English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 624 - 019
	(Sist oppdatert 22.nov.2019)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	CU	4 %

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1818 - 1820	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Ekers Kobberværk
	1848 - 1862	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Ekers Kobberværk
	1874 - 1879	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Hougsunds Kobberverk
	1885 - 1889	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Ekers kobbergruve
	1946 - 1946	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1979 - 1979	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1980 - 1980	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:NGU
	1985 - 1985	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Datering:		Metode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Linse
	Hovedtextur:	Durchbewegt	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Silifisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Kongsbergkomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Serisitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Biotitt-amfibolskifer
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Kvarts-feltspat gneiss
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Skjærplan	Strøk/Fall :200 / 50	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :203 / 49	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Bergsgruva ligger lett tilgjengelig 2-300 meter nord for veien som går vestover fra byggefeltet på Ormåsen. Dette var hovedgruva til Eiker Kobberverk og var i drift i fire perioder mellom 1818 og 1889. Det er ikke funnet noen opplysninger om hvor mye malm som ble tatt ut i de første to driftsperiodene. I de to siste periodene (1874-1879 og 1885-1889) ble det tatt ut vel 18200 tonn kobbermalm med rundt 4 % Cu. Inklusive gråberg ble det da tatt ut opp mot 50000 t bergmasser fra gruva. Da gruva ble nedlagt i 1889, var gruvas dypeste punkt 107 m under dagen (og 138 m langs fallet). Mektigheten på den mineraliserte sonen var da kun 53 cm og inneholdt kun 0.7 % Cu. Egge (1920) mener også at det må ha vært drift tidligere, sannsynligvis i første halvdel av det 17. århundre, samtidig med at det var drift i Hals (BU0184-6) og Kolberg gruver (BU0187-9). Det er svært sparsomme opplysninger om driften i periodene 1818-1820 og 1848-1862, men det er nevnt i Egge (1920). Gruvedriften ble tatt opp igjen i 1874 under navnet Haugsunds Kobberværk. Det var betydelig drift i perioden fram til driftsstans i 1879 og på det meste arbeidet mer enn 100 mann i gruvene og smeltehytta. Smeltehytta lå ved Honselva, noe få km vest for Hokksund. Driften lå nede fram til 1884-1885, men det bodde i hele perioden en oppsynsmann ved verket. I 1884 ble verket bortforpaktet til Vigsnes Kobberverk. Det nye verket fikk navnet Ekers Kobbergruber. Belegget i denne driftsperioden som varte fram til 1889 var 60-70 mann. Grunnen til nedleggelsen i 1889 var dels at det fransk-belgiske selskapet som eide Vigsnes gikk konkurs, men det var også slik at verkets dampmaskiner ikke kunne holde den rikeste delen av malmforekomsten tørt nok til at det kunne drives. Driften har foregått over en lengde på 285 m i NØ-SV retning (ca. N 030o Ø). Det har vært drift på hovedsakelig 3 malmlinser som alle har et fall på 45-55o mot NV og ligger etter hverandre langs strøket. Den sørligste malmlinsen er kjent som Godthaabsgangen, og ble drevet ned til et dyp på ca. 50 m (loddrett). Mektigheten av den mineraliserte sone varierte her mellom 25 og 60 cm og avtakende mot dypet. Den mellomste malmlinsen hadde mektigheter mellom 40 og 100 cm. Hoveddriften var den nordligste og det ble altså her drevet ned til et dyp på 107 m vertikalt. Det oppgis at malmlinsen her hadde mektigheter opp mot 2 meter, og det var også to linser over hverandre dannet ved en forgreining, antakelig som følge av tektonisk påvirkning. Gruveåpningene er fremdeles tilgjengelige, omgitt av høye gjerder. I åpningene opptrer kvarts-sericittskifer til sericittisk kvartsitt med spredt til svak pyritt-impregnasjon. Over malmsonen som sees som et inntil 2 m mektig mørkt, rustent bånd, opptrer planskifrig sterkt tektonisert biotitt-amfibolskifer. Sør for hovedsjakten er det noen åpninger hvor det ikke finnes kontinuerlig malmbånd på grunn av sterk tektonikk, men spredte rundede linser av massiv pyritt ligger innesluttet i kvarts-sericittskifer. Det er antakelig også en normalforkastning i dette området. Videre mot nord er malmen i hovedlinsa sterkt preget av tektonisering og skjærdeformasjon, og inneholder roterte fragmenter av kvarts og sidebergart, typisk biotitt- og amfibolrik skifer. Malmen er i stor grad massiv og uregelmessig sliret og båndet. Den består av uregelmessig fordelt sinkblende, magnetkis, kobberkis og pyritt, ofte med fragmenter av kvarts og amfibol-biotitt fragmenter. Den uregelmessige fordelingen av mineraler, bånding og fragmentering er helt klart et resultat av sterk deformasjon av malmen. Variasjonen i mineralfordeling kommer også til uttrykk geokjemisk: I følge undersøkelsene utført av NGU i 1981 hvor det ble tatt ti malmprøver var innholdet i disse 0.25-2.4 % Cu, 0.03-10.9 % Zn, 15-18 ppm Pb, 5-14 ppm Ag, 90-200 ppm Se og opptil 0.22 ppm Au. Dette samsvarer for øvrig rimelig bra med prøvene tatt i 2000, med unntak av bly-innholdet som er 120-170 ppm for massivmalmen. Utfra malmens opptreden, tilstedeværelse av omvandling i form av kvarts-sericittskifer, samt malmmineraler, er det høyst sannsynlig at forekomsten er en sterkt tektonisert VMS forekomst.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bergsgruva-kart fra 1881"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Egge, A. , 1920

	Rapport over Eker kobberverksfelt ved Haugsund i Eker, Buskerud.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 486;45 sider

	Abstrakt:
	Rapporten består av en lengre historisk oversikt over verkets driftsperioder. Oversikt over malmproduksjon, kostnader og kobbergehalter, samt en økonomisk vurdering er foretatt. Konklusjon er at en bør vente med videre undersøkelser til eventuelle bedre tider.

Egge, A. , 1920

	Kartskisser over Bergsgruben og Haugset grube.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT; KART;Bergarkivet; No.BA 486 B

	Abstrakt:
	Interessante sirlig skisser fra gruvene i overflatekart og snitt

	Ekers kobbergrube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 488;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten inneholder en befaringsrapport med en kort geologisk beskrivelse av forekomsten. Driften skal nedlegges på grunn av dårlig lønnsomhet.

Karlstrøm, Harald , 1985

	Geologisk beskrivelse av Eikerfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.213;19 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en geologisk oversikt over Eikerfeltet inkludert kisforekomstene Humlebekk, Haugset, Åsgruva og Bergsgruva. Eikerfeltet er en del av det østlige Kongsbergfeltet og består av relativt høymetamorfe prekambriske gneiser i forskjellige varianter, amfibolitter og metagabbroer. Skjærsonen har hatt vesentlig innvirkning på Bergsgruva - forekomsten, som er den viktigste av forekomstene. Hvorvidt denne forekomsten opprinnelig har vært stratabundet synes uklart. Basert på de geologiske data synes mineraliseringene å være uten økonomisk interesse. Uoppklarte geofysiske EM-anomalier vil bli diskutert i en særskilt rapport på et senere tidspunkt.

Nordrum, Fred Steinar; Olerud, Svein , 1980

	Befaring og vurdering av Bergsgruva (Eiker kobberverk) og Åsgruva.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/54A;9 sider

Abstrakt:

I forbindelse med statens rettigheter i Eiker kobberverk ble det utført VLF målinger i 1979. Oppfølging av anomalier har ikke gitt indikasjoner på andre mineraliseringer i området. Bergsgruva er en kompleks sulfidmineralisering i Kongsbergfeltets prekambriske bergarter. Cu og Zn er de viktigste økonomisk interessante elementer. Forekomsten anses som utdrevet. Åsgruva er en Zn-Pb mineralisering i en kvartsgang, den antas ikke å ha noen økonomisk interesse.

Elstad, Harald , 1980

	VLF-målinger Eiker kobberfelter

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1750/54B;8 sider

Abstrakt:

Mineraliseringen ved Berg gruve og Haugset gruve består hovedsakelig av kobber -kis og svovelkis og ved Åsgruva kobberkis, sinkblende og blyglans. Erts- mineralene opptrer i eller i forbindelse med kvartsganger. Det ble ved målingene ikke funnet noen sammenheng mellom sonene i de for- skjellige gruvene. Ved Berg gruve og Åsgruva ga gruvesonene svake/meget svake anomalier. Sonen ved Haugset gruve ga ingen anomalier. I feltet forøvrig ble det påvist flere til dels lange sydvest-nordøstgående soner med til dels relativt høy ledningsevne. Det bør overveies å foreta røsking, jordprøvetaking og evt. boring på disse sonene.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	BU0183.01	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3 Kommentar :Massive irregulary distributed pyrrhotite-sphalerite- chalcopyrite ore with fragments of quartz, biotite and amphibole. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0183.02	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3 Kommentar :Massive chalcopyrite-pyrrhotite-pyrite ore. Some amphibole and quartz fragments. Traces of sphalerite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0183.03	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3 Kommentar :Sericitic quartzite schist with scattered pyrite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0183.04	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3 Kommentar :Massive coarse pyrite-pyrrhotite mineralization, subordinate sphalerite. Scattered needles of amphibole and quartz grains. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0183.05	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3 Kommentar :Chlorite-quartz rock with irregular lenses/veinlets of pyrite, pyrrhotite and chalcopyrite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0183.06	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3 Kommentar :Finegrained biotite rock with scattered needles of amphibole and quartz grains. Rich impregnation of pyrrhotite and chalcopyrite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	BU0183.07	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/I. Henderson/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3 Kommentar :Semimassive pyrite-sphalerite mineralization in chlorite-quartz matrix. Pyrite occur in 1-3 mm anhedral grains. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TBJ_96	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård Kommentar :Massiv pyritt-sinkblende malm Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 624 - 019 Bergsgruva

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
BU0183.01	Tipprøve	19731	38991	171	1	35	13.4	273.0
BU0183.02	Tipprøve	10489	46988	136	261	29	9.9	153.0
BU0183.03	Tipprøve	414	335	36	15	45	.7	26.0
BU0183.04	Tipprøve	4813	45327	121	495	19	4.1	281.0
BU0183.05	Tipprøve	2344	4078	468	9	17	4.3	118.0
BU0183.06	Tipprøve	2129	19043	302	3	15	2.9	57.0
BU0183.07	Tipprøve	4728	35012	164	137	37	4.2	86.0
TBJ_96	Tipprøve	2560	39600	128	16	48	2.6	72.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
BU0183.01	1.0	1.0	15	83.6	29	1.00		2	2
BU0183.02	4.0	4.0	37	105.1	6	1.00		2	17
BU0183.03	1.0	4.0	62	1.2	13	6.00		2	2
BU0183.04	10.0	6.0	60	99.4	5	2.00		4	9
BU0183.05	2.0	1.0	11	1.2	33	1.00		2	12
BU0183.06	1.0	1.0	11	28.2	75	1.00		2	13
BU0183.07	1.0	2.0	75	68.6	8	12.00		2	6
TBJ_96	-5.0	-1.0	8	75.2	20	3.00	8	1	6

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
BU0183.01					24.50	19	30	597	34.28
BU0183.02					30.80	18	39	875	32.14
BU0183.03					1.42	110	90	774	11.36
BU0183.04					35.20	24	50	630	33.64
BU0183.05					7.76	16	4	2664	16.47
BU0183.06					7.99	44	76	855	15.34
BU0183.07					30.60	11	12	1210	30.38
TBJ_96	87.00	6.00	-1.00	4.00		16	3	696	41.80

------------------

Prøvenr.	Th*	U*	W*	Sr*	La*	B*	P*	Sc*	Ti*
BU0183.01	1.00	4.00	1	3.0	3.00	2
BU0183.02	1.00	4.00	1	5.0	3.00	2
BU0183.03	4.00	4.00	1	18.0	7.00	2
BU0183.04	1.00	4.00	1	3.0	3.00	2
BU0183.05	7.00	4.00	1	9.0	3.00	5
BU0183.06	1.00	4.00	1	14.0	2.00	2
BU0183.07	1.00	9.00	1	26.0	5.00	2
TBJ_96	-1.00	3.00	-1				50	2.00	260

------------------

Prøvenr.	Te*	Hf*
BU0183.01
BU0183.02
BU0183.03
BU0183.04
BU0183.05
BU0183.06
BU0183.07
TBJ_96	3.00	-1.00

---

Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse