English version
MALMDATABASEN
Forekomstområde 719 - 001
(Sist oppdatert 10.okt.2023)

Navn på deposit area : Kodal
(Objekt Id : 0719,001,00,00)

Lokalisering
Fylke : Vestfold (07) Kommune : Andebu (0719)
Kart 1:50000: Sandefjord (1813-3) Kart 1:250000: Oslo
Markeringspunkt: Lengdegrad: 10.0420120 Breddegrad: 59.2269670
EU89-UTM Zone 32 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 559469 m. Y-koord: 6565790 m.

Materialtype
Hovedtype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Subtype: Jern-titan
Element(s): Fe Ti P REE
Production
Activity: Prospektering Reserves: 48900 thousand tons
Prod. method: Production:
Prod. status: Ikke satt i drift Volume of dump:
Resource estimat. standard: JORC

Betydning
Offentlig: Not Assessed (reg. 10.06.2015)
Economical: Viktig , (Confirmed 23.sep.2001 by Are Korneliussen)

Products
Element/product Crude ore grade or quality
P 2.08 %
REE 11 ppm

Operations
From - To Activity Comments
Core drilling Company/Institution :Norsk Hydro
Investigated by Norsk Hydro in 1959-62, 1973-75 and 1983-84.

Mineralization
Era: Paleozoic Period: Permian
Dating: 300 million year Method:
Genesis: Ortomagmatisk Form: Lag
Main texture: Strukturløs Min. distribution:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Ti-deposit type(s)
Main type: Magmatic Ilm/Mt-ratio:
Sub type: Mt +/- Ilm +/- Ap in mafic intrusion %TiO(Ore):
Titanium province: Deposits outside the Ti - provinces %P2O5(Ore):
Host rock: %MgO(Ilm): <1
Main Ti mineral: Ilmenite %V2O3(Mt): < 0.4
ppm U (Rutile):
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period: Permian
Province: Oslo Region
Geotec.unit: Vestfold-Ringerike Graben
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Mineralogy
Relationship Mineral Amount
Gangue mineral Pyroxene Major mineral (>10%)
Gangue mineral Olivine Major mineral (>10%)
Gangue mineral Biotite Subordinate mineral (1-10%)
Gangue mineral Amphibole Subordinate mineral (1-10%)
Gangue mineral Feldspar Accessory mineral (<1%)
Gangue mineral Carbonate Accessory mineral (<1%)
Gangue mineral Nepheline Accessory mineral (<1%)
Ore mineral Ilmenomagnetite Major mineral (>10%)
Ore mineral Apatite Major mineral (>10%)
Ore mineral Ilmenite Major mineral (>10%)

Lithology:
Relationship Rock Origin
Host rock Magnetite pyroxenite
Wall rock Larvikite Intrusive

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kodalsforekomsten ligger i Lågendalen omtrent 20 km nord for Larvik. Det har vært kjent jernmalmer i området helt siden 1700-tallet, men flere forsøk på jernutvinning ble mislykket på grunn av det høye titaninnholdet. Brøgger (1898) var den første som beskrev Kodalsforekomsten i detalj. Forekomsten er senere beskrevet av Nielsen (1967), Bergstøl (1972) og Lindberg (1985). Den påfølgende informasjon er i sin helhet basert på Lindberg (1985). At forekomsten også er en fosfatressurs ble innsett første gang av V.M. Goldsmidt under første verdenskrig i forbindelse med en evaluering av norske fosforressurser. Norsk Hydro anså forekomsten å være en mulig apatittkilde for selskapets kunstgjødselproduksjon, og foretok derfor undersøkelser av forekomsten i 1959-62, 1973-75 and 1983-84. Den massive Kodalsmalmen og tilhørende disseminasjonsmalm opptrer innenfor et larvikitt-lardalitt ringkompleks i den sydlige del av den permiske Oslo-riften. Regionalgeologisk kartlegging har påvist en nær sammenheng mellom Fe-Ti-P mineraliseringen og larvikitt-lardalitt massivet. Forekomsten synes å være tilknyttet nefelinførende larvikitt. Konsentrasjonene av Fe-Ti oksyder og apatitt er nært assosiert med utviklingen av modal lagdeling i larvikitt. Oksyder og mafiske silikater viser en tendens til å være anriket i basis av lag. I noen tilfeller danner disse konsentrasjonene mindre malmkropper. Anrikninger av Fe-Ti oksyder og apatitt er spesielt godt utviklet ved Kodal, Kjosen, Gloppe og Råsås. Av disse områder, som alle er undersøkt i detalj av Norsk Hydro, ble kun Kodal funnet å ha et økonomisk potensiale. Kodalsmalmen ligger i et tettvokst skogsterreng ca. 150 m over havet og 1.5 km øst for Kvelde i Lågendalen. Malmen opptrer i en topografisk depresjon. På grunn av svært begrensede blotninger i forekomstområdet ble undersøkelsen i stor grad basert på borhull. Til sammen ble det boret 60 hull hvorav 40 (til sammen 2060 m) er under 50 m lange og 20 hull (til sammen 4150 m) er fra 110 m til 550 m lange. Malmen består av en serie linser med varierende størrelse og form langs en 1900 m lang østlig/vestlig sone som stuper 70-80 grader mot syd. Disseminert oksydmineralisering er alltid markant nært de rike malmlinsene. Forekomsten avsluttes mot øst i form av flere korte, tynne malmlinser. Mot vest blir den avkuttet av et nordmarkittisk intrusiv. Forekomsten kuttes av nordmarkittiske pegmatitter samt rombeporfyr- og lamprofyrganger. Malmen består i gjennomsnitt av 17 % apatitt, 40% ilmenomagnetitt, 8% ilmenitt, 1 % sulfider (hovedsakelig pyritt og kopperkis), 33.5% mafiske silikatmineraler (pyroksen, amfibol, olivin, biotitt) og 0.5% andre mineraler (feltspat, nefelin, karbonat). Bergstøl (1972) oppgir følgende variasjoner i modalinnholdet: apatitt (15-24%), ilmenomagnetitt (25-60%), ilmenitt (5-15%), pyroksen + olivin (20-40%), biotitt + amfibol (3-10%). Forekomsten er mest sannsynlig dannet ved kumulatiske prosesser, noe som kan forklare observasjoner av modal lagdeling. Ved en eventuell dagbruddsdrift er malmresservene, inkludert disseminert malm til cut-off 1% P (2.3% P2O5), beregnet å være 70 millioner tonn. I tilfelle av gruvedrift under jord vil det ikke være mulig å inkludere den disseminerte malmen, og den drivbare reserven reduseres til 35 millioner tonn. I begge tilfeller vil følgende produkter bli produsert: (1) Et 85 BPL (Bone Phosphate of Lime) apatittkonsentrat med 17% P (40% P2O5), < 0.4% MgO and <0.17% Cl, med 90% utvinning. (2) Et ilmenomagnetittkonsentrat med 61% Fe and 9% TiO2. (3) Et ilmenittkonsentrat med 44-45% TiO2. Apatitten inneholder ca. 1 % sjeldne jordarter som representerer et mulig biprodukt.
Referanser
Peter M. Ihlen, Henrik Schiellerup, Håvard Gautneb, Øyvind Skår (2014) Characterization of apatite resources in Norway and their REE potential — A review. Ore Geology Reviews 58: 126-147

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Photo no. 1 showing 2,5x"
Photo no. 2 showing 10x"
Photo no. 3 showing 50x"
Photo no. 4 showing 100x"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Dalsegg, Einar , 1974
VLF-målinger Kodalsfeltet. Hedrum/Andebu.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1232;5 pages

Kihle, Ola , 1976
CP-målinger Kodal/Andebu, Grøsli Gruve/Flesberg.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1344;4 pages
Abstract:
Det foreligger ingen formell rapport over målingene. Resultatene av målingene over Kodalforekomsten ble meddelt oppdragsgiver Norsk Hydro A/S i et brev samt et kart som viser potensialbildet over forekomsten. I tillegg til de ordinære CP-målinger i Kodal ble det foretatt ledningsevnemålinger på bakken og i de borhull som det ble jordet i. Den foreløpige konklusjon ut i fra CP-målingene over Kodalforekomsten: 1. Forekomsten går minst 1000 meter mot dypet, muligens betydelig dypere. 2. Det er ikke funnet grunnlag for å anta at fallet flater ut mot syd i de øverste 1000 meter. Det nevnte brev og kartbilag ligger i NGU's arkiv. Når det gjelder Grøsli gruve så viste det seg at borhullene som det skulle jordes i var tette. Målingene ble derfor ikke utført.

Sindre, Atle , 1983
Tyngdemålinger ved Kodal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2095;8 pages
Abstract:
Tyngdemålinger ble utført langs tre profiler like nord for den kjente Jacupi- rangittforekomsten i Kodal. Hvert profil var 2 km langt, og det ble målt for hver 50 m. De to sørligste profilene viser klare positive anomalier. Modellberegninger viser hvilke anomalier en del tyngre kropper vil gi. Disse anomaliene er sammenlignet med de målte anomaliene. Det anbefales å undersøke geologien mer langs profilene og å gjøre flere tetthetsbestemmelser.

Stadheim, J. , 1938
Kodal, Andebu. (Fra J. Stadheims dagbok)
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2754;2 pages
Abstract:
Rapporten er en renskrivning av dagbok fra en befaring av forekomsten. Det gis en del dimensjoner på forekomsten og historie om drift.

Lindberg, Per Aksel , 1985
Fe-Ti-P mineralizations in the Larvikite - Lardalite complex, Oslo Rift.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.402;93-98 pages
Abstract:
The larvikite-lardalite complex in the southermost part of the Permian Oslo Rift hosts a number of Fe-Ti-P concentrations. Some of these have been investigated by Norsk Hydro a.s. with regard to their possible potential as phosphate resources. A short review of the relationship of the mineralization to the structure and petrology of the complex is given. The only occurrence with an economic potential, the Kodal orebody, is described in detail. The Kodal orebody represent a resource of 70 Mt. of ore minable in an open pit. The ore contains a total of 11.6 Mt. of phosphate.

Bergstøl, S. , 1972
The jacupirangite at Kodal, Vestfold, Norway - a potential magnetite, ilmenite and apatite ore.
;Springer-Verlag;ARTIKKEL;Mineralium Deposita; No.7 (3);233-246 pages

Starmer, I. , 1974
The terminations of the jacupirangite vein at Kodal, Vestfold
;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 60;13+kart pages
Abstract:
Finnes også i perm NH 241

, 1961
Kodal. Kart og lengdeprofil 1:2000
;Norsk Hydro;KART;Bergarkivet; No.K 2801;1 kart pages
Abstract:
Med inntegnede malmganger

Kielland, Jacob , 1873
Kodalmalmen - supplerende geofysiske metoder
;Norsk Hydro;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 8202;28 pages

References not to be found in NGU's Reference Archive.:
Stadheim, J. (1938): Kodal, Andebu (fra J. Stadheims dagbok). NGU Bergarkivrapport nr. 2754.


Goldschmidt, V.M. (1939): Fosfat-raastoffer1939. NGU Bergarkivrapport nr. 5005.


Nielsen, N. A. 1967: Kodal-forekomsten. Et industriobjekt i Vestfold. Tidskr. Kjemi, Bergv., Metallurgi 27, 73-76.


Brøgger, W.C. 1898: Die Eruptivgesteine des oslogebietes III. Das gangefolge des Laurdalits. Skr. Nor. Vid. Akad., I Mat.-Naturv. Kl. No. 6, 1-377.


Binns, R.A. 1967: Barroisite-bearing eclogite from Naustdal, Sogn og Fjordane, Norway. Journal of Petrology. 8; 3, 349-371.


Decree S., Coint, N., Debaille, V., Hagen-Peter, G., Leduc, T., Schiellerup, H., 2023. The potential for REEs in igneous-related apatite deposits in Europe. Geological Society, London, Special Publications, 526, https://doi.org/10.6084/m9.figshare.c.5913009

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
Bergstol1 Bedrock
No. of registrated oxide analyses = 1
Bergstol2 Bedrock
No. of registrated oxide analyses = 1
Bergstol3 Bedrock
No. of registrated oxide analyses = 1
Kodal 3 Bedrock
Sampler :Peter Ihlen
Kommentar :fine-grained apatite magnetite pyroxene-rich rock
No. of registrated element analyses = 1
No. of registrated oxide analyses = 1
Kodal 4 Bedrock
Sampler :Peter Ihlen
Kommentar :fine-grained apatite magnetite pyroxene-rich rock
No. of registrated element analyses = 1
No. of registrated oxide analyses = 1
KODAL112566 Bedrock
Sampler :Peter Ihlen
Kommentar :fine-grained apatite magnetite pyroxene-rich rock
No. of registrated element analyses = 1
No. of registrated oxide analyses = 1
KODAL112567 Bedrock
Sampler :Peter Ihlen
Kommentar :fine-grained apatite magnetite pyroxene-rich rock
No. of registrated element analyses = 1
No. of registrated oxide analyses = 1
KODAL112568 Bedrock
Sampler :Peter Ihlen
Kommentar :fine-grained apatite magnetite pyroxene-rich rock
No. of registrated element analyses = 1
KODAL195773 Bedrock
Sampler :Peter Ihlen
Kommentar :fine-grained apatite magnetite pyroxene-rich rock
No. of registrated element analyses = 1
No. of registrated oxide analyses = 1
KODAL195775 Bedrock
Sampler :Peter Ihlen
Kommentar :fine-grained apatite magnetite pyroxene-rich rock
No. of registrated element analyses = 1
No. of registrated oxide analyses = 1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:


Analyse Results
from
Forekomstområde 719 - 001 Kodal

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)
Sample No. Sample Type Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ba* Mo*
Kodal 3 Bedrock 235 480 -5 69 34 72 10.80
Kodal 4 Bedrock 216 452 -5 60 17 16 7.60
KODAL112566 Bedrock 84 549 -5 68 19 11 7.20
KODAL112567 Bedrock 32 502 -5 63 26 16 5.20
KODAL112568 Bedrock 79 390 -5 52 25 11 7.20
KODAL195773 Bedrock 156 323 50 28 141 5.20
KODAL195775 Bedrock 494 444 77 19 14 9.30
------------------
Sample No. Sn* Ga* V* Cr* Th* U* W* Rb* Sr*
Kodal 3 4 21.40 440 13 7.30 2.00 4 22.5 333.0
Kodal 4 4 22.70 609 14 5.40 1.60 4 10.8 179.0
KODAL112566 6 29.00 487 17 8.00 2.20 3 16.0 229.0
KODAL112567 5 22.50 402 16 12.00 3.40 1 124.0 222.0
KODAL112568 6 20.00 259 -5 8.10 2.20 4 9.6 199.0
KODAL195773 21.50 348 7 13.50 2.60 1 28.9 278.0
KODAL195775 25.10 408 -5 6.60 1.50 6 6.8 119.0
------------------
Sample No. Y* Zr* Nb* Ta* Cs* La* Ce* Pr* Nd*
Kodal 3 177.0 167 86.20 4.80 1.70 376.00 802.00 100.00 432.00
Kodal 4 144.0 225 80.60 4.40 -0.40 273.00 597.00 74.80 321.00
KODAL112566 170.0 237 94.80 5.00 0.50 380.00 820.00 94.30 383.00
KODAL112567 230.0 247 83.80 3.90 2.10 516.00 1120.00 125.00 506.00
KODAL112568 186.0 222 64.60 3.60 0.50 423.00 1000.00 110.00 435.00
KODAL195773 233.0 398 101.00 6.10 1.20 518.00 1070.00 133.00 546.00
KODAL195775 174.0 297 123.00 7.80 -0.40 348.00 710.00 91.90 380.00
------------------
Sample No. Sm* Eu* Gd* Tb* Dy* Ho* Er* Tm* Yb*
Kodal 3 74.00 12.00 53.90 7.30 36.10 6.70 15.30 1.90 9.70
Kodal 4 56.50 10.70 43.60 6.00 29.90 5.60 12.80 1.60 8.70
KODAL112566 66.10 12.60 49.40 6.80 34.00 6.40 15.10 1.90 10.20
KODAL112567 86.40 15.10 65.70 8.90 45.80 8.60 20.20 2.50 14.40
KODAL112568 73.00 13.40 54.90 7.60 38.80 7.30 17.40 2.20 12.40
KODAL195773 94.80 14.00 67.20 9.40 48.20 8.70 22.00 2.80 15.60
KODAL195775 66.80 10.50 50.80 6.90 36.60 6.70 17.20 2.20 12.00
------------------
Sample No. Lu* Be* F* Sc* Hf*
Kodal 3 1.40 1 0 32.40 4.40
Kodal 4 1.30 2 0 58.60 5.90
KODAL112566 1.50 -1 1 50.70 6.60
KODAL112567 2.00 2 1 60.00 7.00
KODAL112568 1.80 -1 1 68.90 7.70
KODAL195773 2.20 3 1 60.50 11.80
KODAL195775 1.80 -1 1 69.20 9.60

Oxide analyses

( All values are in % )
Sample No. Sample Type SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 FeO MnO MgO
Bergstol1 Bedrock 15.24 2.07 7.66 25.97 17.45 1.03 5.08
Bergstol2 Bedrock 11.57 3.46 8.48 28.48 17.45 1.20 4.99
Bergstol3 Bedrock 20.60 8.26 6.30 24.63 14.30 0.35 6.37
Kodal 3 Bedrock 14.20 3.16 8.62 43.10 0.67 5.82
Kodal 4 Bedrock 15.00 2.02 9.96 46.70 0.72 5.53
KODAL112566 Bedrock 10.30 2.01 10.10 53.50 0.91 4.06
KODAL112567 Bedrock 15.10 1.76 7.89 41.60 0.81 4.88
KODAL195773 Bedrock 24.00 3.98 6.34 34.20 0.71 5.48
KODAL195775 Bedrock 16.50 1.92 9.90 48.20 0.77 6.06
------------------
Sample No. CaO Na2O K2O P2O5 Co2 H2O Loss Sum
Bergstol1 0.39 0.27 7.78 0.08 0.57 84.00
Bergstol2 0.34 0.49 7.98 1.09 86.00
Bergstol3 0.65 0.31 5.13 0.61 88.00
Kodal 3 13.60 0.48 0.42 7.84 0.09 98.00
Kodal 4 13.10 0.24 0.16 6.11 -0.95 99.00
KODAL112566 12.70 -0.10 0.22 6.94 -1.42 99.00
KODAL112567 17.00 -0.10 0.84 8.91 -1.13 98.00
KODAL195773 16.00 0.94 0.61 6.55 -0.77 98.00
KODAL195775 12.60 -0.10 0.13 4.74 -1.15 100.00


Faktaarket ble generert 10.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse