English version
MALMDATABASEN
Forekomstområde 631 - 003
(Sist oppdatert 03.des.2019)

Navn på forekomstområde : Grøsli gruve
(Objekt Id : 0631,003,00,00)

Lokalisering
Fylke : Buskerud (06) Kommune : Flesberg (0631)
Kart 1:50000: Flesberg (1714-4) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: Lengdegrad: 9.5583220 Breddegrad: 59.8580740
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 531274 m. Y-koord: 6635737 m.

Materialtype
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Kis Cu Zn
Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dag- og underjordsdrift Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum: 1000 m3

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 10.okt.2001 av Terje Bjerkgård)
Historisk: Nei , (Stadfestet 10.okt.2001 av Terje Bjerkgård)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
AG 20 ppm
CO 100 ppm
CU 0.8-0.9 %
ZN 5.7-9.4 %

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1805 - 1815 Regulær drift Selskap/Institusjon:Poul Steenstrup
Was worked when Kongsberg Sølvverk was closed (1805-1815)
1937 - 1937 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
1944 - 1944 Geofysikk Selskap/Institusjon:Germans lead by O. Horvath
EM og magnetiske målinger
1955 - 1955 Prøvetaking Selskap/Institusjon:Kongsberg Sølvverk
1955 - 1955 Geokjemi Selskap/Institusjon:Statens Råstofflaboratorium
Oppdrag for Kongsberg Sølvverk
1974 - 1974 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
SP and CP
1977 - 1977 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
EM, Turam, CP and drillhole geophysics.
2001 - 2001 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Datering: Metode:
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtextur: Massiv Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: 30 / 75 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Kongsbergkomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Granat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kvartsdiorittisk gneiss Intrusiv
Opprinnelig bergart :Kvartsdioritt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :30 / 75 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Sidebergart Foldeakse Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Grøsli gruve ligger på vestsiden av Lyngdalselva, nesten 3 km ovenfor Lampeland. Det er en skogsbilvei nesten helt fram til gruva. Gruva består av en dagåpning/skjæring i østsiden av lia, omlag 25 meter i øst-vest retning og 15 meter i nord-sør retning. Dybden på hullet er fra 4 til 7-8 meter. I åpningen i øst er det en vannfylt synk med et omriss på 4x4 meter. Den skal visstnok være ca. 30 meter dyp. Totalt tippvolum anslås til ca. 1000 kbm. Grøsli gruve ble startet opp i 1805, da det var en midlertidig stans i gruvedriften ved Kongsberg Sølvverk. Det var verkets direktør Poul Steenstrup som satte i gang driften. Det ble visstnok produsert et sink-konsentrat for viderebehandling til fargepigment. Driften varte fram til 1815 da driften ved sølvverket ble tatt opp igjen. Synken ble antakelig drevet ned under en senere forsøksdrift. Orkla Gruber fattet interesse for forekomsten på 1930-tallet og Geofysisk malmleting gjorde bakkemålinger i 1937. Disse indikerte at malmsonen kan følges ca. 150 m langs strøket, dvs. nord-sør. Under 2. verdenskrig ble det foretatt nye geofysiske målinger av tyskerne, både EM og magnetometri. Utfra disse målingene kan malmsonen følges 100 meter langs strøket. I 1955 foretok Statens Råstofflaboratorium jordprøvetaking over forekomsten for Kongsberg Sølvverk. Disse indikerte et utgående av malmsonen over en lengde av 200 meter langs strøket. Sølvverket gjorde også en prøvetaking av utgående malm i dagåpningen. Analyser av disse prøvene viste 0.8-0.9 % Cu, 5.65-9.41 % Zn, 20 ppm Ag, 30 ppm Ni og 100 ppm Co. CP målinger ble utført i 1974, mens EM, turam og målinger med jording i borhull ble utført i 1977. Utfra tolkning av dataene fra 1977 ble det utarbeidet en modell hvor det malmførende laget ligger i et foldesystem. Malmkonsentrasjonen synes å ligge i foldeombøyningen i en isoklinal fold, mens flankene er ledende på grunn av bl.a. impregnasjon av magnetkis. Utfra dette ble det regnet for lite sannsynlig at mineraliseringen er av økonomisk interesse. Forekomsten ligger i en kvarts-diorittisk gneiss nær kontakten til en større kropp med grovkornet metagabbro. Både i nord- og sørveggen av dagåpningen er det massiv sulfidmineralisering av mektighet på minst 10 meter. Imidlertid kan det sees at omgivende skifrig dioritt er tett foldet med steiltstående østlig fallende akseplan, slik at mektigheten skyldes folding og ikke primær mektighet. Sannsynligvis er den reelle mektigheten 1-1.5 meter. Mineraliseringen består av massiv, finkornet (mm korn) magnetkis-sinkblende med underordnet kobberkis. Lokalt, og særlig i mindre massive partier opptrer en god del blyglans. I enkelte soner i massivmalmen og i impregnasjonssonen i ligg opptrer svært grovkornet pyritt i form av subhedrale kuber. Disse kan nå størrelser på 10 cm eller mer. Ligg består av klorittomvandlet diorittisk gneiss, dels med amfibol og dels med sericitt og som inneholder svak pyritt- impregnasjon. Umiddelbart nær malmen opptrer også soner med en god del granat.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Grøsli gruve"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brækken, H.; Sakshaug, G. F. , 1974
Selvpotensialmåling Grøsli Grube
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.12 og 12 A;6 sider

Eidsvig, Per , 1978
CP bakke- og borhullsmålinger, Grøsli grube.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1591;8 sider
Abstrakt:
Cp-målinger med jording i tre forskjellige ledende linser ble utført i tiden 6. juni - 15. juni 1977. Tolkningen gir en modell hvor det malmførende laget ligger i et foldesystem. Malmen synes å ligge i foldekneet i en isoklinal fold mens sjenklene er ledende på grunn av bl.a. magnetkisimpregnasjonen. En regner det for lite sannsynlig at malmmineraliseringen er av økonomisk interesse. I store trekk gir undersøkelsene godt samsvar med tidligere CP-målinger (NGU rapport nr. 1224) og EM-målinger (NGU rapport nr. 1535).

Eidsvig, Per , 1974
CP-målinger Grøsli Grube.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1224;8 sider

Singsaas, Per , 1977
EM, Turam- og borhullsmålinger Grøsli gruve.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1535;16 sider

Heltzen, A. M. , 1955
Grøsli malmforekomst.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3174;5 sider
Abstrakt:
Rapporten handler om Grøsli malmforekomst. Rapporten beskriver forekomstens beliggenhet, malmen, historikk og resultater av fysiske og kemiske undersøkelser. Rapporten inneholder en plan for diamantboring. Det er utført egenspenningsmålinger, lektromagnetiske og magnetometriske målinger og geokjemisk felttesting for påvisning av Zn og Cu i jordsmonn. Resultatene indikerer at malmsonens utgående er mellom 100 og 200 m. etter strøket.

Horvath, O.; Lorensen, E. , 1944
Bericht uber die geophysikalische untersuchung in Grøsli bei Kongsberg, Norwegen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1004;6 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en beskrivelse av geofysiske undersøkelser av Grøsli gruver i Lyngdal i Numedal. Forekomsten er avdekket med et dagbrudd hvor det opptrer en grovkornet, kompleks, ca fem meter mektig malm. Undersøkelsene bestod i elektromagnetiske og magnetometriske målinger og viser at det opptrer flere adskilte soner parallelt strøket.

Støren, R. , 1932
Grøsligruben i Lyngdal, Flesberg.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 943;4 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en malmgeologisk og gruveteknisk beskrivelse av forekomsten. Malmen opptrer som 8-9 m mektig, massiv magnetkismineralisering isprengt noe sinkblende, kobber- og svovelkis. En 30 m dyp synk er drevet på en sølvførende kalkspatgang.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
BU0173.01 Fastfjell
Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Massive mm-grained pyrrhotite-sphalerite ore with subordinate chalcopyrite.
Antall registrerte elementanalyser = 1
BU0173.02 Fastfjell
Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Quartz-biotite-muscovite rock with scattered garnet and pyrite. Immediate footwall of massive ore.
Antall registrerte elementanalyser = 1
BU0173.03 Tipprøve
Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Massive pyrrhotite-chalcopyrite with minor sphalerite. Scattered aggregates of amphibole
Antall registrerte elementanalyser = 1
BU0173.04 Fastfjell
Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Weak pyrite impregnated amphibole-feldspar-quartz bearing chlorite schist. Footwall of massive ore.
Antall registrerte elementanalyser = 1
BU0173.05 Tipprøve
Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Rich impregnation of pyrite, pyrrhotite, sphalerite, galena and chalcopyrite in matrix of chlorite, amphibole, quartz, garnet and feldspar.
Antall registrerte elementanalyser = 1
BU0173.06 Tipprøve
Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Massive pyrite-pyrrhotite ore with subordinate sphalerite and chalcopyrite. Pyrite partly in 2-3 cm cubes.
Antall registrerte elementanalyser = 1
GRØSLI Tipprøve
Prøvetaker :T. Bjerkgård
Kommentar :Massiv py-sl-cpy malm
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Grøsli gruve
(Objekt Id : 0631,003,01,00)

Lokalisering
Fylke : Buskerud (06) Kommune : Flesberg (0631)
Kart 1:50000: Flesberg (1714-4) Kart 1:250000: Skien
Markeringspunkt: Lengdegrad: 9.5582160 Breddegrad: 59.8570220
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 531270 m. Y-koord: 6635619 m.

Materialtype
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Kis Cu Zn
Produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Prod. metode: Produksjon:
Prod. status: Tippvolum:


Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :192 / 74

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Liten røskegrøft i øst-vest retning på en liten kolle vel 100 m sør for gruva. I røsken er det svakt rusten gneisspreget kvarts-dioritt.


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 631 - 003 Grøsli gruve

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
BU0173.01 Fastfjell 8252 99999 86 17 7 7.0 10.0
BU0173.02 Fastfjell 187 434 120 -1 1 -.3 10.0
BU0173.03 Tipprøve 17414 11920 80 37 14 12.9 8.0
BU0173.04 Fastfjell 54 1561 275 7 65 .6 4.0
BU0173.05 Tipprøve 2179 15539 3682 9 5 18.0 160.0
BU0173.06 Tipprøve 8220 78540 238 11 14 7.4 6.0
GRØSLI Tipprøve 8950 68300 83 24 11 8.0 -5.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sn* Sb* Bi*
BU0173.01 4.0 6.0 12 580.2 4 7.00 -3 -3
BU0173.02 3.0 6.0 5 .4 181 2.00 -3 -3
BU0173.03 2.0 8.0 121 29.5 7 3.00 -3 21
BU0173.04 2.0 4.0 35 1.0 8 2.00 4 -3
BU0173.05 -2.0 8.0 51 38.2 10 2.00 -3 33
BU0173.06 6.0 8.0 320 221.3 3 2.00 -3 12
GRØSLI 23 158.0 -10 3.00 3 -1 -1
------------------
Prøvenr. Se* Ga* Ge* In* S% V* Cr* Mn* Fe%
BU0173.01 29.20 3 -1 852 26.28
BU0173.02 .48 -1 3 213 2.53
BU0173.03 30.10 6 1 215 48.65
BU0173.04 .30 201 115 2872 6.15
BU0173.05 8.84 33 2 2068 12.92
BU0173.06 31.90 8 -1 461 44.00
GRØSLI 61.00 3.00 -1.00 2.00 11 38 375 44.70
------------------
Prøvenr. Th* U* W* Sr* La* B* P* Sc* Ti*
BU0173.01 -2.00 -8.00 -2 -1.0 2.00 3
BU0173.02 -2.00 -8.00 -2 12.0 3.00 -3
BU0173.03 -2.00 -8.00 3 1.0 -1.00 7
BU0173.04 -2.00 -8.00 -2 3.0 1.00 -3
BU0173.05 -2.00 10.00 -2 7.0 10.00 -3
BU0173.06 -2.00 -8.00 -2 1.0 1.00 -3
GRØSLI -1.00 -1.00 -1 10 -1.00 -50
------------------
Prøvenr. Te* Hf*
BU0173.01
BU0173.02
BU0173.03
BU0173.04
BU0173.05
BU0173.06
GRØSLI 2.00 -1.00


Faktaarket ble generert 25.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse