunnstoll som skjærer malmsonen ca. 55 m under utgående, og en loddsjakt som i 1957 var drevet til 507 m under grunnstollen. Råmalmen holdt omkring 23% S og svært lave gehalter av basemetaller eller andre nyttbare bestanddeler. Hovedmineralene var pyritt med mindre mengder magnetkis. I den første driftsperioden ble det bare produsert stykkmalm av den rikeste pyrittmalmen, men den fattige mineraliseringen måtte kastes. Kisen ble anriket til et konsentrat med 39,5% S. Fra 1911 ble kisen anriket ved vasking og i senere tid også ved flotasjon. Malmkroppen varierer i tykkelse fra 5 til opp mot 50 m, og ligger konkordant i de omgivende sedimentære bergartene. Selve malmen er ofte båndet, med mellomlag av såkalt "svartberg" som består i hovedsak av en mørk finkornig blanding av magnetit og stilpnomelan. I tillegg finnes mellomlag av grønn og rød chert (jaspis), som ofte er finbåndet. Selve kislagene inneholder ifølge Foslie (1926) to hovedtyper malm. "Svart-kisen" er en mørk grå, svært finkornig bituminøs malm med ca. 2% organisk karbon. Den er båndet og oftest sterkt foldet. "Blank-kisen" er også svært finkornig men er helt massiv og uten bånding. Den er ofte uregelmessig fordelt i svartberget. Mikroteksturene domineres av framboidale sammenvoksninger av pyritt og kvarts. Foslie (1926) oppgir at typisk svart-kis inneholder ca. 39,8% S og 13,2% SiO2, mens blank-kisen inneholder 46,9% S og 3,4% SiO2. Gjennomsnittlig eksport-kis holdt ca. 40,0% S, 32,9% Fe (sulfidbundet), 0,28% Zn, 0,071% As, 0,061% P, 0,55% C og 0,45% CO2, mens Cu, Se, Mn og Ba var "null". Nye analyser (9 prøver) viser maksimumsgehalter på 0,11% Cu og 0,3 ppm Au. Malmen tilhører Langevåggruppen (Mundheimgruppen på kartblad Fitjar 1:50000), som er antatt å være av tidligsilurisk alder. De nederste deler av Langevåggruppen består av subaeriske kalkalkaline vulkanitter overlagret av submarine vulkaniklastiske breksjer, tuffer og chert. Malmen ligger i den øvre delen av gruppen, som består av turbiditter (grønn fyllitt og sandstein), lagdelt radiolarisk chert, og grunt-marine metabasalter av tholeiittisk til svakt alkalin karakter.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Storsynken" Photo no. 2 showing Storsynken" Photo no. 3 showing Plakat ved Storsynken" Photo no. 4 showing Plakat ved gruveanlegget"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Foslie, Steinar , 1926

	Norges svovelkisforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.127;122 pages

Abstract:

This paper was written in English for the XIV International Geological Congress, Madrid 1926, as a part of its monograph on the Pyrite Resources of the World. The present Norwegian edition has nearly the same content. However, the geological review is a little more extensive, the production statistics have been carried a year forward, to the end of 1925, and some more illustrations are given. The English reader is referred to monograph of the Congress, as only a short statement of the contents is given here. On page 7-13 will be found a short account of the relation of pyrite deposits to the Caledonian mountain chain in Norway. The author maintains, that the main part of its intrusives, and with them the pyrite deposits, belong to the first period of folding processes of the Norwegian mountain chain, probably of Lower Ordovician age. On page 13-18, the characteristic features of the Norwegian pyrite deposits are described, and a summary of the recent views concerning their geology is given. According to these, a small group of pyrite deposits are bio-chemical sediments between basaltic, submarine lava beds, the greatest part of them are magmatic differentiates from gabbroidal intrusives, and a last group are hydromagmatic or hydrothermal deposits.

Munster, C.A. , 1911

	Stordø kisfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1461;18 pages

Abstract:

Rapporten beskriver geologi, de forskjellige malmtyper, gir kjemiske analyser og drøfter malmkvalitet. Grubene ligger i fyllitt, og selve malmen som er svovelkis (uhyre lite magnetkis) forekommer i ganger av såkalt svartfjell. Dette deles igjen inn i flintfjell og egentlig svartfjell (man får inntrykk av at det er chert). Analyser viser ca. 90% Si02 og det er bitiminøst. Selve malmen inneholder 40 % S, ca 40 % Fe og ca. 4 % C. Forsøk viser at karbonet har lite å si for malmkvaliteten. Det er svært lite Cu og andre forventede metaller i malmen.

Egge, A.; Munster, C.A. , 1909

	Rapport over kisforekomstene ved Guldberg, Lilleguldberg og Lerbanken ved Lervik, Stordø i Søndhordaland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2087;7 pages

Abstract:

Rapporten består av 5-6 rapporter, brev og analyser fra Guldberg. Det framgår at det er mange skjerp i området og fordi det under drift på ett av dem (Guldberg) ble funnet en kobbermalm med dimensjoner 34x12x8m. Denne malm mistet man så (forkastning?) og man håper å finne fortsettelsen. Malmen var rik: 4% Cu, 41 % S men det blir uansett snakk om små tonnasjer. Det er foretatt en slags (EM?) måling uten å finne mer malm. Et par nye gjennomsnittsanalyser fra Guldberg og Dokken (et nærliggende skjerp) ga gehalter på 2,8 og 2,2% Cu.

Munster, C.A. , 1906

	Rapport over Stordø svovelkisforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3685;74 pages

Abstract:

Rapporten gir en meget god oversikt over forholdene ved gruvene fram til 1906, samt detaljerte planer for driften i årene etterpå. Både tidligere eierforhold og produksjon gjennomgås nøye. Deretter kommer to kapitler om geologi og malm som er det samme som rapport nr. 1431 (s.d.), samt detaljert beskrivelse av de enkelte forekomster. Siste halvdel av rapporten går med til planene for framtidig drift. Malmen er altså svovelkis om inneholder ca. 2,2% bitumen. Eksportmalm har ca. 40% S. Produksjonen var beregnet til 70 000 t. pr. år.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Bergverkenes Landssammenslutning gjennom 50 år, 1907-1957

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HO0065.01	Bedrock	Sampler :Wulff, P./...Stored :Løkken Kommentar :Ekstremt fink. py-malm med årer. No. of registrated element analyses = 1
	HO0065.02	Bedrock	Sampler :Wulff, P./...Stored :Løkken Kommentar :Ekstremt fink. py-malm med årer. No. of registrated element analyses = 1
	HO0065.03	Bedrock	Sampler :Wulff, P./...Stored :Løkken Kommentar :Ekstremt fink. py-malm med "durchbewegung", med årer. No. of registrated element analyses = 1
	HO0065.04	Bedrock	Sampler :Wulff, P./...Stored :Løkken Kommentar :Ekstremt fink. py-malm med årer. No. of registrated element analyses = 1
	HO0065.05	Bedrock	Sampler :Wulff, P./...Stored :Løkken Kommentar :Skifer med 30 % mm- til cm-tykke py-lag, "sheared" lagparallelt, enkelte kvartsslirer. No. of registrated element analyses = 1
	HO0065.06	Bedrock	Sampler :Wulff, P./...Stored :Løkken Kommentar :Ekstremt fink. py-malm, med avlange, parallelt orienterte py-aggregater. No. of registrated element analyses = 1
	HO0065.07	Bedrock	Sampler :Wulff, P./...Stored :Løkken Kommentar :Ekstremt fink. py-malm, med noen årer. No. of registrated element analyses = 1
	HO0065.08	Bedrock	Sampler :Wulff, P./...Stored :Løkken Kommentar :Ekstremt fink. py-malm med ca. 5 % po. No. of registrated element analyses = 1
	HO0065.09	Bedrock	Sampler :Wulff, P./...Stored :Løkken Kommentar :Ekstremt fink. py-malm med avlange, parallelt orienterte py-aggregater. Mer "sheared" enn 06. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 1221 - 007 Stordø

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
HO0065.01	Bedrock	1109	402	371	118	341	.8	284.0
HO0065.02	Bedrock	524	378	203	15	142	1.2	160.0
HO0065.03	Bedrock	676	399	78	13	103	.3	27.0
HO0065.04	Bedrock	225	385	40	-1	74	.3	22.0
HO0065.05	Bedrock	155	303	25	4	41	1.4	7.0
HO0065.06	Bedrock	586	648	130	30	129	-.3	25.0
HO0065.07	Bedrock	208	320	62	4	81	.4	26.0
HO0065.08	Bedrock	350	525	152	31	130	-.3	39.0
HO0065.09	Bedrock	274	291	76	9	110	.3	32.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
HO0065.01	9.0	6.0	-5.0	1412	2.3	7	22.00	10	20
HO0065.02	7.0	-3.0	-5.0	1027	2.2	4	9.00	16	9
HO0065.03	-3.0	3.0	-5.0	470	2.8	8	13.00	-2	10
HO0065.04	-3.0	3.0	-5.0	571	2.1	6	5.00	7	5
HO0065.05	3.0	-3.0	-5.0	430	2.1	9	10.00	-2	4
HO0065.06	-3.0	11.0	-5.0	729	3.9	3	24.00	5	16
HO0065.07	-3.0	-3.0	-5.0	684	2.1	2	4.00	12	5
HO0065.08	-3.0	7.0	-5.0	744	3.8	3	18.00	9	14
HO0065.09	-3.0	3.0	-5.0	843	2.7	4	9.00	10	3

------------------

Sample No.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
HO0065.01	34.14	56	7	2368	47.83	2.00	-5.00	-2	8.0
HO0065.02	34.39	64	14	8845	31.18	2.00	8.00	-2	19.0
HO0065.03	27.63	75	18	7677	33.03	2.00	-5.00	-2	26.0
HO0065.04	35.21	57	8	6143	27.73	-2.00	-5.00	-2	9.0
HO0065.05	11.19	107	42	17594	24.71	5.00	-5.00	-2	50.0
HO0065.06	33.72	79	7	801	47.11	-2.00	-5.00	-2	6.0
HO0065.07	40.75	49	6	1047	27.83	-2.00	-5.00	-2	1.0
HO0065.08	34.70	77	7	806	44.11	-2.00	12.00	-2	4.0
HO0065.09	33.89	64	10	4006	26.39	-2.00	-5.00	-2	6.0

------------------

Sample No.	La*	B*
HO0065.01	1.00	-3
HO0065.02	4.00	3
HO0065.03	5.00	-3
HO0065.04	2.00	-3
HO0065.05	12.00	-3
HO0065.06	2.00	13
HO0065.07	-1.00	12
HO0065.08	1.00	11
HO0065.09	1.00	10

---

Faktaarket ble generert 19.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse