English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 833 - 058
	(Sist oppdatert 19.aug.2024)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 23.nov.2006 av Jan Sverre Sandstad)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	2006 - 2006	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Linse
	Hovedtextur:	Sprekkefylling	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Ingen sidestensomvandling

	Strøk/Fall:	30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Paleoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Setesdal-Hallingdalkomplekset
	Tektonisk complex:	Vrådal Complex
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Granittisk gneis	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt
	Sidebergart	Metagabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :114 / 80	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

I følge Dons (1963): Skjerp I: På det vestre topp-platå av Raubergnuten, ca 915 m.o.h., ca 250 m vestnordvest for den høyeste toppen. Uregelmessiget kvartsganger eller masser med SV-NØ retning, hvor den største, 5 m bred, inneholder vesentlige mengder ertsmineraler. Gangene skjærer på dette sted bøde den her alminnelige granitt og basisk slire (inneslutning) i denne. En opptil 5 m dyp grøft er sprengt tvers over selve høyderyggen med tipp på begge sider. Dens lengde er ca 50 m Skjerp II: Skjerpet ligger i Raubergnutens nordhelling i skogen, ca 790 m.o.h. på en tenkt nordvestløpende forbindelseslinje mellom nutens egentlige topp og nordøstenden av Skosletj. En primitiv ny traktorvei fører til stedet, hvor det også finnes rester av et hus. Skjerp III: Oppe i skråningen mellom skjerp I ogII. Den finnes ved å følge den basiske bergart oppover i strøkretningen N 110 (vertikalt) fra øvre arbeidssted i skjerp II, og ligger 60 m (vertikalt målt) over dette. Skjerp IV: Beskrivelsen "I Raubergnutens nordøstskråning i vestlig retning fra Hildestøl (=Drithol) ligger oppe i skogkanten et lite skjerp" var ikke tilstrekkelig til å lokalisere skjerpet i 1961.

Fri tekst

En sti går fra Skosletjørni opp langs vestsida av Raudbergnuten. Hovedforekomsten består av en 25-30 m lang, 1-2 m bred og minst 1,5-2 m høy, hovedsakelig vannfylt dagskjæring på tvers av ryggen, ca. 300 m vestnordvest for selve toppen av Raudbergnuten. Skjæringa har retning 30º og ligger over tregrensen. Den tilsvarer trolig Raudbergnuten skjerp I beskrevet av Dons (1963). Hovedbergarten i området er granittisk leukogneiss med hyppig kvartsganger i dm- og m-skala. En fin- til middelskornet, foliert (114º/80º) metagabbro danner selve ryggen og ligger midt i skjæringa. Den er minst 15 m mektig. Det kan se ut som en kvartsgang opptrer som en linse eller plugg midt i skjerpet hvor det er en relativt dyp synk. Kobberkis opptrer disseminert og på strenger i den grovkornete kvartsen i stuffer på tippen. Mindre mengder feltspat og lys glimmer finnes også i kvartsen. Forekomsttypen har ingen økonomisk interesse i dag.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Dons, Johannes A. , 1963

	De prekambriske bergarter i Telemark, I. Gruber og skjerp innen gradeteigkart E36V Kviteseid.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.216;1-80 sider

Abstrakt:

Approximately 115 mines and claims have been examined in the years 1941-1961 during regional geological mapping of the Kviteseid quadrangle. The map area covers a part of the "Thelemark-Sætersdal ore province" established by prof. J.H.L. Vogt in 1886. The oldest mine in the area, opened in the year 1524, was worked for silver bearing chalcopyrite and bornite. Other mines have been worked for gold, native copper and silver, molybdenite, galena, arsenopyrite, bismuthinite. All the mines have long since been abandoned and most of the surface workings are overgrown and difficult to find. The 15 native copper and silver deposits (which also contain vanadium minerals) form a separate group. They are all situated along the contact between a sandstone and an overlying basalt, the ore being confined to the sandstone. Most of the other deposits are of Quartz vein type. In quartzites which cover the greatest part of the map area, most of the quartz veins are barren. The great abundance of ore minerals in quartz veins in basic lavas and basic sills may be due to favourable pH conditions in these rocks. The galena deposits are found within a limited area close to a penetrating granite. The ore mineral paragenese in some of the deposits may have been formed under hypothermal to mesothermal conditions whereas other possibly originated at lower temperatures.

Marstrander, H.

	Beskrivelse av gruber og skjerp i Kviteseid i Telemark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2647;35 sider

	Abstrakt:
	Følgende forekomster er malmgeologisk beskrevet: Finnekos, Langmyr, Bjørnbas, Johnsli, Sølvbergsli, Bjørgustøl, Åneroe, Toråsdækkan, Byggstøl, Lintjern, Raubergmutern, Myran, Skolteberg, Fløta, Dal (Lundevassdal), Haugen, Bygland, Soli, kleiv og Kroksmyr.

Horneman, C.H.S , 1920

	Raubergnutens kobberanvisninger

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2227;2 sider

	Abstrakt:
	En rekke mineraliseringer med bornitt, kobberkis, blyglans og arsenkis opptrer i gabbroide inneslutninger i granitt.

Bugge, Arne

	Raubergnutens kobberforekomst.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3641;3 sider

	Abstrakt:
	Håndskrevet rapport som blant annet opplyser om lokaliteter og malmmengder som er utdrevet. Malmen er visstnok av gangtype (kobber).

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TE0078.02	Tipprøve	Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :L¿kken/...Vekt(kg) :2 Kommentar :Kobberkis, disseminasjon/strenger i grovkornet kvarts Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Raudbergnuten V

(Objekt Id : 0833,058,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Telemark (08)

Kommune :

Tokke (0833)

Kart 1:50000:

Bandak (1513-1)

Kart 1:250000:

Skien

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

8.3215170

Breddegrad:

59.4140280

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

461489 m.

Y-koord:

6586352 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Cu

Produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Prod. metode:		Produksjon:
	Prod. status:		Tippvolum:	2 m3

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Granittyisk gneis	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :350 / 60	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Lokaliteten representerer to mindre skjerp vestnordvest for hovedskjerpet hvor det er sprengt i den samme granittiske gneissen med hyppige kvartsganger og ¿årer. Lokalt finnes pen kobberkismineralisering i disse kvartsårene, men størrelsen er ubetydelig.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Dons, Johannes A. , 1963

	De prekambriske bergarter i Telemark, I. Gruber og skjerp innen gradeteigkart E36V Kviteseid.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.216;1-80 sider

Abstrakt:

Approximately 115 mines and claims have been examined in the years 1941-1961 during regional geological mapping of the Kviteseid quadrangle. The map area covers a part of the "Thelemark-Sætersdal ore province" established by prof. J.H.L. Vogt in 1886. The oldest mine in the area, opened in the year 1524, was worked for silver bearing chalcopyrite and bornite. Other mines have been worked for gold, native copper and silver, molybdenite, galena, arsenopyrite, bismuthinite. All the mines have long since been abandoned and most of the surface workings are overgrown and difficult to find. The 15 native copper and silver deposits (which also contain vanadium minerals) form a separate group. They are all situated along the contact between a sandstone and an overlying basalt, the ore being confined to the sandstone. Most of the other deposits are of Quartz vein type. In quartzites which cover the greatest part of the map area, most of the quartz veins are barren. The great abundance of ore minerals in quartz veins in basic lavas and basic sills may be due to favourable pH conditions in these rocks. The galena deposits are found within a limited area close to a penetrating granite. The ore mineral paragenese in some of the deposits may have been formed under hypothermal to mesothermal conditions whereas other possibly originated at lower temperatures.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TE0078.01	Tipprøve	Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :L¿kken/...Vekt(kg) :2 Kommentar :Kobberkis, middelskornete aggregater i grovkornet kvarts Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 833 - 058 Raudbergnuten

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TE0078.01	Tipprøve	11280	-100	100	-10	-10	11.0	70.0
TE0078.02	Tipprøve	8140	-100	100	-10	10	13.0	170.0

------------------

Prøvenr.	As*	Cd*	Mo*	Sb*	Bi*	Cr*	Mn*	Fe%	W*
TE0078.01	-100	-10.0	10.00	10	200	-10	100	1.88	-10
TE0078.02	-100	-10.0	170.00	-10	-100	-10	100	1.63	-10

------------------

Prøvenr.	Sr*	P*	Ca*
TE0078.01	-10.0	0	0
TE0078.02	-10.0	0	0

---

Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse