English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 806 - 044
	(Sist oppdatert 22.feb.2022)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 09.sep.2002 av Jan Sverre Sandstad)

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Ti-forekomst type(r)

	Hovedtype:	Magmatisk	Ilm/Mt-forhold:
	Subtype:	Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon	%TiO(Malm):
	Titan provins:	Arendal - Bamble	%P2O5(Malm):
	Vertsbergart:	Fe Ti malm	%MgO(Ilm):	1 - 3
	Hoved Ti mineral:	Ilmenitt	%V2O3(Mt):	> 0.8
			ppm U (Rutil):

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Bamblekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ligger inne på et industriområde på nordsiden av Vollsfjorden, innerst i Frierfjorden. I veiskjæringa ned mot anlegget til NCC på kaia ligger en inngang til en stoll ca. 4 m ovenfor veien. Kollen over veiskjæringa er utplanert og bebygd. Forekomsten er kort beskrevet av Stadheim (1938), og Geis (1968) omtaler en nedre og en øvre stoll, henholdsvis 35 og 30 m lange, med en synk imellom. Det er uklart hvilken av disse stollene som i dag delvis er bevart, og uten stige var det ikke mulig å undersøke den nærmere. Stollen ligger i en middelskornet, svakt foliert gabbro. Heterogen gabbroid bergart med sterkt varierende magnetittinnhold dominerer i kollen. I tillegg finnes mindre innslaget av dels migmatittisk og båndet gneis med foliasjon 52°/75°. Blokker nedenfor stollåpningen med høyt innhold av jernoksider, både magnetitt og ilmenitt, som antas representere malmen ble prøvetatt (prøve TE0239.01/.02). Forekomsten har ingen økonomisk interesse i dag både på grunn av lokaliseringen og at den har begrenset utstrekning selv om den i følge Geis (1968) trolig er den vanadiumrikeste forekomst i Norge. H. P. Geis (1967): Forekomsten ligger 5 km vest for Porsgrunn ved veien til Herre. Det er et stort kompleks av basiske bergarter som inneholder anrikninger av magnetitt og ilmenitt flere steder. Nederste stoll (like ved sjøen). Det finnes her en 35 m lang stoll som går i retning nordøst og som følger en uregelmessig slireaktig anrikning av magnetitt og ilmenitt i en bergart som bare består av mørke mineraler. Fallvinkelen er 75° sydøst. Inne i stollen er det 9 m fra inngangen et kort tverrslag mot nordvest. Rundt stollen er det noen få steder små anrikninger med magnetiske mineraler, i det vesentlige vel magnetitt. Den mineraliserte sonen er fulgt oppover ca. 20 m hvor det er en liten skjæring. Stollen ligger bare ca. 25 m fra Vollsfjorden som skal være forholdsvis dyp. Synk mellom nedre og øvre stoll. En synk, muligens en del av en nedrast stoll sees like ved stien ned til sjøen. Også her er det en slireaktig og ujevn mineralisering med magnetiske mineraler. Det kan dreie seg om ca. 1 m mektighet. Med magnetometer ble malmen fulgt ca. 60 m nordvestover og 50 m sydøstover. Anomalisonen er smal og bare på noen 100 gamma. Øvre stoll. En 30 m lang stoll følger en nordvest-sydøst gående mineraliserings hvilken magnetitt og ilmenitt er anriket i slirer på mellom sone på 1 dm og 1 m. FalIvinkelen synes a være 45° sydvest. Mineraliseringen, som har samme karakter som i stollen, ble fulgt oppover den bratte skråningen til et slags platå. Toppen Den utpregede mineraliseringssone fra den øvre stollen ble på platået mindre og mindre tydelig. På platået viste det seg derimot å være en bergart rik på mørke mineraler og med en gjennorngående tydelig impregnasjon med ilmenitt, hvorfra det også ble tatt en prøve. Videre skal det være en synk 500 m nordøst for stoll 3, men p. g. a. det uoversiktlige terrenget var det ikke mulig å finne denne synken. Det skal også være en gammel synk ca. 500 m nordøst for den øvre stoll, hvilken vi anmeldte den 16. 11.66. Feltets øvrige deler er mutet av andre. Da terrenget er meget uoversiktlig, fant jeg ikke synken. For ikke å lage unødig røre, prøvde jeg ikke å få tak i kjentmann. Det ble tatt orienterende prøver på de nevnte 4 steder. Laboratorieundersøkelser ga følgende resultat: Nederste stoll: 20.76% slig - 200 mesh (påsetning 1:4.81) Slig: 68.79 % Fe, 0.89 % TiO2, 1.21% V Råmalm: 10.4% TiO2 D v. s. ca. 20% magnetitt + ca. 20% ilmenitt i råmalmen. Synk mellom nedre og øvre stoll: 11.32% slig - 200 mesh (påsetning 1:8.83). Slig: 68.35% Fe, 3.65% TiO2, 0.75% V Råmalm :4.6% TiO2. D. v. s. ca. 11 % magnetitt + ca. 9 % ilmenitt i råmalmen. Øvre stoll: 9.13 % slig - 200 mesh (påsetning 1:10.95) Slig: 68.67 % Fe, 2.17% TiO2, 1.03 % V. Råmalm: 16.3% TiO2 D. v. s. 9 % magnetitt + ca. 32 % ilmenitt i råmalmen. Toppen: 0.20% slig - 200 mesh (påsetning 1:500). Råmalm : 6.3 % TiO2. D.v.s. ca, 0.2 % magnetitt + ca. 12 % ilmenitt i råmalmen. Konklusjon Dette er antagelig den vanadiumrikeste forekomst i Norge. Malmanrikningene som ble oppfaret med stoll, kan etter min mening neppe bli gjenstand for drift. Derimot bør man undersøke nærmere om det kan være større soner med impregnasjon med magnetitt og ilmenitt som kanskje kunne sammenlignes med Tellnesfeltet. Til dette formål bør det utføres en meget detaliert kartlegging samt magnetiske målinger og prøvetaking.

Historikk

Historikk: Bolvik jernverk ble opprettet i 1692 av Halvor Borse. Verket ble seinere eid av Bartholomeus H. Løvenskiold, som fant at "malmen var vrangsmeltet". Feltet strekker seg i NØ-SV retning fra Vollsfjorden i sør til Vidmyråsen i nord. Rundt 1. Verdenskrig forsøkte selskapet Frierfjorden Jernfelter ny drift på malmfeltet og drev inn en 25 m lang stoll i østsiden i foten av Slottås. Da etterspørsel etter jern gikk ned etter krigen gikk selskapet konkurs.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "2,5x" Foto nr. 2 viser "10x" Foto nr. 3 viser "50x"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Geis, H.P. , 1968

	Norges jern-titanforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider

	Abstrakt:
	Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

Stadheim, J. , 1939

	Probenahme von vanadinhaltigem eisenerz bei der Røra Grube, Porsgrunn, Norwegen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 637;5 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver prøvetaking av et parti titanjernmalm fra gruvetippene. Malmen som er brudt ut er samlet i gruvetippene. I rapporten er anslått malmmengde i tippene, og prøvemengder er angitt. Det er også med en skisse over hovedgruven, samt en analyse fra malmen.

Stadheim, J. , 1938

	Røra grube i Solum. (Fra dagbok).

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2753;1 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er utdrag fra Stadheims dagbok og omtaler kort Røra jernforekomst. Jernerts forekommer som impregnasjon og tildels ganske rene striper i en gabbrokuppe. Forf. konklusjon er at "gabbrofeltet viser seg altså adskillig større mot SØ enn først tenkt."

Larsen, Alf Olav , 1993

	Gruver og skjerp i Skien

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7706;72 sider

Navn på lokalitet : Slottås

(Objekt Id : 0806,044,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Telemark (08)

Kommune :

Skien (0806)

Kart 1:50000:

Kilebygd (1713-3)

Kart 1:250000:

Skien

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

9.5670940

Breddegrad:

59.1276150

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

532459 m.

Y-koord:

6554400 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Subtype:	Jern-titan
			Element(er):	Fe Ti

Produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Prod. metode:	Underjordsdrift	Produksjon:
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	FE_MAG

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1914 - 1918	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Frierfjorden Jernfelter

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Feltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Hornblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Metagabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Stollen går snorrett 25 meter østover inn i foten av åsen, 15-20 meter over dalbunnen. Den befinner seg over en stor ur og det er tett vegetasjon i området. Den er derfor ikke lett å finne. Mineralisering er meget rik impregnasjon av finkornet magnetitt i en ca. 70 cm mektig sone som faller relativt slakt mot nord (40 graders vinkel). Magnetitten gjør det umulig å måle strøket. Sidebergarten er relativt finkornet metagabbro. Nede i dalbunnen (UTM 532504, 6554430) er det en røskegrop ca. 5 m lang, 1.5 m dyp og 2-3 m bred. Også her er det finkornet magnetitt i impregnasjon.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TE0239.01	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :1 Kommentar :1-2 mm kornet magnetitt i finkornet impregnasjon i gabbrobergart? Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 806 - 044 Røra

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TE0239.01	Tipprøve	169	113	7	87	18	.1	3.0

------------------

Prøvenr.	As*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%	V*	Mn*	Fe%
TE0239.01	1	60	1.00	-1	-1	.63	2380	3803	47.27

------------------

Prøvenr.	Ce*	Na*	Mg*	Al*	Si*	P*	K *	Ca*	Ti*
TE0239.01	3.00	17553	32933	72298	99999	198	9041	52005	99999

---

Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse