English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 833 - 055
	(Sist oppdatert 28.mar.2020)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 17.des.2007 av Terje Bjerkgård)

Historisk:

Nei , (Stadfestet 17.des.2007 av Terje Bjerkgård)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Røsking	Forsøksdrevet på asbest på 1800-tallet
	1978 - 1979	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU v/USB

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Datering:		Metode:
	Genese:	Ortomagmatisk	Form:
	Hovedtextur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Agderkomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Tremolitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Serpentin	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Aktinolitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Milleritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Pentlanditt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kromitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Serpentinitt	Intrusiv

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :124 / 71

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Denne ubetydelige nikkelforekomsten ligger relativt utilgjengelig til ca. 3 km i luftlinje fra Rv.45 ikke langt fra grensen mellom Telemark og Aust-Agder. Det går sti inn fra Osen i øst-enden av Store Bjørnevatn og det er om lag 5 km langs stien inn til forekomsten. Inne i Kaldevassdalen er det en ca. 1000 m lang og opptil 350 m bred gabbrokropp omgitt av dels migmatittiske granitter og granodioritter. Det opptrer et ti-talls større og mindre ultramafiske linser i gabbrokroppen, og forekomsten er tilknyttet en av de mindre av disse linsene. Det er sprengt litt i østsiden av en liten kolle like over stien inn til Kaldevatn (koordinatene til forekomsten). Det ligger en liten tipphaug (ca. 10 kbm.) med utsprengt materiale like ved. Bergarten er en tremolitt rik serpentinitt, hvor tremolitt opptrer i opptil 10 cm store nål¬formede krystaller i stjerne- eller vifteformede aggregater. Det er spredte, mindre enn 1 mm svarte oksidkorn, som sannsynligvis er kromitt. I randsonen mot amfibolitten/metagabbroen er det en 10-15 cm sone av grønn, fibrig amfibol, sannsynligvis aktinolitt. Gjennom blotningen i kollen går det en 1-1.5 m bred knusningsone og her inneholder bergarten en god del kloritt. I følge Nordrum og Van der Wel (1981) inneholder forekomsten kromitt, magnetitt, spinell, magnetkis, pyritt, milleritt, kobberkis og pentlanditt. Analyser viser at kun 0.05 wt% er sulfidbundet nikkel og kun 0.22 wt.% Cr. Det er forholdsvis godt blottet videre mot NV opp mot Kaldevatn, hvor det er en rekke flere ultramafiske kropper. Det er ikke funnet tegn til sulfidmineralisering eller skjerping i noen av disse kroppene. I en av de større kroppene opptrer større mengder grovkornet tremolitt og enkelte tynne gjennomsettende årer med krysotil. Forekomsten ble forsøksdrevet på asbest, sannsynligvis på 1800-tallet. Videre ble området undersøkt og prøvetatt av NGU (USB ¿ Undersøkelse av Statens Bergrettigheter) i 1978 og 1979. Det meget lave innholdet av nikkel og/eller krom gjør området uinteressant.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Nordrum, F.S.; van der Wel, D. , 1978

	Sauda. Økonomisk-geologisk kart. Berggrunnskart; Sauda; 1:250 000; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Nordrum, F.S.; van der Wel, D. , 1981

	Mineral-, stein- og ertsforekomster innen kartblad Sauda M 1:250 000. (Med fargetrykt kart.) Mineral, rock and ore deposits within the map-sheet Sauda (1:250 000).

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; KARTBESKRIVELSE;NGU; Skrifter; No.366; 34;1-58 + ka sider

Abstrakt:

The mineral, rock and ore deposits within map-sheet Sauda are described. The most important types are slate and schist, fluorite, and iron-titanium, copper and zinc deposits. Mica, feldspar, soapstone, asbestos, manganese, molybdenum and lead deposits are also present. No significant mining or quarrying activity is in progress at the present time (1978). Most of the occurrences of slate and schist are located within the lower Caledonian thrust zone. The iron-titanium deposits are of magmatic origin and related to mafic intrusives. The fluorite, copper and molybdenum deposits are associated with various stages of hydrothermal activity in Precambrian time. The Sauda zinc deposits occur in metamorphic rocks and have been affected by hydrothermal activity. The lead mineralizations are confined to regions along the eastern border of the Caledonian mountain chain. They are most likely of the same type as the lead deposits occurring along this border elsewhere in Scandinavia.

van der Wel, D. , 1980

	Kaldevassdalen ultramafittforekomst, Tokke i Telemark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1750/75A;18 sider

Abstrakt:

Sommeren 1977 ble forekomsten befart i forbindelse med en økonomisk-geologisk oversikt over kartbladet Sauda (1:250 000). Forekomsten ble oppsøkt som asbestforekomst, men undersøkelser av de innsamlete prøvene viste at det finnes milleritt, kobberkis og kromitt i tillegg til asbest. Det ble dess- uten funnet en indikasjon på at Pt kunne være til stede. Sommeren 1978 ble det foretatt en ny befaring av forekomsten (5 dager). Et lite område (7.5 km2) ble da detaljkartlagt (1:6500) og prøvetatt. Prøvene er analysert på Ni, Cr og hovedelementer. I en av prøvene ble også innholdet av platina-metaller analysert. Analyseresultatene og kornstørrelsen av de Ni-, Cr- og Cu-førende erts- fasene er såpass ugunstige, at en videre oppfølging ikke kan anbefales. Det tas forbehold om prøvenes representativitet. Samtlige av prøvene ble tatt i overflaten, og det er derfor ikke usannsynlig at de kan ha vært utsatt for utvitring av de Ni- og Cu-førende sulfidfasene. Asbest er for det meste utviklet som "massfiber" og er kortfibrig i mange av tilfellene. Asbestutviklingen er varierende og ansees for uøkonomisk.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TE0388.01	Tipprøve	Prøvetaker :Terje Bjerkgård Kommentar :Grønn asbestiform amfibol Antall registrerte elementanalyser = 1
	TE0388.02	Tipprøve	Prøvetaker :Terje Bjerkgård Kommentar :Tremolittrik serpentinitt, enkelte kromittkorn? Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 833 - 055 Kaldevassdalen

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TE0388.01	Tipprøve	230	-100	-100	20	770	2.0	-10.0
TE0388.02	Tipprøve	210	-100	-100	70	1850	3.0	-10.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Mo*	Sb*	Bi*	Cr*	Mn*
TE0388.01	10.0	10.0	-100	-10.0	-10.00	10	-100	950	300
TE0388.02	-10.0	10.0	-100	-10.0	10.00	10	-100	480	800

------------------

Prøvenr.	Fe%	W*	Sr*	Na*	Mg*	Al*	P*	Ca*	Hg*
TE0388.01	.97	-10	-10.0	500	41600	16200	20	6800	-10
TE0388.02	2.57	-10	10.0	100	99500	4900	20	3400	-10

---

Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse