English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 829 - 021
	(Sist oppdatert 19.aug.2024)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Ikke vurdert

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1887 - 1887	Prøvedrift
	1910 - 1910	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Christiania Minekompani

Mineralisering

	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Dons (1963) skriver at "Stedet står avmerket på kartet som Drithol." Det har visstnok tidligere vært en del forvirring om stedsnavn og plassering, som "I enkelte angivelser forekommer navnet Hildestaul som identisk med Drithol. Hildestaul ligger imidlertid lenger nordøst." Nordre Bygstøl ligger 100 m øst for seteren Raubergstøl. Blyglans, kobberkis og mindre mengde jernglans finnes i kvartsganger (N140, fall 80 mot NØ) med maks bredde 2 m. Gangen kiler ut mot vest, mens finnes igjen etter noen meter. Det er flere små parallelle ganger like ved. Amfibolitt og en kvarts-glimmerbergart fnnes i og like ved gangen. (Dons, 1963) Mineraliseringen var kjent før ca 1885 og ble undersøkt ved prøvedrift i 1887 og også noe i 1910 av Christiania Minekompani. Det er skutt opp en grunn skjæring i ca 10 m lengde. (Dons, 1963)

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Dons, Johannes A. , 1963

	De prekambriske bergarter i Telemark, I. Gruber og skjerp innen gradeteigkart E36V Kviteseid.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.216;1-80 sider

Abstrakt:

Approximately 115 mines and claims have been examined in the years 1941-1961 during regional geological mapping of the Kviteseid quadrangle. The map area covers a part of the "Thelemark-Sætersdal ore province" established by prof. J.H.L. Vogt in 1886. The oldest mine in the area, opened in the year 1524, was worked for silver bearing chalcopyrite and bornite. Other mines have been worked for gold, native copper and silver, molybdenite, galena, arsenopyrite, bismuthinite. All the mines have long since been abandoned and most of the surface workings are overgrown and difficult to find. The 15 native copper and silver deposits (which also contain vanadium minerals) form a separate group. They are all situated along the contact between a sandstone and an overlying basalt, the ore being confined to the sandstone. Most of the other deposits are of Quartz vein type. In quartzites which cover the greatest part of the map area, most of the quartz veins are barren. The great abundance of ore minerals in quartz veins in basic lavas and basic sills may be due to favourable pH conditions in these rocks. The galena deposits are found within a limited area close to a penetrating granite. The ore mineral paragenese in some of the deposits may have been formed under hypothermal to mesothermal conditions whereas other possibly originated at lower temperatures.

Marstrander, H.

	Beskrivelse av gruber og skjerp i Kviteseid i Telemark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2647;35 sider

	Abstrakt:
	Følgende forekomster er malmgeologisk beskrevet: Finnekos, Langmyr, Bjørnbas, Johnsli, Sølvbergsli, Bjørgustøl, Åneroe, Toråsdækkan, Byggstøl, Lintjern, Raubergmutern, Myran, Skolteberg, Fløta, Dal (Lundevassdal), Haugen, Bygland, Soli, kleiv og Kroksmyr.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Nixon, F. (1972) Preliminary report on investigations in the Kviteseid Mineralized belt of central Telemark. Sulfidmalm A/S. Bergvesenet BV 454. https://dirmin.no/sites/default/bibliotek/BV454.pdf

---

Faktaarket ble generert 25.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse