English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 605 - 024
	(Sist oppdatert 09.feb.2005)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 23.apr.2003 av Jan Sverre Sandstad)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1749 - 1800	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Soknedal jernverk

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Datering:		Metode:
	Genese:	Fortrengningsmalm	Form:	Uregelmessig
	Hovedtextur:	Breksjesement	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Albittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Ti-forekomst type(r)

	Hovedtype:	Metasomatisk	Ilm/Mt-forhold:
	Subtype:	Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon	%TiO(Malm):	003.0 - 006.0
	Titan provins:	Forekomster utenfor Titan - provinsene	%P2O5(Malm):	< 1
	Vertsbergart:	Gabbro	%MgO(Ilm):
	Hoved Ti mineral:	Ilmenitt	%V2O3(Mt):
			ppm U (Rutil):

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Kongsbergkomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Skapolitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Apatitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Albitt-amfibol breksjebergart	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Amfibolitt	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Sprekker	Strøk/Fall :50 / 70	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :355 / 80	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

To forekomster skal være registrert omkring Gruvtjenn og Skalpelivatnet mellom Krøderen og Sokna. En av disse, Bergsetra ble påvist nord for Gruvtjenn. En skogsbilvei ble fulgt fra 1 km nord for Krøderen sentrum og nordover opp mot Skalpelivatnet. Alternativ adkomst er langs skogsbilveier sørover fra Sokna. Det er ikke kjent når det var drift på forekomsten, men i C.H. Langbergs manuskript 'Jernverkene' nevnes Skapelied Grube (trykkleif eller eldre skrivemåte) og at den ble mutet av Tandberg i juli 1749. I følge lokal kjentmann på Vassendrud ble malmen levert til Soknedal jernverk som i følge Langberg var i sporadisk drift i perioden 1750-1800(?). Forekomsten ligger på toppen av en mindre kolle og består av et inngjerdet dagbrudd eller synk, som er orientert tilnærmet nordøst-sørvest. Det er delvis vannfylt og er ca. 15 m langt og opptil 10 m bredt og 6 m høyt. I sørvest er det skutt ut en 7 m lang dagskjæring som danner en 1-1,5 m bred inngang til dagbruddet. Malmsona er blottet i nordvest- og sørøst-veggene. Den består av breksjert, amfibol-plagioklas+apatitt bergart med varierende mengder jernoksider, i hovedsak magnetitt (prøver BU0132.01-.03) og mindre mengder ilmenitt. Magnetitten er finkornet og danner klumper, aggregater og uregelmessige bånd omgitt av grovkornet amfibol og i hovedsak finkornet plagioklas. Pyritt forekommer i små mengder sammen med jernoksidene. Langs inngangen og på toppen av bruddet i vest dominerer grovkornet, skapolittisert amfibolitt, trolig metagabbro (BU0132.04), som dels er foliert (355°/80°). Denne forekomsten har alene ingen økonomisk interesse, men viser at jernforekomster som kan sammenlignes jernforekomster ved Kragerø, f.eks. på Langøya, også finnes lengst nord i Kongsberg-Modum komplekset.

---

Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse