English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 522 - 005
	(Sist oppdatert 13.mar.2024)

Betydning

Offentlig:

Little Importance (reg. 13.03.2023)

Economical:

Viktig , (Confirmed 06.des.2005 by Are Korneliussen)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	CO	0,06 %
	CU	0,6 %
	NI	1,9 %

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1665 - 1666	Test mining	Prøvedrift på kobber.Malmen ble smeltet på Svartsum
	1850 - 1850	Regular production	Company/Institution :Espedals Værk
			Probably this year only. Recorded production: 340 tonnes.
	1874 - 1878	Regular production	Company/Institution :Espedalens Nikkelværk
			Total recorded production: 3732 tonnes of ore.
	2005 - 2008	Core drilling	Company/Institution :Blackstone Venture Ltd
			9 hull

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:	Mesoproterozoic
	Dating:		Method:
	Genesis:	Ortomagmatisk	Form:	Linse
	Main texture:	Årenettverk	Min. distribution:	Semi-massiv

Main grain size:

Middelskornet (1-3 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	315 / 25	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Mesoproterozoic

	Province:	Caledonian Basement Province
	Geotec.unit:	Jotun Nappe Complex
	Tectonic complex:	Espedalen Complex
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Pyroxene	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Amphibole	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Feldspar	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Chromite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pentlandite	Subordinate mineral (1-10%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Peridotitt	Intrusive
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Anortositt	Intrusive
			Metamorphic facies :Amphibolite

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Gruva ligger ca. 800 m sørvest for sørenden av Espedalsvatnet, og en sti kan følges fra Vassenden, gjennom et hyttefelt og opp til gruva som ligger ca. 800 moh. Dette er en av de første gruvene som var i drift på kobber på 1600-tallet. Regnskapsbok for 1665-1666 fra kobberverket på Masovn i Svatsum forteller om gruvedrift i Espedalen allerede da. Malm kom fra Veslegruva, men det var vanskelig å utvinne kobber fra denne og drifta ble kortvarig (Forseth 2004). Gruva var bare i drift ett år, i 1850, under den første perioden med nikkelutvinning, men var sammen med Storgruva hovedgruve under den andre driftsperioden fra 1875 til 1877. En av grunnene til dette var at den da lå nærmest verket ved Vassenden. Totalt er det tatt ut ca. 4000 t nikkelmalm (Forseth 2004). Sulfidminraliseringene finnes i en peridotitt-linse som er antatt å være minst 30 m lang, 20 m bred og opptil 8 m mektig (Overwien 1965). Peridotitten står opp som en mindre haug i lia og tre korte stoller fører inn til et større bergrom hvor malmen er tatt ut. Det er drevet ca. 25 m langs strøket, opptil 15 m innover mot sørvest og i en høyde av opptil 5-6 m. Malmsonas orientering er ca. 315° med fall 25° mot nordøst Sulfidene opptrer hovedsakelig i små årenett (net-textured) i peridotitten, og i tillegg finnes linser med massiv malm. Mektigheten til de massive linsene varierer fra noen få cm og opptil 50-60 cm og prøver fra denne inneholder opptil 1,75 % Ni. Ved den nordre inngangen er årenettverket med sulfider ca. to meter mektig med rikere kobberkismineralisering i øvre del. Den massive malmsonen er her 20-30 cm mektig. Relativt store tipper ligger i skråningen nedenfor gruveåpningen.

Historikk

Regnskapsbok for 1665-1666 fra kobberverket på Masovn i Svatsum forteller om gruvedrift allerede da. Veslegruva, og Storgruva, var gamle og kjente fra lenge før nikkeldrifta ved Espedals Værk startet i 1847. Total produksjon i Vesle gruve har vært ca 4000 tonn, og det meste av dette i løpet av siste driftsperiode, 1874-1878.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Vogt, J.H.L. , 1917

	Espedalen Nikkel-magnetkisfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1419;27 pages

	Abstract:
	Lok. Nr. 10073 - 10078. Rapporten har følgende inndeling: - Beliggenhet. - Om verkets drift i eldre dager. - Om vannkraft osv. - Malmforekomstens geologiske karakter. - Malmens nikkelprosent. - Veslegruben. - Evans grube. - Stangs grube. - Andreasberg. - Oversikt.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Forseth, Iver, 2004: Nikkelverket i Espedalen. Dølaringen boklag. 140s.

Often, M. & Nilsson, L.P. (2012): N017 Jotunheimen Ni-Cu-PGE. In Eilu, P. (ed.) Mineral deposits and metallogeny of Fennoscandia. Geological Survey of Finland Special Paper 53, p. 73-74.

Corfu, F., & Heim, M. 2014. Geology and U–Pb geochronology of the Espedalen Complex, southern Norway, and its position in the Caledonian nappe systems. Geological Society, London, Special Publications, 390(1), 223-239. https://doi.org/10.1144/jgs2019-010

Mansur, E.T., Slagstad, T., Dare, S.A.S. & Sandstad, J.S. 2023. Geology and sulphide geochemistry of the Ni-Cu-Co mineralisation of the Espedalen Complex, Norway: Constraints for the distribution of magmatic sulphides within a variably deformed anorthosite suite. Ore Geology Reviews 161.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	JS-ES2214	Bedrock	Sampler :Sandstad/Mansur/...Stored :Løkken/...Size(kg) :2 Kommentar :Kobberkis-magnetkis, små årenett/aggregater i melanogabbro No. of registrated element analyses = 1
	JS-ES2215	Bedrock	Sampler :Sandstad/Mansur/...Stored :Løkken/...Size(kg) :2 Kommentar :Massiv, fin-/middelskornet magnetkis+kobberkis No. of registrated element analyses = 1
	JS-ES2216	Bedrock	Sampler :Sandstad/Mansur/...Stored :Løkken/...Size(kg) :2 Kommentar :Kobberkis-magnetkis, små årenett/aggregater i melanogabbro No. of registrated element analyses = 1
	JS-ES2217	Dump	Sampler :Sandstad/Mansur/...Stored :Løkken/...Size(kg) :2 Kommentar :Massiv/semimassiv magnetkis-kobberkis No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 522 - 005 Veslegruva

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
JS-ES2214	Bedrock	15500	185	16	526	8250	3.4	28.0
JS-ES2215	Bedrock	5740	103	12	1270	17500	1.4	30.0
JS-ES2216	Bedrock	5940	424	7	305	4190	1.8	50.0
JS-ES2217	Dump	3620	133	10	460	7390	1.4	39.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	Se*
JS-ES2214	71.0	74.0	0	3.4	20	0.50	-0	1	17.00
JS-ES2215	118.0	278.0	1	.6	10	0.47	-0	1	43.00
JS-ES2216	30.0	35.0	0	2.7	10	0.30	-0	0	10.00
JS-ES2217	48.0	67.0	0	1.0	20	0.30	-0	0	13.00

------------------

Sample No.	Ga*	Ge*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	Rb*
JS-ES2214	7.58	0.20	11.90	200	2380	1440	27.40	0.03	0.7
JS-ES2215	5.75	0.45	21.70	146	1890	763	48.40	0.02	0.3
JS-ES2216	10.75	0.13	6.09	216	10000	1125	18.20	0.04	0.6
JS-ES2217	5.25	0.18	9.56	170	1910	1395	23.50	0.04	0.6

------------------

Sample No.	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*	Cs*	La*	Ce*	Li*
JS-ES2214	13.6	4.0	7	0.30	-0.05	0.21	0.60	1.50	5
JS-ES2215	10.0	2.5	4	0.20	-0.05	0.10	-0.50	0.92	3
JS-ES2216	20.0	3.6	6	0.20	-0.05	0.08	0.50	1.39	2
JS-ES2217	21.5	4.1	8	0.20	-0.05	0.13	0.60	1.56	6

------------------

Sample No.	Be*	Mg*	Al*	P*	Ca*	Sc*	Ti*	Te*	Hf*
JS-ES2214	-0	71100	22600	70	29800	29.30	2150	1.54	0.20
JS-ES2215	-0	40200	9800	20	19700	18.00	1090	4.43	0.20
JS-ES2216	-0	######	29800	50	30900	22.50	1750	0.65	0.20
JS-ES2217	-0	######	20900	90	34300	32.20	1590	1.36	0.30

------------------

Sample No.	Re*	Tl*
JS-ES2214	0	0
JS-ES2215	0	0
JS-ES2216	0	0
JS-ES2217	0	0

---

Faktaarket ble generert 10.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse