English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 911 - 009
	(Sist oppdatert 17.feb.2026)

Betydning

Offentlig:

Not Assessed (reg. 18.02.2015)

Economical:

Ikke vurdert , (Confirmed 24.feb.2003 by Leif Furuhaug)

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:	Mesoproterozoic
	Dating:		Method:
	Genesis:		Form:
	Main texture:		Min. distribution:

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Ti-deposit type(s)

	Main type:	Magmatic	Ilm/Mt-ratio:
	Sub type:	Mt +/- Ilm +/- Ap in mafic intrusion	%TiO(Ore):
	Titanium province:	Arendal - Bamble	%P2O5(Ore):
	Host rock:		%MgO(Ilm):
	Main Ti mineral:	Ilmenite	%V2O3(Mt):
			ppm U (Rutile):

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Mesoproterozoic

	Province:	South Norwegian Basement Province
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Ut fra Geis sine beskrivelser til adkomst, så skal de gamle gruvene og skjerpene ligge ca 200 m i luftlinje fra Øvre Stormyr. H. P. Geis (1967): Forekomsten ligger ved gården Stormyr i Gryting-grenda, og jeg går ut fra at Foslie's betegnelse Grytingen gjelder for denne forekomsten, som forøvrig er kjent under navnet Stormyr. Bl. a. fore ligger det noen analyser av prøver under dette navnet. Forekomsten ngs ved at man ved den Øvre Stormyrgården tar av mot nordøst og følger så et dalsøkk med litt dyrket mark i nordvestlig retning. Man følger dette dalsøkket nesten til dalen blir meget trang og tar så av i sydvestlig retning hvor man følger et slags elveleie som samtidig er en gjengrodd sti. Stien blir etterhvert tydeligere, og etter ca. 100 m ser man like ved stien en liten malmtipp i skråningen ved siden av stien. Oppe på skråningen finner man så noen gamle hull. Disse gamle hullene ligger ca. 200 m i luftlinje øst for den Øvre Stormyrgården. To mineraliserte soner er synlige. Begge to ligger i det samme amfibolitt-komplekset og har strøkretning nordøst-sydvest med steilt fall mot nordvest. I hovedsonen finnes det et større hull hvor det øyensynlig ble tatt ut litt malm. Det er ca. 2 m bredt og ca. 5 m langt. I sonen omkring dette hullet var det øyensynlig forholdsvis kompakt malm, og det må antas at den rikeste mineraliseringen ble påtruffet her. Mineraliseringen ble fulgt et stykke både nordøst- og sydvest-over med magnet og magnetometer. Stort sett synes det å dreie seg om impregnasjon, og lengden av den mineraliserte sonen er neppe mer enn 70 m. Den andre mineraliserte sonen ligger ca. 20 m forskjøvet mot hengen og så noe mot siden. I dens rikeste del finnes det her også et lite hull som viser malm i ca. 1 m bredde. Også her finnes det impregnasjon i strøkets forlengelse, men mineraliseringen strekker seg neppe lenger enn ca. 40 m. Av det ovennevnte fremgår det at forekomsten er uten økonomisk interesse. Men da den ligger isolert, tok jeg en prove for å se hvilken malmtype her opptrer : 26.74% slig - 200 mesh (påsetning 1:3.74) Slig : 64.44% Fe, 10.74% TiO2)0.36% V Råmalm: 20.3% TiO 2

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Stadheim, J. , 1936

	Stormyr grube (Fra dagbok)

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2687;2 pages

	Abstract:
	Rapporten er utskrift av dagbok og beskriver Stormyr gruver. Malmsonen er avdekket med røsker og mineraliseringen forekommer som jernmalminpregnasjon (magnetitt) og stedvis som striper av rik malm. Det er utført orienterende magnetomertiske målinger.

Geis, H.P. , 1968

	Norges jern-titanforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 pages

	Abstract:
	Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

---

Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse