English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 833 - 043
	(Sist oppdatert 28.mar.2020)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 17.des.2007 av Terje Bjerkgård)

Historisk:

Ja , (Stadfestet 17.des.2007 av Terje Bjerkgård)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1917	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Åmdals Verk?
			Deposit was claimed in 1917, probably mining around that time

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Datering:		Metode:
	Genese:	Pegmatittdannelse	Form:	Lag
	Hovedtextur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	0 / 40	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Telemarkovergruppen
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Bandak Group

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberglans	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Bornitt	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Granitt pegmatitt	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granittpegmatitt
	Sidebergart	Metasandstein	Sedimentær Opprinnelig bergart :Sandstein

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Hydrotermalåre	Strøk/Fall :0 / 40	Syn-mineralisering
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :224 / 56	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Nesmark II, også kalt Haralds grube og Omlid Grube, ligger i lia ned mot Åmlivann, ca 380 m NNV for stollinngangen i Nesmark hovedgruve (TE 0170). Gruva består av to vannfylte synker med vel 60 meters avstand i NV retning. Den sørligste gruva som er kalt Haralds Grube 1 eller Omlid Grube 1, er den største og det ligger en tipphaug på ca. 200 kbm nord for synken, hvorav en god del består av utskeidet kobbermalm. Mineraliseringen består av kobberglans med underordnet bornitt i kvarts-muskovittdominert pegmatitt. Det er også en del K-feltspat. Muskovitten har en tydelig lyst grønnlig farge. Kobbermineralene er typisk assosiert med kvarts og er gjerne anriket langs kontakten mellom kvartårer/-slirer og pegmatitt. Dette er analogt med det som finnes i Nesmark hovedgruve (TE170) mot sør og Fiskemyr (TE0320) i nord og på andre siden av Åmlivannet. Det er derfor høyst sannsynlig at det er samme mineraliserte hovedsone det har vært drift på. I bergveggen ved synken er pegmatitten blottlagt. Den har en mektighet på ca. 75 cm og skjærer gjennom foliasjonen i den omgivende metsandsteinen. Pegmatitten har strøk 000/40, mens sandsteinen har strøk 224/56. Koordinat: UTM 444830, 6582860 sone 32 Den andre synken, kalt Haralds Grube 2 eller Omlids Grube 2, er vesentlig mindre og tipphaugen er kun 75 kbm. Det er samme type mineralisering som i nr. 1. Den må være drevet på en parallell sone. Det er ikke funnet noen historikk angående disse gruvene. De er ikke inntegnet på P. Holmsens gruvekart fra 1898, men ble tydeligvis mutet i 1917 ifølge USB rapport fra 1976. Det kan være at driften er fra perioden rundt 1920.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Holmsen, Per , 1876

	Åmdal verk. Nesmark gruve, vertikal- og horisontalt snitt 1:500, 1:50

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 145

Mathiesen, C. O. , 1977

	Ang. kobberforekomstene ved Åmdals Verk.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/2A;28 sider

Abstrakt:

Forekomstene ved Åmdals Verk, sølvførende kobbermineralisering knyttet til et ca. 1 650 m langt drag med kvartsganger i granitt, ga grunnlag for drift periodevis mellom 1690 og 1945 med en totalproduksjon av ca. 8 400 tonn Cu. Gjennomsnittlig kobbergehalt i utfordret gods lå på rundt 1 % i tidligere tider og 0,6-0,7 % i de siste driftsårene, men avtagende tendens mot dypet. Forekomstens gjenstående tonnasjer må ansees å være uten økonomisk betydning.

Vogt, J.H.L.

	Åmdals kobberverk.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 112;47 sider

Abstrakt:

Forf. tar for seg malmforråd og malmens tekniske karakter. Rapporten har først en historisk oversikt. Malmen beskrives som lange og smale kvarts-kobberkisganger i skifer nær kontakten til en granitt. Deretter beskrives gangenes "geologiske og mineralogiske karakter". Til slutt i rapporten er det utført beskrivelse av tidligere drift (tonnasje, gangflate, skeiding og oppredning, gehalt, gjenstående malm, størrelsen av malmen og driftens økonomiske resultat. Sammenstilling av rapport på s. 43.

Vogt, J.H.L. , 1886

	Norske ertsforekomster. III-IV

;Alb. Cammermeyer;ARTIKKEL;Archiv for Mathematik og Naturvidenskab; No.10;s. 16-73 sider

	Abstrakt:
	III: Om den Thelemark-Sæterdal'ske ertsformation IV: De sølvertsførende gange ved Svenningdalen (Vefsn)

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TE0169.01	Tipprøve	Prøvetaker :Terje Bjerkgård Kommentar :Kvarts-muskovittrik pegmatitt med aggregater av kobberglans, noe bornitt Antall registrerte elementanalyser = 1
	TE0169.02	Tipprøve	Prøvetaker :Terje Bjerkgård Kommentar :Kvarts-muskovittrik pegmatitt med aggregater av kobberglans, noe bornitt Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Haralds grube 2

(Objekt Id : 0833,043,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Telemark (08)

Kommune :

Tokke (0833)

Kart 1:50000:

Dalen (1513-4)

Kart 1:250000:

Skien

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

8.0289590

Breddegrad:

59.3808190

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

444829 m.

Y-koord:

6582860 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Prod. metode:	Underjordsdrift	Produksjon:
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:	75 m3

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Dette er synken kjent som Haralds Grube 2 eller Omlids Grube 2. Den er er vesentlig mindre enn hovedgruva lenger øst og tipphaugen er kun 75 kbm. Det er samme type mineralisering som i hovedgruva. Den må være drevet på en parallell sone. Det er ikke funnet noen historikk angående disse gruvene. De er ikke inntegnet på P. Holmsens gruvekart fra 1898, men ble tydeligvis mutet i 1917 ifølge USB rapport fra 1976. Det kan være at driften er fra perioden rundt 1920.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 833 - 043 Nesmark II

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TE0169.01	Tipprøve	38760	-100	-100	-10	-10	251.0	300.0
TE0169.02	Tipprøve	12890	-100	-100	-10	-10	85.0	70.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Mo*	Sb*	Bi*	Cr*	Mn*
TE0169.01	-10.0	-10.0	-100	-10.0	140.00	-10	300	10	200
TE0169.02	-10.0	-10.0	-100	-10.0	120.00	-10	100	-10	100

------------------

Prøvenr.	Fe%	W*	Sr*	Na*	Mg*	Al*	P*	Ca*	Hg*
TE0169.01	.29	-10	-10.0	100	100	2100	100	1600	-10
TE0169.02	.28	-10	-10.0	100	200	3800	120	300	-10

---

Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse