English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 829 - 029
	(Sist oppdatert 19.aug.2024)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 24.nov.2006 av Jan Sverre Sandstad)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1889 - 1899	Prøvedrift
	1899 - 1899	Prøvedrift
	1935 - 1935	Prøvedrift	Den siste driftsperiode.
	1979 - 1979	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	2006 - 2006	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Linse
	Hovedtextur:	Sprekkefylling	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Telemarkovergruppen
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Høydalsmo group

Formasjon:

Morgedal formation

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Blyglans	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Amfibolitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :252 / 70	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ligger i en bratt, skogkledd li mellom Uddaråsen og Uppgardåsen, nordvest for Kviteseid. En ca. 25 m lang dagskjæring er drevet med retning ca. 67º i sørvest, og den dreier til 120º i øst. I SV-enden av skjæringa er det en vannfylt synk som skal være 18 m dyp (Dons 1963). Arbeid på stedet ble påbegynt ca. 1865 og det var drift i 1889 og 1899. Den siste drift var i 1935. I små nabber omkring inngangen og synken dominerer mørk grå, finkornet, magnetittførende amfibolitt med foliasjon 252º/70º. Malmsona er gjengrodd i skjæringa, men på tippen sees både tynne striper og bånd av blyglans, sinkblende og kobberkis parallelt foliasjonen i amfibolitten. Det kan se ut til at malmmineralene gjerne opptrer separat, men rundt mindre kvartsslirer kan både blyglans, sinkblende og kobberkis være anriket samtidig. Dette kan representere sekundære mobilisat. Dons (1963) beskriver en 1 m bred, malmførende kvartsgang. Denne er ikke påvist, og det er også relativt få stuffer av kvarts på den relativt store tippen (ca. 500 m3). Både vest og øst for skjæringa finnes mindre skjerp. Ca. 25 m ØSØ for hovedforekomsten er et 2x6 m vannfylt skjerp hvor en 30 cm bred kobberkis+blyglans førende kvartsgang i amfibolitt er blottet.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Teigen, O. , 1937

	Rapport om Skolteberg gruber

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 609;1 sider

	Abstrakt:
	En uregelmessig sølvholdig blyglansmineralisering opptrer på en kvarts- kalkspatgang i en skiferbergart.

Singsaas, Per , 1979

	VLF-målinger Skolteberg gruve

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/34B;7 sider

Abstrakt:

Skoltenberg gruve omfatter to korte synker drevet ned på en steiltstående gang som fører bly, sink og kobber. Malmtypen har lav ledningsevne, og en var på forhånd usikker på hvorvidt en ville få anomalier på malmsonen ved VLF-målinger. De første orienterende målinger viste imidlertid at det forelå svake anoma- lier på sonen, og det ble derfor umiddelbart satt i gang stikning og videre målinger. De utførte målingene dekker 1 500 m av det aktuelle strøk. Malmsonen synes påvist i en lengde av 300 m, men bare over en del av denne strøklengde er anomaliene helt sikre. I feltet forøvrig ble det påvist 3-4 soner som gjennom- gående er noe sterkere ledende enn malmsonen. Det er forløpig ikke klarlagt vilken type mineralisering disse sonene inneholder.

Dons, Johannes A. , 1963

	De prekambriske bergarter i Telemark, I. Gruber og skjerp innen gradeteigkart E36V Kviteseid.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.216;1-80 sider

Abstrakt:

Approximately 115 mines and claims have been examined in the years 1941-1961 during regional geological mapping of the Kviteseid quadrangle. The map area covers a part of the "Thelemark-Sætersdal ore province" established by prof. J.H.L. Vogt in 1886. The oldest mine in the area, opened in the year 1524, was worked for silver bearing chalcopyrite and bornite. Other mines have been worked for gold, native copper and silver, molybdenite, galena, arsenopyrite, bismuthinite. All the mines have long since been abandoned and most of the surface workings are overgrown and difficult to find. The 15 native copper and silver deposits (which also contain vanadium minerals) form a separate group. They are all situated along the contact between a sandstone and an overlying basalt, the ore being confined to the sandstone. Most of the other deposits are of Quartz vein type. In quartzites which cover the greatest part of the map area, most of the quartz veins are barren. The great abundance of ore minerals in quartz veins in basic lavas and basic sills may be due to favourable pH conditions in these rocks. The galena deposits are found within a limited area close to a penetrating granite. The ore mineral paragenese in some of the deposits may have been formed under hypothermal to mesothermal conditions whereas other possibly originated at lower temperatures.

Marstrander, H.

	Beskrivelse av gruber og skjerp i Kviteseid i Telemark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2647;35 sider

	Abstrakt:
	Følgende forekomster er malmgeologisk beskrevet: Finnekos, Langmyr, Bjørnbas, Johnsli, Sølvbergsli, Bjørgustøl, Åneroe, Toråsdækkan, Byggstøl, Lintjern, Raubergmutern, Myran, Skolteberg, Fløta, Dal (Lundevassdal), Haugen, Bygland, Soli, kleiv og Kroksmyr.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TE0083.01	Tipprøve	Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :L¿kken/...Vekt(kg) :2 Kommentar :Svak kobberkis+blyglans disseminasjon i grovkornet kvarts Antall registrerte elementanalyser = 1
	TE0083.02	Tipprøve	Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :L¿kken/...Vekt(kg) :2 Kommentar :Moderat/svak kobberkis+blyglans disseminasjon i amfibolitt Antall registrerte elementanalyser = 1
	TE0083.03	Tipprøve	Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :L¿kken/...Vekt(kg) :2 Kommentar :Blyglans-sinkblende årer/slirer i amfibolitt Antall registrerte elementanalyser = 1
	TE0083.04	Tipprøve	Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :L¿kken/...Vekt(kg) :2 Kommentar :Rik blyglans-sinkblende+kobberkis aggregater/strenger i omvandla amfibolitt Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 829 - 029 Skolteberg

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TE0083.01	Tipprøve	2700	-100	600	10	10	9.0	30.0
TE0083.02	Tipprøve	3960	2600	16700	40	80	20.0	120.0
TE0083.03	Tipprøve	707	71074	59110	85	64	108.3	160.0
TE0083.04	Tipprøve	7106	125069	97634	98	42	333.5	870.0

------------------

Prøvenr.	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*	Se*	Ga*
TE0083.01	-100	-10.0		10.00		-10	-100
TE0083.02	-100	40.0		520.00		10	-100
TE0083.03	-5	474.0	247	0.60	0	57	32	7.70	8.20
TE0083.04	-5	827.6	79	13.10	0	59	115	16.60	6.00

------------------

Prøvenr.	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*
TE0083.01					-10	300	1.05
TE0083.02					60	1900	9.59
TE0083.03	0.10	1.00	3.90	104	58	1800	7.82	0.70	-0.50
TE0083.04	-0.10	2.93	7.50	81	33	1479	8.38	-0.50	-0.50

------------------

Prøvenr.	W*	Sr*	La*	P*	Ca*	Sc*	Te*	Hg*
TE0083.01	-10	-10.0		0	0
TE0083.02	-10	50.0		0	2
TE0083.03	1	5.0	3.20	0	0	4.60	0.27	5
TE0083.04	1	8.0	1.80	0	1	3.40	0.99	7

---

Faktaarket ble generert 25.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse