English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 833 - 050
	(Sist oppdatert 18.des.2007)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Ikke vurdert

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1918 - 1918	Røsking	Selskap/Institusjon:O. Tovshus og B. Haukelid

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Datering:		Metode:
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Uregelmessig
	Hovedtextur:	Årenettverk	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	20 / 90	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Telemarkovergruppen
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Bandak Group

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Bornitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk :20
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk :10

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Denne forekomsten ble ikke funnet til tross for lang tids systematisk leting i området. Eldre folk i området hadde heller ikke kjennskap til forekomsten. Foslie befarte forekomsten i 1918 og det følgende er tatt fra ham. Forekomsten er tilknyttet en diskontinuerlig kvartsgang som er fulgt over en lengde på ca. 500 m fra åsen nord for Rokkeåi i sør til ca. 240 m over fylkesveien. Kvartsgangen har en gjennomsnittlig mektighet på ca. 40 cm med variasjon fra nesten null og opptil 70 cm. I tillegg til kvarts, fører gangen spredte aggregater av feltspat i partier. Gangen er generelt subparallell med bergartens foliasjon, men kan også sees å kutte gjennom strukturene. Lengst nord i kvartsgangen er det et skjerp. Dette skal befinne seg noen få hundre meter vest gården Tovshus, 240 m nord for og 40 m høyere enn veien. Skjerpet er en 10 m lang og maksimum 1 m dyp skjæring. Skjerpingen ble utført av O. Tovshus og B. Haukelid i 1918. En skisse i Foslies rapport fra 1918, viser uregelmessige kvartslinser som kutter gjennom foliasjonen i den omgivende grønnstein. Kvartsgangen har generelt en hovedretning på N20grader øst som er til forskjell fra bergartens strøk på N10grader øst. Det er tre større kvartslinser i skjæringen, hvorav den innerste (nordligste) har ført nesten all mineralisering. I bunne av skjæringen er kvartslinsen 3 m lang og 5-10 cm mektig og fører fattig impregnasjon av bornitt. Den har vært rikere i øvre del som var tatt ut under befaringen i 1918. En kg prøve ble tatt til analyse av edelmetaller og viste 18 g/t sølv og 1.2 g/tonn gull. De to andre kvartslinsene inneholder kun enkelte korn av bornitt. Foslie beskriver ellers sporadiske korn av bornitt langs kvartsgangen mot sør på flere steder. Foslie konkluderte med at forekomsten er verdiløs. I følge Nordrum og Van der Wel (1981) skal det også være et skjerp nede ved Rokkeåi, noe lenger øst enn kvartsgangen gjennom Tovshus. Det skal inneholde kobberkis og bornitt i en uregelmessig kvartsåre i kvarts-skifer. Det ble heller ikke her funnet noe i nærheten av de oppgitte koordinatene i NGUs database.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Foslie, S. , 1918

	Tovshus og Ukomdalen kobberforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1505;10 sider

Abstrakt:

I Tovshusfeltet er mineraliseringen knyttet til en kvartsgang i en honblendegneis. Gangen kan følges mer eller mindre kontinuerlig ca 500 m og ertsen er bornitt som finnes i liten mengde. Forekomsten er verdiløs. I Ukomdalen er mineralisering (bornitt, kobberkis, magnetjern) knyttet til en kalksone (1,5m) i hornblendegneis. Ganger av kvarts finnes også. Forf. gir en detaljert beskrivelse av malmsonen og foreslår at forekomstene bør undersøkes nøyere ved stolldrift.

Nordrum, F.S.; van der Wel, D. , 1981

	Mineral-, stein- og ertsforekomster innen kartblad Sauda M 1:250 000. (Med fargetrykt kart.) Mineral, rock and ore deposits within the map-sheet Sauda (1:250 000).

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; KARTBESKRIVELSE;NGU; Skrifter; No.366; 34;1-58 + ka sider

Abstrakt:

The mineral, rock and ore deposits within map-sheet Sauda are described. The most important types are slate and schist, fluorite, and iron-titanium, copper and zinc deposits. Mica, feldspar, soapstone, asbestos, manganese, molybdenum and lead deposits are also present. No significant mining or quarrying activity is in progress at the present time (1978). Most of the occurrences of slate and schist are located within the lower Caledonian thrust zone. The iron-titanium deposits are of magmatic origin and related to mafic intrusives. The fluorite, copper and molybdenum deposits are associated with various stages of hydrothermal activity in Precambrian time. The Sauda zinc deposits occur in metamorphic rocks and have been affected by hydrothermal activity. The lead mineralizations are confined to regions along the eastern border of the Caledonian mountain chain. They are most likely of the same type as the lead deposits occurring along this border elsewhere in Scandinavia.

---

Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse