|
Gruveområdet nås lettest ved å følge stien fra enden av bilveien ved Brekkene/Vardeheilia til innerste Breidkvam seter ved Hellandsbygdskardet, en strekning på ca. 3km. Det er også mulig å følge stien opp lia fra sørenden av Storlivatnet, en strekning på 2,5km. Mange av gruvetippene ses i bjørkelia mot Ø og ØSØ når man står på setervollen, den nordvestligste ligger på motsatt side av bekkedalen vel 100m fra seterhuset. Gruveområdet har en utstrekning på ca. 25m x 450m med lengste akse i NV-SØ retning. På 6 ulike steder er det tilsammen anlagt 4 synker, 3 skjæringer og et stollpåhugg. Alle synkene er gjenmurt og dekket med bordkledning. De brukes dels som søppeldeponi for de omkringliggende hytter. Forekomstkoordinatene refererer til Synk no. 3 sentralt i feltet.
Synkene og skjæringene er drevet på flekkvise anrikninger av sinkblende og kobberkis som opptrer sammen med underordnete mengder av svovelkis og blyglans. Selvom de enkelte mineraliseringer har store likhetstrekk, er det tilsynelatende ingen dirkte tilknytning mellom dem og de må derfor anses som separate forekomster. Sulfidmineraliseringene opptrer i tilknytning til bånd og linser bestående hovedsakelig av biotitt og litt granat og hornblende. Disse såkalte biotititter finnes langs nordøstkanten av en opptil 400m bred sone av grå, middels- til grovkornete granittiske ortogneiser som kjennetegnes ved opptreden av grovkornete muskovittflak og -aggregater. Ortogneisene fører varierende tetthet og størrelse av inneslutninger bestående av finkornete suprakrustale bergarter som kan danne 10-30m brede sammenhengende soner gjennomsatt av ortogneisganger. Mineraliseringene opptrer hovedsakelig inne i intrusjonsbreksjene eller langs kontakten av disse. Både ortogneisene og suprakrustalene er penetrativt foliert, partvis sterkt foldet (isoklinale til åpne folder) og gjennomsettes av tynne skjæsoner på skrå av foliasjonen. De mineraliserte biotititter gjennomsettes av muskovitt-førende granittiske pegmatitter ved Synk no. 1 og 3. Suprakrustalene domineres av grå, diffust båndete felsiske gneiser med tynne soner (0,1-2m) av amfibolitter, granat-førende glimmerskifre, kvartsitter og grovkornete biotititter. Biotittene opptrer også omgitt av ortogneiser. Sonen med intrusjonsbreksjer som forsvinner under de kaledonske dekkene ved Lægdene i SØ, skjæres ut av et større granittmassiv mot NV ved Holman. Granittmassivet som dominerer berggrunnen i den nordlige sektor, består av massive til folierte og meget grovkornete lys grå biotitt-hornblende granitter, stedvis rik på inneslutninger av eldre ortogneiser og suprakrustale gneiser. Den mineraliserte sone løper parallet med granittkontakten i en avstand av 25-50m.
Mineraliseringene kan inndeles i flere hovedtyper: 1) Noen dm. brede og lange semi-massive slirer og uregelmessige segregasjoner av mørk brun sinkblende og litt svovelkis og kobberkis (blyglans i Synk no. 4) er den mest vanlige type som i alle forekomstene opptrer langs foliasjonen i en eller flere parallelle linser av biotitt. De semi-massive sulfidklumpene er ofte omgitt av disseminerte sulfid-korn og -aggregater. Tilsvarende mineralisering finnes dessuten stedvis i de umiddelbart omgivende ortogneiser (Synk no. 1, Skjæring 1) og langs tynne innlagringer av kvarts-rike granat-førende felsiske gneiser (Synk no. 1, 2 og 3) og av middelskornete kvartsitter, dels granat-førende (Synk no. 4, Skjæring no. 2). 2) Enkelte biotititter kan være gjennomvevet av kvartsårer og disse fører massive årer og aggregater samt disseminasjon dominert av kobberkis eller sinkblende. 3) Disseminasjon og årer av svovelkis og kobberkis opptrer gjerne rundt mineraliserte biotititter som i ortogneisene ved Synk no. 1 og Skjæring no. 1 og i biotittkvartsitter i Skjæring no. 2.
Synk no. 1 ligger lengst mot NV i det mineraliserte belte. Den er drevet ned på toppen av en liten fjellknaus hvor det ved foten, noen meter mot SØ, ligger et stollpåhugg som er drevet 1m inn i fjellet. Synken har et tverrsnitt på 4,5m x 5,5m. Tippmassen er estimert til ca. 260m3. Den er anlagt på en ca. 8m bred mineralisert sone bestående av flere parallelle mineraliserte biotititter linser, 1-3dm brede, som kun kan følges et par meter langs strøket og fallet. Linsene opptrer i en intrusjonsbreksje hvor foliasjonen danner en tett antiform struktur (Strøk/fall rundt 149/65 og 325/60).
Synk no. 2 ligger 140m SØ for no. 1. Synken har et tverrnitt på 5,5m x 6,5m med lengste side orientert N38Ø. Tippmassen utgjør ca. 500m3. Det finnes ingen blotninger i umiddelbar nærhet av synken. Synken er drevet i midten av en 20m bred sone dominerte av ortogneiser med inneslutninger av finkornete felsiske gneiser. Sonen er omgitt av belter dominert av suprakrustale gneiser. 10m bredt belte mot SV og 30m bredt belte mot NØ hvor det grenser mot granittmassivet. Gneisene i intrusjonsbreksjen er gjennomsatt av melkekvartsårer og pegmatittganger både på tverrs av og langs foliasjonen.
Synk no. 3 eller hovedforekomsten ligger 30m ØSØ for no. 2 og har tippmasse på ca. 300m3. Synken har samme tverrsnitt som no. 2 med lengste side orientert N27Ø. En opptil 4m dyp, 5m lang og 2m bred skjæring er drevet inn til synken langs foliasjonen (136/75) fra en liten bekkedal på ØNØ-siden. Inngangen til synken er murt igjen. Den er drevet ned i kanten av det 25m brede belte av suprakrustale gneiser som strekker seg nordøstover fra Synk no. 2 til granittgrensen. Gneisene er isoklinalt foldet og fører stedvis opptil 2m brede og titalls meter lange boudinerte kropper av biotitt-førende fin- til middelskornet amfibolitt, f.eks. på kanten av synken. Ingen sulfidmineralisering er blottet i synkens umiddelbare nærhet hvor blotningsgraden er nær 100%. 8m langs strøket fra NV-kanten av synken opptrer en opptil 2m bred og 5m lang biotititt-sone med tynne innlagringer av finkornete felsiske gneiser. Både gneisene og biotitittene fører uregelmessige nyrer, konkordante slirer og spredte aggregater av hovedsakelig grovkornet mørk sinkblende, men også litt kobberkis og svovelkis. Den mineraliserte biotitittlinse gjennomsettes av muskovitt-førende granittiske pegmatitter.
Skjæring no. 1 ligger 155m SØ for Synk no. 3 og på omtrent samme tektonostratigrafiske nivå som den. Skjæringen er 2,5m bred og 4m lang og er drevet inn i fjellsiden mot NV (N312Ø) hvor den ender i en 4m høy vegg. Tippmassen er estimert til 40m3. Skjæringen er drevet på skrå av kontakten (169/70) mellom isoklinalt foldete ortogneiser (Str./fall 225/40) i SV og biotitt-førende kvarts-rike gneiser/biotittkvartsitter (Str./fall: 148/60). Sistnevnte sekvens inneholder i henhold til blokkene på tippen to eller flere mineralisert biotitittlinse langs foliasjonen hvorav den ene, 0,5m bred, finnes 2m fra kontakten ytterst i skjæringen. Omgivende gneiser fører også svak kobberkis og svovelkis disseminasjon.
Skjæring no. 2 ligger i samme tektonostratigrafiske nivå som Synk no. 1 og 2 og ca. 80m SØ for Skjæring no. 1. Den er 3m bred, 11m lang og opptil 3m dyp og er drevet mot SØ (N116Ø). Tippmassen er estimert til 80m3. Skjæringen kutter gjennom ortogneiser med to 0,5-1m brede og 10m lange linseformete inneslutninger av kvartsitter og finkornete felsiske gneiser(Str./fall: 2/70 og 323/80). Kvartsittlinsen fører en 0,5m bred mineralisert biotitittsone omgitt av rik disseminasjon av svovelkis og kobberkis.
Synk no. 4 ligger lengst SØ i gruveområdet, 50m ØSØ for Skjæring no. 2 og like under tregrensen. Tektonostratigrafisk ligger mineraliseringen omtrent på samm nivå som Skjæring no. 1. Synken har et tverrsnitt på 4,5m x 5m med lengste side orientert N112Ø. 13m NV for SV-hjørne av synken ligger enden av en meter-dyp skjæring som er 2m bred og som munner ut 4m mot N150Ø. Den totale mengde av tippmasse som hovedsakelig kommer fra synken er estimert til 650m3. Både synken og skjæringen er drevet på flere meter brede inneslutninger av suprakrustale gneiser. Mineralisering er godt blottet i enden av skjæringen hvor en 0,3m bred massiv sone av sinkblende opptrer sammen med litt biotititt i suprakrustalene. På ØSØ-siden av synken er det blottet en 6m bred, båndet (1-20cm) sekvens av grov- til middelskornet granat-kvartsitt og biotititter. Begge typer av bånd fører massive slirer og nyrer av sinkblende og litt svovelkis, kobberkis og lokalt blyglansi som også finnes som disseminasjon rundt de massive partier. Den mineraliserte sone danner en antiform struktur med flanker som er orientert 307/70 i NØ og 117/40 i SV. S-formete slepefolder i senter av sstrukturen har akser som er orientert 152/5.
|
