English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Forekomstområde 815 - 026 | |||||
(Sist oppdatert 23.apr.2024) |
Navn på forekomstområde : Smørvik |
(Objekt Id : 0815,026,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Telemark (08) | Kommune : | Kragerø (0815) |
Kart 1:50000: | Kragerø (1712-4) | Kart 1:250000: | Arendal |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 9.2967130 | Breddegrad: | 58.8554250 |
EU89-UTM Zone 32 |
X-koord: | 517118 m. | Y-koord: | 6523991 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Subtype: | Nikkel | |
Element(er): | Ni Cu |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 16.feb.2005 av Havard Gautneb) |
Mineralisering |
Æra: | Periode: | |||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtextur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
H.P.Geis (1968): Om forekomsten - som også kalles for Lifjellheia - finnes det noen opplysninger i NGU-rapport 723. Den ligger i Kilsfjorden, rett opp for Smørvikbukten, ca. 150 m fra sjøen, på gården Froviks grunn. Forekornsten har form av en opptil 1 m mektig malmgang som følger skiktningen til omgivende bergart (ØSØ-VNV), fall 60° S. Gangen kan følges flere 100 m i strøkretningen. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Stadheim, J. , 1936 |
Lifjellheia, Smørvik. (Fra dagbok) |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2678;2 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten bekriver to forekomster, hvorav Lifjellheia har lite malm til å være drivverdig, mens Årdalsgruven må regnes som mineralforekomst. |
Geis, H.P. , 1968 |
Norges jern-titanforekomster |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider |
Abstrakt: | |
Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord. |
Faktaarket ble generert 22.11.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |