Faktarka for Forekomstområde 1101

					English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1101 - 004
	(Sist oppdatert 12.des.2005)

Navn på forekomstområde : Pramstø

(Objekt Id : 1101,004,00,00)

Lokalisering

Fylke :

Rogaland (11)

Kommune :

Eigersund (1101)

Kart 1:50000:

Egersund (1211-1)

Kart 1:250000:

Mandal

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

6.1644770

Breddegrad:

58.4045310

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

334319 m.

Y-koord:

6477242 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Subtype:	Jern-titan
			Element(er):	Fe Ti

Produksjon

Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
Prod. metode:	Underjordsdrift	Produksjon:
Prod. status:		Tippvolum:

Betydning

Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 12.des.2005 av Are Korneliussen)

Operasjoner

Fra - Til Aktivitet Kommentar

1861 - 1865 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Moss Jernverk

1872 - 1875 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Moss Jernverk

Mineralisering

Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum

Datering: Metode:

Genese: Ortomagmatisk Form:

Hovedtextur: Strukturløs Min. fordeling: Massiv

Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Ti-forekomst type(r)

Hovedtype: Magmatisk Ilm/Mt-forhold:

Subtype: Ilm +/- Mt +/- Ap i mafisk intrusjon %TiO(Malm):

Titan provins: Rogalands anothositt provins %P2O5(Malm):

Vertsbergart: Anortositt %MgO(Ilm):

Hoved Ti mineral: Ilmenitt %V2O3(Mt):

ppm U (Rutil):

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum

Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: EGERSUNDKOMPLEKS Formasjon:

Mineralogi

Relasjon Mineral Mengde

Malmmineral Ilmenitt Hovedmineral (>10%)

Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

Relasjon Bergart Opprinnelse

Ukjent Anortositt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Områdebergart er en massiv og middelkornig anorthositt. I denne opptrer større og mindre linser av kompakt ilmenitt-malm samt korn og aggregater fordelt i anorthositt. Drift: Driftene er satt på i de to største linsene, 1. Dagstrosse 25 m lang, ca.10 m bred og middels dybde ca.1.5 m. 2. Dagstrosse 5 m lang, ca. 5 m bred og middels dybde ca.1.0 m. Begge strossene ligger ca.100 m vest for Spjotevatn, det aller meste av uttatt malm er fraktet vekk.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Gaertner , 1940

Bericht uber die Titanerz-felder Kydlandkoldal bei Egersund.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 814;8 sider

Abstrakt:

Titan-jernmineraliseringen opptrer som et praktisk talt ubrutt tog og malmen kan deles i tre typer: 1. Ren titan-jernmalm med stor mektighet. 2. Titan-jernmalm i mer eller mindre tette striper. 3. Impregnasjon i labrador-noritt med alle overganger mellom ren malm og labradoritt. Tallrike analyser viser 30-45 % Ti02 og 33-44 % Fe. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av de enkelte malmfeltene.

Oppenheim, E. , 1929

Ilmenit-Vorkommen bei Koldal-kyland.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 813;8 sider

Abstrakt:

Etter befaring har det blitt klart at det her foreligger betydelige forekomster av høyverdig malm som kan avbygges i dagbrudd, oppredes og leveres ved kai med små omkostninger. Mineraliseringen er genetisk knyttet til utholdene olivin-diabasganger i et stort norittfelt.

Tidemand, W. G. , 1929

Titanjernfeltet ved Egersund.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 812;4 sider

Abstrakt:

Forekomstene forekommer i en lengde av 4-5 km langs den store diabas, "St Olavs gang" i et norittfelt og kan deles slik: 1. Koldal-Kylandsfeltet som omfatter den sentrale delen av diabasganen og er stort sett sammenhengende. Mineraliseringen forekommer som en ensartet, tett, delvis finkornet, delvis krytallinsk jern-titan-malm med opptil 50 % Ti02. 2. Den vest- østlige delen av diabasgangen hvor mineraliseringen opptrer i linseformede partier. På en rekke steder er det utført gruvearbeider, men fortsatt gjenstår store malmpartier. Rapporten inneholder flere skisse.

Poulsen, A.O. , 1941

Ad. titanjernmalmforekomstene ved Egersund.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 8;2 sider

Abstrakt:

Rapporten er et brevkopi og gir en summarisk oversikt over forekomstene. Det blir fremhevet at malmen er dannet ved magmatiske utsonderinger i gabbroide bergarter og trengt inn på sprekker og hulrum. Impregnasjonsmalm forekommer ikke. Skeidet malm kan påregnes å inneholde 37 - 38 % Fe og ca 40 % Ti02.

Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
1861 - 1865	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Moss Jernverk
1872 - 1875	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Moss Jernverk

Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
Datering:		Metode:
Genese:	Ortomagmatisk	Form:
Hovedtextur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Massiv

Hovedtype:	Magmatisk	Ilm/Mt-forhold:
Subtype:	Ilm +/- Mt +/- Ap i mafisk intrusjon	%TiO(Malm):
Titan provins:	Rogalands anothositt provins	%P2O5(Malm):
Vertsbergart:	Anortositt	%MgO(Ilm):
Hoved Ti mineral:	Ilmenitt	%V2O3(Mt):
		ppm U (Rutil):

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Relasjon	Mineral	Mengde
Malmmineral	Ilmenitt	Hovedmineral (>10%)
Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)

	Abstrakt:
	Titan-jernmineraliseringen opptrer som et praktisk talt ubrutt tog og malmen kan deles i tre typer: 1. Ren titan-jernmalm med stor mektighet. 2. Titan-jernmalm i mer eller mindre tette striper. 3. Impregnasjon i labrador-noritt med alle overganger mellom ren malm og labradoritt. Tallrike analyser viser 30-45 % Ti02 og 33-44 % Fe. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av de enkelte malmfeltene.

	Abstrakt:
	Etter befaring har det blitt klart at det her foreligger betydelige forekomster av høyverdig malm som kan avbygges i dagbrudd, oppredes og leveres ved kai med små omkostninger. Mineraliseringen er genetisk knyttet til utholdene olivin-diabasganger i et stort norittfelt.

	Abstrakt:
	Rapporten er et brevkopi og gir en summarisk oversikt over forekomstene. Det blir fremhevet at malmen er dannet ved magmatiske utsonderinger i gabbroide bergarter og trengt inn på sprekker og hulrum. Impregnasjonsmalm forekommer ikke. Skeidet malm kan påregnes å inneholde 37 - 38 % Fe og ca 40 % Ti02.