English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 829 - 032
	(Sist oppdatert 28.mar.2020)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 24.nov.2006 av Jan Sverre Sandstad)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1887 - 1887	Prøvedrift	Tidligere drift var omkring 1780.
	2006 - 2006	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Datering:		Metode:
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Plate
	Hovedtextur:	Sprekkefylling	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Karbonatisering

	Strøk/Fall:	310 / 75	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Telemarkovergruppen
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Høydalsmo group

Formasjon:

Morgedal formation

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Glimmer	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Amfibolitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Sprekker	Strøk/Fall :110 / 75

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ligger vel 500 m sørvest for Byggland gård i Morgedal. En traktorvei kan følges oppover fra gården mot sørvest. En rekke dagskjæringer ligger i brattskråningen nedenfor denne. Gruvene er gamle, og Dons (1963) viser til et merke hvor det skal stå Ancker Aall 1781. Senere var det forsøksdrift i 1871. Tre dagskjæringer er drevet langs subparallelle kvartsganger ved koordinatpunktet. Den østligste av disse har retning 310º og fortsetter oppover i brattskråningen i nordvest. I den sørlige delen av denne er det en vannfylt synk med vegger 4x1,5 m. Østveggen er en 6-8 m høy brattskrent. 6-7 m lengre vest er det en ny skjæring som fortsetter inn i en kort stoll eller skråsynk med retning 338º. Ytterligere 10 m lengre vest er det nok en skjæring med retning 300º. Den er vel 10 m lang, 4-6 m høy og 1-2 m bred. Berggrunnen i veggene domineres av massiv, finkornet amfibolitt med korte karbonatlinser. I veggen over stollinngangen sees en 20 cm bred kvartsgang med aggregater av kobberkis. Retning til gangen er ca. 310º/75º. En mindre kvartsåre, 3-4 cm bred, i den vestligste skjæringa er orientert 278º/80º. På tippen sees grovkornet, melkehvit kvarts gjerne med laminer av lys glimmer. Kobberkis finnes vanligvis som aggregater og i mindre grad som strenger i kvartsen. Amfibolitten er karbonatisert rundt kvartsgangene. To mindre, gjengrodde skjæringer med kvartsganger ble også observert øst for disse hovedskjæringene. I følge lokalkjente er stollen flere titalls meter lang og skal ha vært benyttet til oppbevaring av grønnsaker.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Dons, Johannes A. , 1963

	De prekambriske bergarter i Telemark, I. Gruber og skjerp innen gradeteigkart E36V Kviteseid.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.216;1-80 sider

Abstrakt:

Approximately 115 mines and claims have been examined in the years 1941-1961 during regional geological mapping of the Kviteseid quadrangle. The map area covers a part of the "Thelemark-Sætersdal ore province" established by prof. J.H.L. Vogt in 1886. The oldest mine in the area, opened in the year 1524, was worked for silver bearing chalcopyrite and bornite. Other mines have been worked for gold, native copper and silver, molybdenite, galena, arsenopyrite, bismuthinite. All the mines have long since been abandoned and most of the surface workings are overgrown and difficult to find. The 15 native copper and silver deposits (which also contain vanadium minerals) form a separate group. They are all situated along the contact between a sandstone and an overlying basalt, the ore being confined to the sandstone. Most of the other deposits are of Quartz vein type. In quartzites which cover the greatest part of the map area, most of the quartz veins are barren. The great abundance of ore minerals in quartz veins in basic lavas and basic sills may be due to favourable pH conditions in these rocks. The galena deposits are found within a limited area close to a penetrating granite. The ore mineral paragenese in some of the deposits may have been formed under hypothermal to mesothermal conditions whereas other possibly originated at lower temperatures.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TE0087.01	Tipprøve	Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :L¿kken/...Vekt(kg) :2 Kommentar :Kobberkis, aggregater/strenger i grovkornet kvarts Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 829 - 032 Byggland

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TE0087.01	Tipprøve	14760	500	600	10	20	4.0	20.0

------------------

Prøvenr.	As*	Cd*	Mo*	Sb*	Bi*	Cr*	Mn*	Fe%	W*
TE0087.01	-100	10.0	10.00	10	-100	-10	500	2.24	-10

------------------

Prøvenr.	Sr*	P*	Ca*
TE0087.01	20.0	0	2

---

Faktaarket ble generert 25.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse