|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 919 - 005 | |||||
| (Sist oppdatert 18.jun.2001) | |||||
Navn på forekomstområde : Lyngrot |
| (Objekt Id : 0919,005,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Aust-Agder (09) | Kommune : | Froland (0919) |
| Kart 1:50000: | Nelaug (1612-3) | Kart 1:250000: | Arendal |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 8.7355760 | Breddegrad: | 58.5373690 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 484604 m. | Y-koord: | 6488569 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Subtype: | Jern | |
| Element(er): | Fe P |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dag- og underjordsdrift | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: | 3500 m3 |
| Betydning |
| Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 23.feb.2001 av Jan Sverre Sandstad) |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Uregelmessig | |
| Hovedtextur: | Foliert | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Ingen sidestensomvandling |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Bamblekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Feltspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Hornblende | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Apatitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Ultramafisk apatitt amfibolitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Hornblenditt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Vertsbergart | Granittisk pegmatitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Granittpegmatitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Vertsbergart | Rød syenittisk ortogneis | Intrusiv Opprinnelig bergart :Syenitt |
|
| Sidebergart | Rød granittisk ortogneis | Intrusiv Opprinnelig bergart :Hornblendegranitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Lyngrot gruver ligger på sørsiden av Seljestølvannet og Jovannet og mellom bilveiene på vest-, nord- og øst-siden av Sørensheia. Gruvene omfatter Lyngrot gruve (Næs gruve), Myrgruven (Froland gruve), Årgruven, Sørenshei gruve, Froberget gruve, Håbet gruve, Gloserhei gruve og Seljestølvannet skjerp. Alle gruvene er drevet på magnetitt som opptrer som rik disseminasjon, og massive årer, bånd og segregasjoner i rødlige til lys grå magnetitt-hornblende-førende gneisgranitter og pegmatitter i disse. Gneisgranittene inneholder i forbindelse med malmene lite kvarts og får dermed en mer syenittisk sammensetning. Vertsbergartene fører hornblende og magnetitt som karakteristiske mafiske mineraler i tillegg til biotitt. De magnetitt-førende gneisgranittene kommer tydelig fram på aeromagnetiske karter. Malmene og gneisgranittene i Lyngrot-området viser derfor store likhetstrekk med de geologiske forholdene ved Solberg gruver (AA 0123). Den største forskjellen er at noen av Lyngrot forekomstene også fører apatitt-hornblende-magnetitt malmer. De angitte retninger i beskrivelsen under er omtrentlige på grunn av at områdets malmsoner er omgitt av et sterke magnetfelt som umuliggjør bruken av kompass. Lyngrot gruve ligger ca. 300m SSØ for veikrysset ved vestenden av Jovannet og finnes lett ved å følge traktorveien som går sørover mot Gloserheia. Sti opp til gruveåpningene er merket med skilt. Gruven omfatter 6 store og små dagbrudd hvorav det største har et omriss på 12m x 25m. De 4 største bruddene er drevet ned til en dybde av mer enn 10-15m. Under denne dybde er gruverommene fylt med vann som dreneres gjennom et system av orter som ender i en grunnstoll som kommer ut i lia ned mot Jovannet. Gruven er drevet ned til 40-50m under dagen (Vogt 1895, 1910). Alle bruddene ligger innenfor en 30-40m bred mineralisert sone med NØ-lig strøk. Denne orientering er omtrent parallell med foliasjonen i de omgivende rødlige og middels- til grovkornete gneisgranitter som faller 60°-80° mot SØ. Både gneisgranittene og den flekkvis fordelte magnetitt-mineraliseringen i disse er svakt foldet. Innenfor malmsonen fører gneisgranittene slirer og skarpt avgrensete kropper og ganger av grovkornete hornblende-dominerte bergarter med varierende innehold av apatitt og magnetitt. Magnetitten opptrer som massive klumper og disseminasjon. Kroppene har ofte et blomkål-lignende uregelmessig omriss med globulære apofyser. De omgivende gneisgranitter i malmsonen fører linseformete korn og aggregater av magnetitt og biotitt-hornblende langs foliasjonen. De magnetitt-rike gneisgranitter har ofte et mer grålig utseende og lite kvarts. Rødlige pegmatittsegregasjoner som finnes i gneisgranittene fører opptil knytteneve store massive segregasjoner av magnetitt. Disse kvarts-alkalifeltspat-pegmatitter er eldre enn en 5-10m bred gang av granittisk pegmatitt som gjennomsetter malmsonen i det største og NØ-lige bruddet. Magnetitt-innholdet i gneisgranittene varierer fra aksessoriske mengder til rik disseminasjon som glir over i partier med semi-massiv til massive malm. Stedvis finnes også båndete malmer bestående av 1-10cm massive magnetittbånd omgitt av disseminerte magnetitt og hornblende. Bruddene har vært anlagt på minimum 7 separate steiltstående stokk- til linse-formete kropper av semi-massive til massive magnetittmalm som er utviklet både i gneisgranitter og apatitt-hornblende bergarter. Magnetittkroppene er ofte omgitt av rik magnetitt-disseminasjon og kan langs strøket gli over i mer båndete malmtyper. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Vogt, Johan H.L. , 1895 |
| Nissedalens jernmalmforekomst (i Thelemarken) |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.17;1-62 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: Diese Abhandlung bespricht ein besonders durch seinen ausserordentlich hohen Apatitrechtum ausgezeichnetes Eisenerzlager in Nissedal in Telemark, im südlichen Norwegen. Die Apatitbeimischung steigt gelegentlich bis auf 20 Gewichtprocent Apatit (=3.5% Phosphor), und das Erz kann im Grossen mit 58-60% Eisen und 1-3, im Durchschnitt 1.75-2% Phosphor, geliefert werden (s. Analysen S.17-22). |
| Vogt, J.H.L. , 1908 |
| De gamle norske jernverk |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.46;83 sider |
| Abstrakt: | |
| Diese Abhandlung bespricht die früheren norwegischen, mit Holzkohle betrieben Eisenwerke. |
| Kvien, R. , 1961 |
| Beskrivelse av jernmalmforekomstene i Lyngrot. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3810;11 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten beskriver undersøkelser av jernmalmforekomster i Lyngrotfeltet. Det er utført magnetiske målinger og det er gitt en detaljert beskrivelse av de forskjellige forekomstene. Intensiteten synker raskt ut fra malmsonen og det er ikke registrert sammenheng mellom de enkelte sonene. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| AA0152.07 | Tipprøve |
|
||||
| AA0152.08 | Tipprøve |
|
||||
| AA0152.09 | Tipprøve |
|
||||
| AA0152.10 | Tipprøve |
|
||||
| AA0152.11 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet : Froland |
| (Objekt Id : 0919,005,01,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Aust-Agder (09) | Kommune : | Froland (0919) |
| Kart 1:50000: | Nelaug (1612-3) | Kart 1:250000: | Arendal |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 8.7406480 | Breddegrad: | 58.5367510 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 484900 m. | Y-koord: | 6488499 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Subtype: | Jern | |
| Element(er): | Fe |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dag- og underjordsdrift | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: | 600 m3 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Feltspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Hornblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Apatitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Granittisk gneis | Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :48 / 60 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Myrgruva ligger lengst øst av Lyngrot gruvene, på begge sider av Fiskebekken som kommer ned fra det østligste av Seljestølvatna. Gruva omfatter en rekke større og mindre dagbrudd over en lengde på ca. 200 m og med retning ca. østnordøst-vestsørvest. Vest for bekken ligger flere vannfylte åpninger (2-4 m brede og 5-15 m lange) til trolige skråsjakter. Øst for bekken fortsetter en 50 m lang og opptil 15 m dyp og 1-1,5 m bred dagskjæring som danner en kløft i terrenget og er orientert ØNØ-VSV. Kun mindre arbeider er gjort videre øst for denne. Det finnes en rekke tipper omkring bruddene. Totalt volumanslag gir 600 m3, mens den største enkelttippen vest for bekken utgjør ca. 250 m3. Bruddene er anlagt på en 0,5-1m bred jernmalmsone i lyse, rødlige til grålige fin- til middelskornete gneisgranitter. Malmsona er i svært liten grad blottet og tilgjengelig, men ved bekken er sona 1 m mektig med massiv magnetitt. Lengre øst for bekken består den av en rekke magnetittrike bånd (1-5 cm brede) i den granittiske gneisen. Båndene og malmsona er trolig parallelle den varierende foliasjonen i gneisen. Strøket varierer noe langs hele sonen, fra NNØ-SSV til ØNØ-VSV, mens fallet er moderat til steilt mot ØSØ til SSØ. Gneisen er dels båndet, men inneholder få mørke mineraler, i hovedsak biotitt og lokalt er den også svært kvartsrik. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| AA0152.04 | Tipprøve |
|
||||
| AA0152.05 | Tipprøve |
|
||||
| AA0152.06 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet : År |
| (Objekt Id : 0919,005,02,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Aust-Agder (09) | Kommune : | Froland (0919) |
| Kart 1:50000: | Nelaug (1612-3) | Kart 1:250000: | Arendal |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 8.7274930 | Breddegrad: | 58.5387900 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 484135 m. | Y-koord: | 6488730 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Subtype: | Jern | |
| Element(er): | Fe |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dag- og underjordsdrift | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Årgruven ligger øverst i østhellingen av åsen, 100m syd for veien ved østenden av Seljestølvannet. Gruven omfatter ett stort og ett lite dagbrudd. Det største bruddet som har lengste akse orientert N-S, er 13m langt og 3-4m bredt. Dybde til vannflaten i bunnen av bruddet er 3m i nord og 6m i sør. En 7m lang stoll er drevet inn i skrenten like sørøst for bruddet. Stollen som går mot NV, ender i bunnen av den dypeste del av bruddet. Bruddet er anlagt på en 0,5-1m bred jernmalmsone i rødlige til grålige grovkornete gneisgranitter som normalt fører striper og tynne bånd av hornblende, biotitt og/eller magnetitt langs foliasjonen. Malmsonen har strøk/fall på 180/70. I malmsonen erstattes de mafiske silikater av magnetitt som danner 1-10cm brede semi-massive til massive bånd i en rødlige variant av de grovkornete gneisgranittene. Langs østsiden av bruddet finnes en rød fin- til middelskornet leukokratisk gneisgranitt (aplitt-lignende) som i den nordlige del av bruddet glir over i pegmatittiske segregasjoner med massive klumper og tynne årer av magnetitt. Slike årer og segregasjoner finnes også i tilknytning til 1-10cm brede kvartslinser langs kontakten av den røde gneisgranitten og spesielt i enden av små apofyser som den sender inn langs foliasjonen i de grovkornete og mafisk slirete gneisgranitter. Magnetitten opptrer både inne i kvartslinsene og i gneisgranittene langs kontakten av dem. Stedvis skjærer kontakten av den røde gneisgranitten gjennom de mafiske slirer og bånd i sidesteinen. Dette i tillegg til kontaktens generelle NNV-lige strøk vitner om at den leukokratiske gneisgranitt representerer en yngre intrusiv. Men alle typene av gneisgranitter er deformert og foldet. Like nord for det store bruddet svinger foliasjonen og intrusivkontakten mot vest og etter 6m langs strøket finnes et lite meter-dypt brudd som er drevet på en lokal ansamling (1m x 5m) av magnetitt-rike mafiske slirer og bånd i rødlige grovkornete gneisgranitter. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| AA0152.01 | Tipprøve |
|
||||
| AA0152.02 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet : Sørensheia |
| (Objekt Id : 0919,005,03,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Aust-Agder (09) | Kommune : | Froland (0919) |
| Kart 1:50000: | Nelaug (1612-3) | Kart 1:250000: | Arendal |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 8.7294720 | Breddegrad: | 58.5382550 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 484249 m. | Y-koord: | 6488670 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Subtype: | Jern | |
| Element(er): | Fe |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dag- og underjordsdrift | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: | 100 m3 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Hornblende | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Feltspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Hornblendegneis | Intrusiv Opprinnelig bergart :Hornblendegranitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Vertsbergart | Granitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :190 / 70 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Forekomsten ligger sørvest for toppen av Sørensheia. Den består av et tilnærmet kvadratisk, vannfylt hull med avrundete hjørner. Sidene er 3-4 m lange og dypet ned til vannoverflaten er 5-6 m. I sørvest-kanten av hullet er en malmsone blotta. Striper/bånd (2-4 cm brede) med disseminert magnetitt forekommer i en biotittførende, middels- til grovkornet granitt. Øst for denne (i ligg) dominerer grå, hornblenderik gneis med svak magnetitt-disseminasjon. Foliasjonen til gneisen er 190º/70º. Tippmaterialet viser at magnetitten i hovedsak opptrer med sterk til moderat disseminasjon i denne hornblendeførende gneisen (prøve .03), og tillegg finnes også disseminert magnetitt i rødlig grå, aplittisk granittisk gneis. Massiv jernmalm ble ikke påvist. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| AA0152.03 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 919 - 005 Lyngrot |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| AA0152.01 | Tipprøve | 11 | 38 | 3 | 1 | 18 | .2 | 2.0 |
| AA0152.02 | Tipprøve | 20 | 20 | 4 | 1 | 24 | .2 | 1.0 |
| AA0152.03 | Tipprøve | 8 | 45 | 6 | 1 | 32 | .2 | 5.0 |
| AA0152.04 | Tipprøve | 12 | 26 | 4 | 33 | 231 | .2 | 2.0 |
| AA0152.05 | Tipprøve | 6 | 39 | 4 | 25 | 163 | .2 | 2.0 |
| AA0152.06 | Tipprøve | 4 | 33 | 4 | 27 | 173 | .3 | 5.0 |
| AA0152.07 | Tipprøve | 6 | 62 | 3 | 10 | 55 | .2 | 1.0 |
| AA0152.08 | Tipprøve | 5 | 23 | 2 | 1 | 13 | .2 | 1.0 |
| AA0152.09 | Tipprøve | 8 | 35 | 2 | 3 | 26 | .2 | 1.0 |
| AA0152.10 | Tipprøve | 6 | 37 | 7 | 6 | 61 | 1.3 | 2.0 |
| AA0152.11 | Tipprøve | 8 | 9 | 2 | 1 | 17 | .2 | 1.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* | S% |
| AA0152.01 | 3.0 | 1.0 | 5 | .3 | 15 | 1.00 | 5 | 2 | .03 |
| AA0152.02 | 5.0 | 5.0 | 5 | .2 | 13 | 8.00 | 2 | 2 | -.01 |
| AA0152.03 | 1.0 | 1.0 | 15 | .3 | 6 | 1.00 | 2 | 2 | -.01 |
| AA0152.04 | 4.0 | 1.0 | 10 | .4 | 8 | 1.00 | 2 | 2 | -.01 |
| AA0152.05 | 3.0 | 1.0 | 18 | .4 | 15 | 1.00 | 2 | 7 | -.01 |
| AA0152.06 | 1.0 | 1.0 | 16 | .7 | 8 | 1.00 | 2 | 3 | -.01 |
| AA0152.07 | 1.0 | 2.0 | 7 | .3 | 65 | 1.00 | 2 | 4 | -.01 |
| AA0152.08 | 1.0 | 1.0 | 6 | .1 | 25 | 1.00 | 2 | 2 | .31 |
| AA0152.09 | 4.0 | 1.0 | 18 | .5 | 54 | 2.00 | 2 | 2 | -.01 |
| AA0152.10 | 4.0 | 1.0 | 27 | .7 | 5 | 1.00 | 2 | 6 | -.01 |
| AA0152.11 | 1.0 | 2.0 | 4 | .1 | 19 | 2.00 | 2 | 5 | -.01 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* | La* |
| AA0152.01 | 40 | 44 | 141 | 34.79 | 1.00 | 20.00 | 2 | 1.0 | 4.00 |
| AA0152.02 | 40 | 31 | 133 | 23.22 | 2.00 | 4.00 | 1 | 3.0 | 6.00 |
| AA0152.03 | 149 | 66 | 180 | 21.17 | 7.00 | 8.00 | 2 | 6.0 | 25.00 |
| AA0152.04 | 796 | 9 | 192 | 36.26 | 3.00 | 19.00 | 1 | 2.0 | 11.00 |
| AA0152.05 | 666 | 24 | 239 | 27.84 | 13.00 | 4.00 | 2 | 9.0 | 85.00 |
| AA0152.06 | 696 | 8 | 278 | 28.50 | 7.00 | 4.00 | 2 | 9.0 | 66.00 |
| AA0152.07 | 263 | 21 | 204 | 22.34 | 23.00 | 15.00 | 3 | 9.0 | 48.00 |
| AA0152.08 | 106 | 31 | 82 | 25.34 | 10.00 | 14.00 | 1 | 5.0 | 22.00 |
| AA0152.09 | 218 | 11 | 193 | 21.37 | 12.00 | 4.00 | 2 | 11.0 | 65.00 |
| AA0152.10 | 497 | 31 | 253 | 19.53 | 14.00 | 4.00 | 1 | 15.0 | 132.00 |
| AA0152.11 | 129 | 8 | 72 | 30.68 | 30.00 | 19.00 | 1 | 2.0 | 7.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | B* | ||||||||
| AA0152.01 | 4 | ||||||||
| AA0152.02 | 2 | ||||||||
| AA0152.03 | 2 | ||||||||
| AA0152.04 | 2 | ||||||||
| AA0152.05 | 2 | ||||||||
| AA0152.06 | 2 | ||||||||
| AA0152.07 | 2 | ||||||||
| AA0152.08 | 2 | ||||||||
| AA0152.09 | 2 | ||||||||
| AA0152.10 | 2 | ||||||||
| AA0152.11 | 2 |
| Faktaarket ble generert 25.11.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |