|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1149 - 013 | |||||
| (Sist oppdatert 28.mar.2023) | |||||
Navn på forekomstområde : Vigsnes |
| (Objekt Id : 1149,013,00,00) |
| Forekomstområdet tilhører provinsen : Vigsnes |
| Lokalisering |
| Fylke : | Rogaland (11) | Kommune : | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 5.2220790 | Breddegrad: | 59.3529610 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 285249 m. | Y-koord: | 6585449 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Underjordsdrift | Produksjon: | 1440 tusen tonn | |
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 11.sep.2001 av Jan Sverre Sandstad) |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | |
| CU | 1,66 % | |
| ZN | 1,4 % |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1865 - 1865 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Antwerpen Grube-Compagni | |
| Direktør Charles Defrance, belgisk bergingeniør | |||
| 1866 - 1880 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Antwerpen Grube-Compagni | |
| Direktør Charles Defrance, belgisk bergingeniør | |||
| 1880 - 1894 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Societe des Mines de Cuivre de Vigsnæs | |
| Franske eierintereser. Direktør Charles Defrance, belgisk bergingeniør | |||
| 1970 - 1971 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Vigsnes Kobberverk | |
| Eid av Ferdinand Egeberg & Co, Lysaker kemiske Fabrikk (Elkem) og Norddeutschee Affinerie | |||
| 1972 - 1976 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Vulkeks | Form: | Sigar | |
| Hovedtextur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | 300 / 72 | Retning: | 0 | |
| Feltstupning: | 73 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: | Karmøyofiolittkomplekset |
| Gruppe: | Visnes | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Klorittskifer | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer | |||
| Sidebergart | Grønnstein | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer | |||
| Sidebergart | Kvarts-serisittskifer | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :4 / 36 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Gruva ligger på vestsida av Karmøy rett øst for Grønneviken. Den var det største bergverket i Norge omkring 1880 med ca. 3000 personer direkte eller indirekte tilknytta driften og på den tiden en av de viktigste kobbergruvene i verden. Gruvemuseet gir et godt innblikk i gruvas historie og driftsforhold, og på gruveområdet sees mange rester etter aktiviteten; ruiner fra smeltehytta, andre bygninger, kaianlegget etc. Av de mange historier omkring verket kan nevnes at kobberet i Frihetsstatuen i New York kommer fra Vigsnes. Gruva er i dag ikke tilgjengelig da de øvre deler er rast inn og danner et stort vannfylt basseng. Malmen hadde utgående innerst i Grønneviken og ble første gang mutet våren 1865 av urmakeren Mauritz Kartevold og steinarbeideren Thorbjørn Brueland. De var begge skjerpere som var aktive flere steder i Rogaland. Tidligere samme år hadde de inngått en avtale med den belgiske bergingeniøren Charles Defrance for å motta støtte til sin virksomhet. Defrance, som var medeier i Antwerpen Grube-Compagni, kjøpte rettighetene til Vigsnes av de to senere på sommeren. Prøvedrift kom raskt i gang og allerede i 1866 ble 6.800 t eksportkis produsert. Defrance var engasjert i mange oppgaver og etter datidens forhold ble en hel by raskt bygget opp. En rekke bygninger er senere flyttet, men noen er bevart og Fransehagen med planter og trær fra kontinentet eksisterer fortsatt. Gruva ble avbygget med en sjakt ned til et dyp av 460 m og deretter en slepesynk videre nedover. I 1880 ble gruva overtatt av franske interesser og selskapet "Societe des Mines et Usines de Cuivre de Vigsnæs" ble dannet. Defrance fortsatte som generaldirektør. Den høyeste årsproduksjon ble oppnådd i 1882 med 77.000 t råmalm. Antall ansatte i gruva var på sitt høyeste i 1884 med 600 personer og eksportmalmen holdt i gjennomsnitt 3 % Cu, 3,5 % Zn og 44 % S. Kobbergehalten avtok imidlertid mot dypet. Mens oppfart malm før 1880 innholdt over 2 % Cu, var kobberinnholdet i de nedre deler omkring 0,8 %. På grunn av dårligere malm, vanskeligere driftsforhold og lave priser ble driften stanset i desember 1894. Gruva var da kommet ned til 732 m's dyp. Geis (1957) har beregnet at 1,364 mill. t råmalm ble produsert i perioden 1866-1894. Dette tilsvarte 22.652 t kobber med i gjennomsnitt 1,66 % Cu i råmalmen. Nyere undersøkelser av gruva ble påbegynt i 1962 og en stoll, Langorta, ble drevet fra Rødklev mot Gamle Vigsnes gruve uten at den ble fullført. Gruva ble gjenåpnet høsten 1970, og fram til konkurs i januar 1972 ble 75.000 t malm produsert, i hovedsak fra gamle bergfester og tidligere oppfaring. Etter dette gjennomførte A/S Sydvaranger videre undersøkelsesarbeider i og omkring gruvene fram til 1976, men drift er senere ikke gjenopptatt. Malmen ligger i den såkalte Vigsnesskifer (Geis 1957) som er en 50-60 m bred sone som i hovedsak består av klorittrik grønnskifer: Grønnskiferen representer omdannete ganger, lava og i mindre grad gabbro dannet langs en større skjærsone innenfor øvre deler av gangkomplekset i Karmøy ofiolittkompleks. Skjærsonen er antatt å være senere enn dannelsen av sulfidmalmen (Scott 1992). Vertsbergarter til malmen er i hovedsak basaltiske ganger og i mindre grad putelava. Bergartenes strøk er nordvest-sørøst med steilt fall mot nordøst, og denne sonen kan følges tvers over Karmøy fra Vigsnes i nordvest til Kolstø i sørøst. Stratigrafien omkring Vigsnes-malmen er fra ligg mot heng (Gvein 1977): grønnstein ¿ klorittskifer ¿ kvarts-serisittskifer ¿ malm ¿ klorittskifer ¿ grønnstein. I tillegg opptrer linser og lag med kvartskeratofyr (?) og blåkvartsitt, henholdsvis i ligg og heng. Det ble drevet på seks sigar- til uregelmessig, plateformete malmkropper som ble kalt "ganger" (Geis 1957, 1965), Den viktigste var Gang I som ble fulgt fra dagen og ned til 380 m's dyp. Malmkroppens lengde var 400 m med malmaksen orientert N-S med stupning 73° mot nord. Malmens bredde var opptil 175 m (dyp: 160 m) og brytbar mektighet varierte fra 4-5 til 25-30 m. Den største mektighet besto av tre lag på henholdsvis 8, 9 og 5 m med klorittskifer imellom. Fortykning av malmkroppene skyldtes også folding, og malmaksen har omtrent samme retning som hovedfoldeakser. Gang II var 450 m lang med lengste akse orientert 14°/50-60°, og malmkroppens strøk/fall var 335°/65°. Den ble fulgt fra 107 til 406 m's dyp. De andre malmkroppene var mindre og fattigere. Gang Ia var en antatt fortsettelse av hovedgangen og ble drevet fra 460 til 732 m's dyp. Malmen er en Fe-Cu-Zn forekomst med 25-45 % svovel (i gjennomsnitt 35 %), 0,5-3 % Cu (~1,7 % Cu), <0,5-2 % sink (~1,4 % Zn) og ubetydelige mengder bly (<0,1%). Malmen er båndet, og i malmens heng finnes pyritt med anrikning av kobberkis og sinkblende, mens liggen i hovedsak består av pyritt. Kobberanrikning forekom også der hvor malmen var smalere. Kvarts er vanligste gangmineral Årer med kobberkis og disseminasjon av pyritt er også vanlig i klorittskiferen i hengen, mens pyritt også finnes i kvarts-serisittskiferen i ligg. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Geis, H.P. , 1957 |
| Vorkommen von Pyrit und Kupferkies auf Karmøy/Norwegen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3116 A;100 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten beskriver undersøkelser av alle malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5000 og det fremgår at malmforekomstene ligger i grønne bergarter i grønskifre, puteaktige amfibolitter og plagioklas-hornblende-gneis. Likeledes ble alle gruver og skjerp prøvetatt og kartlagt og alle lot seg plassere i bestemte malmsoner med bakgrunn i mineralsammensetningen. Den eneste sonen med økonomisk interessante malmmengder er Vigsnesmalmsonen med gamle Vigsnes- Rødklev gruver som begge er utdrevet. Typisk mineralføring er svovelkis med sinkblende og kobberkis. Syv andre mineraliserte soner er registrert som alle er fattigere og fører delvis magnetkis og magnetitt. På bakgrunn av undersøkelsene blir det gitt synspunkter på malmdannelsen og det konkluderes med at det ikke er funnet drivverdige malmengder. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av utførte kjerneboringer. |
| Geis, Hans-Peter , 1965 |
| 100 jahre Vigsnes Kobberverk. |
| ;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi; No.8-9;194-202 sider |
| Abstrakt: | |
| The Vigsnes Copper Mine, which is situated on the island of Karmøy, on the western coast of Norway, is celebrating its 100th anniversary this year. The author gives an account of the geology of the district and the history of the mine. |
| Sturt, B. A.; Thon, A.; Furnes, H. , 1980 |
| The geology and preliminary geochemistry of the Karmøy ophiolite, S.W. Norway. |
| ;Cyprus Geological Survey Department;ARTIKKEL;Ophiolites; Proceedings International Ophiolite Symposium, Cyprus; 1979.;538-554 sider |
| Abstrakt: | |
| (Forkortet) The Karmøy Ophiolite of SW. Norway contains a >6 km thick sequence through pre-Middle Ordovician oceanic crust. The lowest part of the pseudostratigraphy contains both highly deformed and cumulate ultramafics, cut by gabbros. From the basal zone upwards, a complex sequence of mainly cumulate gabbros (2-3 km thick), cut by tholeiitic metabasalt dykes and more rarely microgabbro, ultramafite and trondhjemite, occurs. The dyke density increases upwards until a true sheeted dyke complex (1.5 km thick) is encountered. The dykes fed a thick (>1 km) sequence of non-vesicular and variolitic pillow lavas and pillow breccias. These tholeiitc basalts, i.e. dykes and extrusives, comprise the Visnes Group. A small nickel deposit is associated with the upper part of the plutonic zone, and several copper deposits occur near the boundary between the sheeted dykes and pillow lavas. |
| Geis, Hans-Peter , 1961 |
| Strukturelle iakttagelser ved noen norske kisforekomster |
| ;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.41 (2/4);173-196 sider |
| Abstrakt: | |
| A number of deposits of sulphide ores in Norway are to be found in minor basins in the Caledonian geosyncline. The ore deposits are separated into cigar-shaped ore bodies which are arranged "en echelon". Their relationship to the basins is described and an explanation for the relationship is given. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Gvein, Ø. 1977: Rapport vedrørende A/S Sydvaranger avd. Vigsnes kobbergruver, Rogaland. BV 1384. |
| Scott, J.L. 1992: Mineralization in the Karmøy ophiolite, Southwest Norway. M.Sci. Thesis, Memorial University of Newfoundland. 221 pp. |
| Osland, E. et al. 1986: Gruve-driften på Vigsnes 100 år/Perioden 1965-1972/Perioden 1972-1982. Kobberverkets venner, 76 s. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| RO0099.01 | Tipprøve |
|
||||
| RO0099.02 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt : Bh D121 |
| (Objekt Id : 1149,013,00,01) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Rogaland (11) | Kommune : | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 5.2205550 | Breddegrad: | 59.3541580 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 285170 m. | Y-koord: | 6585588 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| BhD121, 75.60-76.40 | Borkjerne |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt : Bh 260 |
| (Objekt Id : 1149,013,00,02) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Rogaland (11) | Kommune : | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 5.2179430 | Breddegrad: | 59.3556370 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 285031 m. | Y-koord: | 6585760 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| Bh260-13,23.25-24.05 | Borkjerne |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt : Bh 52-9 |
| (Objekt Id : 1149,013,00,03) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Rogaland (11) | Kommune : | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 5.2225040 | Breddegrad: | 59.3527850 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 285273 m. | Y-koord: | 6585429 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| Bh52-9, 6.50-7.50 | Borkjerne |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt : Bh 260-1 |
| (Objekt Id : 1149,013,00,04) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Rogaland (11) | Kommune : | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 5.2209610 | Breddegrad: | 59.3538370 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 285192 m. | Y-koord: | 6585551 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| Bh260-1, 6.00-7.00 | Borkjerne |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt : Bh 360-4 |
| (Objekt Id : 1149,013,00,05) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Rogaland (11) | Kommune : | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 5.2203940 | Breddegrad: | 59.3546560 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 285164 m. | Y-koord: | 6585643 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| Bh360-4, 56.20-56.70 | Borkjerne |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt : Bh 83-1 |
| (Objekt Id : 1149,013,00,06) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Rogaland (11) | Kommune : | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 5.2206570 | Breddegrad: | 59.3533970 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 285171 m. | Y-koord: | 6585503 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| Bh83-1, 4.00-5.00 | Borkjerne |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1149 - 013 Vigsnes |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| BhD121, 75.60-76.40 | Borkjerne | 20800 | 66400 | 402 | 23 | 15 | 14.8 | 203.0 |
| Bh260-1, 6.00-7.00 | Borkjerne | 8540 | 30200 | 155 | 62 | 5 | 6.3 | 91.0 |
| Bh260-13,23.25-24.05 | Borkjerne | 8750 | 39100 | 193 | 12 | 11 | 14.7 | 63.0 |
| Bh360-4, 56.20-56.70 | Borkjerne | 6790 | 59600 | 843 | 17 | 25 | 22.3 | 135.0 |
| Bh52-9, 6.50-7.50 | Borkjerne | 48700 | 45700 | 388 | 43 | 16 | 29.2 | 592.0 |
| Bh83-1, 4.00-5.00 | Borkjerne | 14100 | 17550 | 1810 | 147 | 5 | 12.2 | 164.0 |
| RO0099.01 | Tipprøve | 14312 | 69797 | 552 | 43 | 13 | 12.4 | 214.0 |
| RO0099.02 | Tipprøve | 18126 | 99999 | 816 | 12 | 13 | 10.0 | 93.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
| BhD121, 75.60-76.40 | 6.0 | 1.0 | 14 | 163.5 | 5 | 19.60 | 3 | 0 | 1 |
| Bh260-1, 6.00-7.00 | 2.5 | 1.0 | 20 | 66.1 | 10 | 17.15 | 3 | 0 | 8 |
| Bh260-13,23.25-24.05 | 2.5 | .5 | 89 | 113.5 | 5 | 22.60 | 1 | 1 | 0 |
| Bh360-4, 56.20-56.70 | 2.5 | .5 | 11 | 151.5 | 5 | 19.50 | 3 | 0 | 3 |
| Bh52-9, 6.50-7.50 | 2.5 | .5 | 25 | 124.5 | 5 | 20.80 | 4 | 0 | 6 |
| Bh83-1, 4.00-5.00 | 2.5 | .5 | 47 | 43.2 | 50 | 27.70 | 3 | 1 | 4 |
| RO0099.01 | 4.0 | 2.0 | 52 | 170.3 | 3 | 2.00 | 4 | 15 | |
| RO0099.02 | 5.0 | -2.0 | 57 | 314.8 | 2 | -1.00 | -3 | 6 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Se* | Ga* | Ge* | In* | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% |
| BhD121, 75.60-76.40 | 17.00 | 17.20 | 0.25 | 5.72 | 10.00 | 40 | 8 | 186 | 30.00 |
| Bh260-1, 6.00-7.00 | 118.00 | 7.26 | 0.48 | 8.35 | 10.00 | 13 | 4 | 588 | 35.70 |
| Bh260-13,23.25-24.05 | 5.00 | 2.98 | 0.17 | 8.64 | 10.00 | 10 | 5 | 76 | 25.00 |
| Bh360-4, 56.20-56.70 | 21.00 | 21.70 | 0.27 | 11.45 | 10.00 | 154 | 28 | 288 | 26.00 |
| Bh52-9, 6.50-7.50 | 25.00 | 22.20 | 0.26 | 8.04 | 10.00 | 36 | 9 | 107 | 29.80 |
| Bh83-1, 4.00-5.00 | 48.00 | 9.19 | 0.37 | 1.76 | 10.00 | 40 | 8 | 209 | 36.90 |
| RO0099.01 | 42.00 | 45 | -1 | 92 | 31.24 | ||||
| RO0099.02 | 22.76 | 4 | 3 | 1628 | 17.63 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Th* | U* | W* | Rb* | Sr* | Y* | Zr* | Nb* | Ta* |
| BhD121, 75.60-76.40 | 0.11 | 0.80 | 0 | 0.2 | 2.6 | 7.6 | 21 | 0.30 | 0.03 |
| Bh260-1, 6.00-7.00 | 0.16 | 1.70 | 0 | 0.4 | 16.0 | 17.7 | 49 | 0.70 | 0.05 |
| Bh260-13,23.25-24.05 | 0.02 | 0.10 | 0 | 0.1 | 0.5 | 4.4 | 1 | 0.05 | 0.03 |
| Bh360-4, 56.20-56.70 | 0.26 | 2.10 | 0 | 1.4 | 24.4 | 15.2 | 29 | 0.50 | 0.05 |
| Bh52-9, 6.50-7.50 | 0.03 | 0.90 | 0 | 0.1 | 1.1 | 2.7 | 6 | 0.10 | 0.03 |
| Bh83-1, 4.00-5.00 | 0.12 | 0.60 | 0 | 4.0 | 4.5 | 16.2 | 29 | 0.50 | 0.03 |
| RO0099.01 | -2.00 | -8.00 | 2 | 1.0 | |||||
| RO0099.02 | -2.00 | 8.00 | -2 | 62.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Cs* | La* | Ce* | B* | Li* | Be* | P* | Sc* | Ti* |
| BhD121, 75.60-76.40 | 0.03 | 1.50 | 4.49 | 1 | 0 | 260 | 2.00 | 600 | |
| Bh260-1, 6.00-7.00 | 0.03 | 3.00 | 9.08 | 3 | 0 | 60 | 2.10 | 450 | |
| Bh260-13,23.25-24.05 | 0.03 | 0.25 | 0.44 | 0 | 0 | 10 | 0.30 | 25 | |
| Bh360-4, 56.20-56.70 | 0.03 | 4.60 | 11.15 | 2 | 0 | 1250 | 4.90 | 1070 | |
| Bh52-9, 6.50-7.50 | 0.03 | 0.60 | 1.91 | 1 | 0 | 40 | 1.70 | 290 | |
| Bh83-1, 4.00-5.00 | 0.08 | 4.10 | 12.30 | 2 | 0 | 180 | 4.70 | 1490 | |
| RO0099.01 | 2.00 | 5 | |||||||
| RO0099.02 | 2.00 | -3 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Te* | Hf* | Re* | Tl* | |||||
| BhD121, 75.60-76.40 | 0.37 | 0.60 | 0 | 0 | |||||
| Bh260-1, 6.00-7.00 | 33.30 | 1.40 | 0 | 0 | |||||
| Bh260-13,23.25-24.05 | 0.08 | 0.05 | 0 | 0 | |||||
| Bh360-4, 56.20-56.70 | 1.78 | 0.70 | 0 | 0 | |||||
| Bh52-9, 6.50-7.50 | 2.77 | 0.20 | 0 | 0 | |||||
| Bh83-1, 4.00-5.00 | 4.98 | 0.90 | 0 | 0 | |||||
| RO0099.01 | |||||||||
| RO0099.02 |
| Faktaarket ble generert 22.11.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |