English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 831 - 006
	(Sist oppdatert 28.mar.2020)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 19.des.2007 av Terje Bjerkgård)

Historisk:

Ja , (Stadfestet 19.des.2007 av Terje Bjerkgård)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	CU

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1541 - 1549	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Moisesberg Kobberverk
	1550 - 1558	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Tyske bergmenn
			Sporadisk smådrift
	1752 - 1757	Regulær drift	Selskap/Institusjon:von Koss og medinteressenter
	1760 - 1760	Befaring	Selskap/Institusjon:Bergamtet på Kongsberg
	1760 - 1797	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Kongsberg Sølvverk?
	1822 - 1822	Befaring	Selskap/Institusjon:Kongsberg Sølvverk?
	1865 - 1865	Befaring	Selskap/Institusjon:Kammerherre Skogen, Kongsberg
	1980 - 1980	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Datering:		Metode:
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Uregelmessig
	Hovedtextur:	Årenettverk	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Telemarkovergruppen
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Bandak Group

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Bornitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Tellurobismuthitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Hessitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Elektrum	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Hematitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Digenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Djurleitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sølv	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Metasandstein	Sedimentær Opprinnelig bergart :Sandstein
	Sidebergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :75 / 38	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Grusen gruve ligger i nordskråningen under Gruvenutane eller Grønfjell, vel 600 m nordvest for Moberg gruvefelt. Dagåpningen går på skrå mot sør-sørøst ned under en høy skrent. Den overhengende fjellsiden er sterkt oppsprukket og mange større steinblokker har falt ned. Den skrå sjakta er vannfylt og det er store sprekker i taket (rasfarlig). Over vannflata er det et mer enn 3 m høyt bergrom. som går ca. 7 meter innover før det skrånende taket når vannflata. Trekubber er synlig nede i sjakta under vannflaten. Det er også en 10 m lang skjæring langs bergveggen i øst-vest retning. Inn til gruva, helt oppe ved overflaten ser det ut til å ha gått en stoll som nå er nesten totalt gjenrast. I fjellet like ved der stollen har gått inn til gruva er det hogd inn et kors med sirkelformede spor i endene og midten (som på Moberg). På fjellveggen like ved er det hogd inn årstallet 1782, bokstavene MB og bergverkssymbolet hammer og bergsjern. Tipphaugen utenfor gruva inneholder anslagsvis 1500 kbm. Ifølge Berg (2006), stammer nok mye av materialet fra drift i perioden 172-1757, da Oberstløytnant Christian von Koss og medinteressenter, blant annet fra Kongsberg, drev både på Moberg og Grusen. Historikk Gruva var antakelig den viktigste i Moisesberg Kobberverk som var i drift i perioden 1541 til 1549/50. Den er i følge Berg (2006) med rimelig stor sikkerhet den samme som i gamle kilder er kjent som Påskelammet (tysk: Osterlamm). Produksjonstall er kjent fra 1541-1545 og det ble da produsert 3,5 tonn rent kobber og 10 kg sølv i gruva. Totalt er det anslått at Moisesberg Kobberverk produserte 15-20 tonn kobber og rundt 50 kg sølv, og at Grusen nok produserte mer enn 1/3 av dette. Det var noe smådrift i de gamle gruvene som tilhørte Moisesberg i årene etter nedleggelsen, og i 1558 ble det levert vel to tonn kobber til kongen av de tyske bergmennene Wolf Dost, Lucas Drub og Caspar Auersperger. Neste kjente driftsperiode er fra 1752 til 1757 da da Oberstløytnant Christian von Koss og medinteressenter, blant annet fra Kongsberg, drev både på Moberg og Grusen i tillegg til drift på Åmdals verk. Bergamtet på Kongsberg besøkte bl.a. Grusen gruve i 1760 etter Koss' død. De kunne fortelle at gangen i selve avsynkingen, 32 meter under dagstollen, gav meget god malm. Vannet rant ut av dagstollen som dels hadde falt sammen. Gruva var forbygd med drivsjakt og stempler, med en haspel med svinghjul i gruva, og to pumper. Noe undersøkelser har foregått i perioden 1760-1797 av folk fra Kongsberg (jfr. MB og årstallet 1782 hugget inn ved sjakta), rundt 1822 også av folk fra Kongsberg og i 1865 da Kammerherre Skogen mutet forekomsten. Åmdal Kobberverk drev undersøkelsesdrift på Moberg gruve i 1889 og 1890 og de kan i den perioden også undersøkt Grusen. Seinere har det ikke blitt gjort noen undersøkelser ved noen av gruvene i området. Mineralisering består vesentlig av bornitt tilknyttet en tynn (maksimalt 15 cm) kvartsgang. Kvartsgangen med mineralisering er typisk forgrenet med tynnere årer og stikk som ligger innenfor en bredde på 1-2 meter i ØNØ-VSV retning, subparallelt foliasjonen i den omgivende metasandsteinen. Bornitt opptrer som spredte, dels rike impregnasjoner i årene. Kvartsgangene har dels vært åpne sprekkefyllinger, typisk med bornitt i midten av sprekkene. I tilknytning til årene er det for øvrig en del muskovitt og Fe-rik karbonat opptrer inn i sidesteinen. Noe molybdenglans finnes som uregelmessige årer og stikk i enkelte kvartsganger. Bornitt finnes også som < 1 mm stikk i bergarten sammen med muskovitt. Det er også en rekke mindre drifter tilknyttet Grusenfeltet både øst og vest for bekken fra Gruvetjønna. Ingen av disse er foreløpig befart, så beskrivelsene er hentet fra Berg (2006). Driftene i området, inklusive Grusen gruve, danner to linjer og er høyst sannsynlig knyttet til to hovedganger med kobbermineralisering.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Myhra, R. , 1961

	Kobberforekomster i Veum sokn, Fyridal herred.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3388;2 sider

	Abstrakt:
	Befaringsrapport fra flere mindre skjerp i området. Kobberkis finnes i kvartsganger i skifer, på en forekomst nevnes også molybdenglans i skiferen. Skjerpene er for små til å ha særlig intresse.

Nordrum, F.S.; van der Wel, D. , 1981

	Mineral-, stein- og ertsforekomster innen kartblad Sauda M 1:250 000. (Med fargetrykt kart.) Mineral, rock and ore deposits within the map-sheet Sauda (1:250 000).

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; KARTBESKRIVELSE;NGU; Skrifter; No.366; 34;1-58 + ka sider

Abstrakt:

The mineral, rock and ore deposits within map-sheet Sauda are described. The most important types are slate and schist, fluorite, and iron-titanium, copper and zinc deposits. Mica, feldspar, soapstone, asbestos, manganese, molybdenum and lead deposits are also present. No significant mining or quarrying activity is in progress at the present time (1978). Most of the occurrences of slate and schist are located within the lower Caledonian thrust zone. The iron-titanium deposits are of magmatic origin and related to mafic intrusives. The fluorite, copper and molybdenum deposits are associated with various stages of hydrothermal activity in Precambrian time. The Sauda zinc deposits occur in metamorphic rocks and have been affected by hydrothermal activity. The lead mineralizations are confined to regions along the eastern border of the Caledonian mountain chain. They are most likely of the same type as the lead deposits occurring along this border elsewhere in Scandinavia.

Elstad, Harald , 1980

	VLF-målinger Grusen og Moberg gruver

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1750/42B;5 sider

	Abstrakt:
	Forekomsten inneholder en Cu-mineralisering hovedsaklig av bornitt som ligger som spredte klumper i kvarts. Det er tidligere utført en del bergmessige arbeider. Det ble ikke påvist ledende soner ved målingene. Undersøkelsen har vist at VLF-metoden ikke egner seg til å påvise mine- raliserte soner av denne type.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Berg, B.I., 2006: Moisesberg i Fyresdal 1541-1549. Norsk Bergverksmuseums undersøkelser av et kobberbergverk i Telemark. Novus forlag og Norsk Bergverksmuseum, Oslo 2006. 400 sider.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TE0175.01	Tipprøve	Prøvetaker :J.S. Sandstad Kommentar :Bornitt+molybdenglans årenettverk i grovkornet kvarts (rel rik) Antall registrerte elementanalyser = 1
	TE0175.02	Tipprøve	Prøvetaker :J.S. Sandstad Kommentar :Tynne strenger med finkornet molybdenglans og middelskornet bornitt i grovkornet kvarts Antall registrerte elementanalyser = 1
	TE0175.03	Tipprøve	Prøvetaker :J.S. Sandstad Kommentar :Bornitt i kvartsårer i sandstein Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Stoll (lok.341)

(Objekt Id : 0831,006,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Telemark (08)

Kommune :

Fyresdal (0831)

Kart 1:50000:

Dalen (1513-4)

Kart 1:250000:

Sauda

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

7.8667380

Breddegrad:

59.3154310

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

435489 m.

Y-koord:

6575724 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Cu Ag

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Det er en stoll 150 m nordvest for hovedgruva (lok. 341 i Berg, 2006). Denne har en 15 m dagskjæring som går over i en 11 m stoll mot sørvest. Tipphaugen inneholder 150 kbm materiale. Ifølge Berg (2006) er det sannsynlig at stollen var tenkt å forbindes med et skjerp 60 m mot vest.

Navn på lokalitet : Skjæring (lok.340)

(Objekt Id : 0831,006,02,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Telemark (08)

Kommune :

Fyresdal (0831)

Kart 1:50000:

Dalen (1513-4)

Kart 1:250000:

Sauda

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

7.8658630

Breddegrad:

59.3153340

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

435439 m.

Y-koord:

6575715 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Cu Ag

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Ca. 200 vest for hovedgruva er det en vannfylt skjæring, om lag 8 m lang i øst-vest retning og 2 m bred (lok. 340 i Berg, 2006). Det sees flere arbinger for kubber i veggene og kubber nede under vannflaten. Det er mulig at en stoll 60 m mot øst og 16 m lavere i terrenget var tenkt å skulle forbindes med skjerpet.

Navn på lokalitet : Påhugg (lok.351)

(Objekt Id : 0831,006,03,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Telemark (08)

Kommune :

Fyresdal (0831)

Kart 1:50000:

Dalen (1513-4)

Kart 1:250000:

Sauda

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

7.8664170

Breddegrad:

59.3145300

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

435469 m.

Y-koord:

6575624 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Cu Ag

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

120 m mot vest fra Grusen gruve er det et påhugg med 2 m lengde inn i fjellet fra en 1.5 m skjæring (lok. 351 i Berg, 2006). Den er drevet på en smal, kobberførende åre som har fall på ca. 45 grader. Sekundære kobbermineraler er synlig innerst i stollen.

Navn på lokalitet : Skjæring (lok.349)

(Objekt Id : 0831,006,04,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Telemark (08)

Kommune :

Fyresdal (0831)

Kart 1:50000:

Dalen (1513-4)

Kart 1:250000:

Sauda

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

7.8646380

Breddegrad:

59.3151880

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

435369 m.

Y-koord:

6575699 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Cu Ag

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

250 meter vest for hovedgruva er det en større skjæring i fjellveggen (lok. 349 i Berg, 2006). Det er brutt i en synlig høyde på 2.8 m og det er vannfylt i bunnen. Det sterkt skrånende terrenget gjør det vanskelig å anslå størrelse på tipphaugen.

Navn på lokalitet : Skjæring (lok.336)

(Objekt Id : 0831,006,05,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Telemark (08)

Kommune :

Fyresdal (0831)

Kart 1:50000:

Dalen (1513-4)

Kart 1:250000:

Sauda

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

7.8708040

Breddegrad:

59.3146850

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

435720 m.

Y-koord:

6575637 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Cu Ag

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

120 meter øst for Grusen gruve er det en 20 m lang skjæring (lok. 336 i Berg, 2006). Den går i NØ-SV retning. Dybden er opptil 2.5 meter.

Navn på lokalitet : Skjerp (lok.309-312)

(Objekt Id : 0831,006,06,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Telemark (08)

Kommune :

Fyresdal (0831)

Kart 1:50000:

Dalen (1513-4)

Kart 1:250000:

Sauda

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

7.8681350

Breddegrad:

59.3146350

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

435567 m.

Y-koord:

6575634 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Cu Ag

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

40-50 meter nordvest for Grusen gruve er det fire mindre skjerp eller røsker (lok. 309-312 i Berg, 2006). Det ene (lok. 312 i Berg, 2006) er et vannfylt hull i en bratt fjellskrent. En innhogd arbing i fjellveggen, viser at det har vært forbygd med tømmer og således må ha en viss dybde. Tipphaugen er imidlertid uanselig. De andre røskene er små groper.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 831 - 006 Grusen

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TE0175.01	Tipprøve	134200	-100	-100	-10	-10	454.0	2300.0
TE0175.02	Tipprøve	7910	-100	-100	-10	-10	30.0	140.0
TE0175.03	Tipprøve	66330	-100	-100	-10	-10	192.0	1160.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Mo*	Sb*	Bi*	Cr*	Mn*
TE0175.01	-10.0	10.0	-100	-10.0	940.00	-10	1000	-10	100
TE0175.02	10.0	10.0	-100	-10.0	10520.00	-10	100	10	100
TE0175.03	-10.0	-10.0	-100	-10.0	630.00	-10	600	10	100

------------------

Prøvenr.	Fe%	W*	Sr*	Na*	Mg*	Al*	P*	Ca*	Hg*
TE0175.01	1.89	-10	-10.0	100	-100	200	10	100	-10
TE0175.02	.56	-10	-10.0	100	100	1800	80	200	-10
TE0175.03	1.22	-10	-10.0	100	100	2000	50	200	-10

---

Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse