|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 522 - 013 | |||||
| (Sist oppdatert 13.mar.2024) | |||||
Navn på forekomstområde : Storgruva |
| (Objekt Id : 0522,013,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Oppland (05) | Kommune : | Gausdal (0522) |
| Kart 1:50000: | Svatsum (1717-1) | Kart 1:250000: | Lillehammer |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 9.6025830 | Breddegrad: | 61.4070470 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 532173 m. | Y-koord: | 6808276 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Subtype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu Co |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Underjordsdrift | Produksjon: | 15 tusen tonn | |
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 16.feb.2005 av Havard Gautneb) |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | |
| CO | 0,08 % | |
| CU | 0,6 % | |
| NI | 1,9 % |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1665 - 1666 | Prøvedrift | ||
| 1847 - 1855 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Espedals Værk | |
| Produced 11510 tonnes of ore. | |||
| 1874 - 1876 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Espedalens Nikkelværk | |
| Produced 3503 tonnes of ore. | |||
| 2007 - 2007 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Blackstone Ventures Ltd | |
| 12 hull |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Plate | |
| Hovedtextur: | Massiv | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 260 / 25 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Jotundekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Espedalen Complex | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Pyroksen | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Pentlanditt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Harzburgite | Intrusiv Opprinnelig bergart :Peridotitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Anortositt | Intrusiv | |
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Storgruva, også kalt Evans gruve etter Brooke Evans som overtok rettighetene til forekomsten i 1846, var den største gruva under den første perioden med nikkelutvinning i Espedalen fra 1847 til 1855. Sammen med Veslegruva var den også hovedgruve under den andre driftsperioden fra 1874 til 1876. Totalt er det tatt ut ca. 15.000 tonn malm (Forseth 2004). I den første perioden ble malmen smeltet på Verksodden ved nordenden av Espedalsvatnet, mens i den andre perioden lå verket på Vassenden i sørenden av vatnet. Gruva ligger på nordøstsida av Espedalsvatnet ca. 1200 moh. Enkleste adkomst er langs den gamle gruveveien som kan følges opp fra Gammelsætra. Malmsonen er orientert tilnærmet øst-vest med fall 20-25° mot nord og er ca. 150 m lang. Den er plateformet, opptil 2-3 m mektig og skal være drevet opptil 50 m langs fallet (Ryen 1972). Sentralt i sonen er det tre korte stoller/skråsynker som fører inn til et større bergrom hvor malmen står igjen i bergfestene. Stedvis er glidespeil synlig i sålen. Lengst i vest, på et lavere nivå er det drevet inn en stoll som er vannfylt, og i øst noe høyere i terrenget er det en stollinngang med anortositt i heng. Malmsonen består av massiv, små årenett og disseminasjon av magnetkis, kobberkis og pentlanditt i finkornet peridotitt/melanogabbronoritt. Massiv malm ble ikke påvist i bergfestene, men blokker med finkornet magnetkis med kobberkis anriket rundt grovkornet pyroksen finnes på de store tippene som dels er spredt langt nedover i brattskråningen nedenfor gruva. |
| Historikk |
| Regnskapsbok for 1665-1666 fra kobberverket på Masovn i Svatsum forteller om gruvedrift allerede da. Storgruva, og Veslegruva, var gamle og kjente fra lenge før nikkeldrifta ved Espedals Værk startet i 1847. Total produksjon i Storgruva/Evans gruve har vært ca 15000 tonn, fordelt på 12000 i driftsperioden 1847-1856 og resten i løpet av siste driftsperiode, 1874-1878. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Braastad, J.; Gruholt, A.; Kiil, E. , 1936 |
| Rapport over befaring av Espedalen nikkel-magnetkisfelter. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 836;15 sider |
| Abstrakt: | |
| Lok. Nr. 10073, 10078. Rapporten refererer observasjoner gjort av forfatterne under en befaring av Espedalfeltet 22 - 28. 8. 1936. Vedlagt følger utdrag fra tidligere beretninger inklusivt produksjonsstatistikk. |
| Vogt, J.H.L. , 1917 |
| Espedalen Nikkel-magnetkisfelt. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1419;27 sider |
| Abstrakt: | |
| Lok. Nr. 10073 - 10078. Rapporten har følgende inndeling: - Beliggenhet. - Om verkets drift i eldre dager. - Om vannkraft osv. - Malmforekomstens geologiske karakter. - Malmens nikkelprosent. - Veslegruben. - Evans grube. - Stangs grube. - Andreasberg. - Oversikt. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Corfu, F., & Heim, M. 2014. Geology and U–Pb geochronology of the Espedalen Complex, southern Norway, and its position in the Caledonian nappe systems. Geological Society, London, Special Publications, 390(1), 223-239. https://doi.org/10.1144/jgs2019-010 |
| Mansur, E.T., Slagstad, T., Dare, S.A.S. & Sandstad, J.S. 2023. Geology and sulphide geochemistry of the Ni-Cu-Co mineralisation of the Espedalen Complex, Norway: Constraints for the distribution of magmatic sulphides within a variably deformed anorthosite suite. Ore Geology Reviews 161. |
| Forseth, Iver, 2004: Nikkelverket i Espedalen. Dølaringen boklag. 140s. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| JS-ES2219 | Tipprøve |
|
||||
| JS-ES2220 | Fastfjell |
|
||||
| JS-ES2221 | Tipprøve |
|
||||
| JS-ES2222 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet : Storgruva sørøst |
| (Objekt Id : 0522,013,01,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Oppland (05) | Kommune : | Gausdal (0522) |
| Kart 1:50000: | Svatsum (1717-1) | Kart 1:250000: | Lillehammer |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 9.6085960 | Breddegrad: | 61.4061220 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 532495 m. | Y-koord: | 6808175 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Subtype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Produksjon: | |||
| Prod. status: | Tippvolum: | 30 m3 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| En mindre vannfylt synk ligger ca. 300 m østsørøst for Storgruva. Den har sidevegger som er 5x3 m lange, og en tipp med volum omkring 30 m3. Finkornet gabbronoritt med disseminasjon av magnetkis og kobberkis finnes i tippen, mens området omkring domineres av blokker med anortositt. |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 522 - 013 Storgruva |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| JS-ES2219 | Tipprøve | 6240 | 28 | 6 | 789 | 13800 | 1.8 | 55.0 |
| JS-ES2220 | Fastfjell | 7060 | 72 | 4 | 481 | 8430 | 1.4 | 5.0 |
| JS-ES2221 | Tipprøve | 4840 | 36 | 9 | 1130 | 19700 | 2.4 | 11.0 |
| JS-ES2222 | Tipprøve | 4470 | 48 | 3 | 366 | 5810 | 1.1 | 10.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* | Se* |
| JS-ES2219 | 12.0 | 44.0 | -0 | .5 | 20 | 0.58 | 0 | 1 | 16.00 |
| JS-ES2220 | 18.0 | 10.0 | 0 | .5 | 20 | 0.46 | 0 | 0 | 9.00 |
| JS-ES2221 | 23.0 | 11.0 | -0 | .2 | 20 | 0.76 | -0 | 1 | 20.00 |
| JS-ES2222 | 16.0 | 28.0 | 1 | .6 | 20 | 0.39 | -0 | 0 | 8.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Ga* | Ge* | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | Rb* |
| JS-ES2219 | 5.19 | 0.23 | 9.54 | 167 | 1110 | 915 | 25.60 | 0.11 | 0.7 |
| JS-ES2220 | 4.66 | 0.17 | 6.98 | 150 | 2590 | 866 | 16.60 | 0.16 | 1.1 |
| JS-ES2221 | 5.49 | 0.34 | 14.35 | 117 | 1060 | 842 | 31.10 | 0.12 | 0.8 |
| JS-ES2222 | 5.45 | 0.12 | 4.87 | 157 | 2350 | 887 | 13.60 | 0.21 | 1.3 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Sr* | Y* | Zr* | Nb* | Ta* | Cs* | La* | Ce* | Li* |
| JS-ES2219 | 29.9 | 5.4 | 10 | 0.30 | -0.05 | -0.05 | 1.20 | 3.73 | 4 |
| JS-ES2220 | 57.2 | 4.6 | 9 | 0.20 | -0.05 | 0.11 | 1.00 | 3.04 | 2 |
| JS-ES2221 | 28.7 | 4.6 | 7 | 0.40 | -0.05 | 0.16 | 1.10 | 3.36 | 2 |
| JS-ES2222 | 57.3 | 5.1 | 12 | 0.40 | -0.05 | 0.13 | 1.60 | 4.31 | 2 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Be* | Mg* | Al* | P* | Ca* | Sc* | Ti* | Te* | Hf* |
| JS-ES2219 | 0 | 62200 | 23000 | 70 | 87700 | 40.90 | 1490 | 0.62 | 0.40 |
| JS-ES2220 | 0 | 93500 | 20600 | 70 | 95700 | 42.10 | 1260 | 0.36 | 0.30 |
| JS-ES2221 | 0 | 62600 | 22800 | 60 | 49200 | 25.20 | 1660 | 0.85 | 0.30 |
| JS-ES2222 | 0 | ###### | 22400 | 130 | 90600 | 41.40 | 1450 | 0.41 | 0.40 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Re* | Tl* | |||||||
| JS-ES2219 | 0 | 0 | |||||||
| JS-ES2220 | 0 | 0 | |||||||
| JS-ES2221 | 0 | 0 | |||||||
| JS-ES2222 | 0 | 0 |
| Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |