English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 833 - 062
	(Sist oppdatert 20.aug.2024)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Ikke vurdert

Mineralisering

	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Dette er muligens det som Poulsen (1944) kaller "Storskog" på kartet. Dons (1963) omtaler om Storskog skjerp slik: "I en bratt li, ca 100 m over Bandak, på innsjøens nordside. Fjellsiden er her de fleste steder dekket av ut, men ved forekomsten står det opp et fjellparti. Folk kaller stedet Lindviki (det vokser meget løvtrær ved stranden), og nevner en brygge som nå er forsvunnet. Det helland kaller Storskoggruven på gården Kaasa må være dette skjerp, men ingen kjenner noen går herd av dette navn." Dons (1963) skriver at det er blyglans i kvartsganger. "Stedet ble oppdaget i ca 1885, og forsøksdrevet i 1887 og kanskje også noe senere. Det er arbeidet på 3 nærliggende steder, på ett av disse er det en stoll, 5 m lang."

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Dons, Johannes A. , 1963

	De prekambriske bergarter i Telemark, I. Gruber og skjerp innen gradeteigkart E36V Kviteseid.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.216;1-80 sider

Abstrakt:

Approximately 115 mines and claims have been examined in the years 1941-1961 during regional geological mapping of the Kviteseid quadrangle. The map area covers a part of the "Thelemark-Sætersdal ore province" established by prof. J.H.L. Vogt in 1886. The oldest mine in the area, opened in the year 1524, was worked for silver bearing chalcopyrite and bornite. Other mines have been worked for gold, native copper and silver, molybdenite, galena, arsenopyrite, bismuthinite. All the mines have long since been abandoned and most of the surface workings are overgrown and difficult to find. The 15 native copper and silver deposits (which also contain vanadium minerals) form a separate group. They are all situated along the contact between a sandstone and an overlying basalt, the ore being confined to the sandstone. Most of the other deposits are of Quartz vein type. In quartzites which cover the greatest part of the map area, most of the quartz veins are barren. The great abundance of ore minerals in quartz veins in basic lavas and basic sills may be due to favourable pH conditions in these rocks. The galena deposits are found within a limited area close to a penetrating granite. The ore mineral paragenese in some of the deposits may have been formed under hypothermal to mesothermal conditions whereas other possibly originated at lower temperatures.

Poulsen, A.O. , 1944

	Ertsforekomster i Telemark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1182 / BA 6477;7 sider

Abstrakt:

Malmgeologisk kan man skille mellom to grupper av forekomster, en sydlig, hvor kobbermineraler er det alt overveiende ertsmineral, underordnet opptrer blyglans, molybdengland og sinkblende. Denne gruppe opptrer i Vest-Telemark over et område der strekker sig fra Mo og Skafså i vest til Hiterdalstraktene i øst. Bredden av beltet ligger mellom 25 og 40 km. I Øst-Telemark optrer en annen gruppe, hvor de ertsførende mineraler er kobberertser sammen med molybdenglans.

---

Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse