English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 438 - 005
	(Sist oppdatert 08.mai.2006)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	CU

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1906 - 1911	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:a/s St. Knuts gruber
	1958 - 1958	Befaring	Selskap/Institusjon:Folldal verk AS
	1998 - 1998	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Mineralisering

	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Ukjent	Form:	Uregelmessig
	Hovedtextur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Remskleppdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Hummelfjell Group

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Chlorite-muscovite schist	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :270 / 28	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Såtåsynken og Såtåstollen beskrives begge første gang av Rasmussen i en sammenfattet rapport av Holmsen et al. 1907 og der står det at synken er drevet ned 8 meter og stollen inn 8 meter. På kart av Aalen (1908) er stollen og synken i forbindelse på 25 m dyp og 75 m inn i fjellet. I følge Riiber (1923) ble stollen drevet inn til ca. 80 m før pengene tok slutt i 1911. Synken er drevet som en skråsynk ned langs malmsonen som sees som en rustsone i åpningen. I følge kartet går synken over til vertikalt ca. 15 m nede. Litt høyere opp er det drevet inne en kort ort. Synken er åpen og tilgjengelig, men svært bratt! Den er stemplet. Rustsonen består av svak impregnasjon av magnetkis og kobberkis i en 1-1.2 m mektig sone med kvartsslirer i kloritt- og sericittrik skifer. I heng for mineralisering er det kloritt- og muskovittholdig skifer. På tipphaugen er det noen mindre blokker av semimassiv kobberkis med mindre mengder magnetkis og sinkblende. Det er hyppige mm- til cm-store rundede kvartsfragmenter og enkelte fragmenter av klorittskifer.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Aalstad, I. , 1967

	Magnetisk og elektromagnetisk flymåling Dovre-Alvdal

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.687;7 sider

Holmsen, P.; Thesen, G.; Rasmussen, W. , 1907

	A/S St. Knuts gruver.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2203;24 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver gruvenes historie og selve forekomstene. Rapportene er: Aftryk af trondhjemske bergdistrikts befaringsprotokol av Holmsen, 1887 og 1889, Gudbrand Thesens rapport fra 1892, W. Rasmussens rapport fra 1906 og 1907 og Per Mortensons rapport fra 1907. Forfatter forts.: P. Mortenson.

Aalen, O. E. , 1908

	St.Knut gruve. Oversiktskart St.Knut, Gml.Tronsli, St.Thomas og Tjæremyr 1:1 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2578

Thorkildsen, Birger , 1913

	St. Knuts Grubefelt, Lilleelvdal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6440;3 sider

Abstrakt:

Befaringsrapport for St. Knuts Grubefelt. Malmen er blottet ved Saataa, St. Olav, St. Thomas, øvre og nedre Tjæremyr, Braanaa I og II, Gamle Tronsli grube og Tronsli kletten. Det er tilsynelatende 3 gangsoner med kobberkis, magnetkis og svovelkis i skiferen. Malmlinsene er ikke særlig store og malmen er svært uregelmessig. Det er i tiden 1885 - 1893 solgt 722 tonn malm med gjennomsnittlig 8% Cu. St. Knut og Tjæremyrgrubene synes å være de beste forekomstene.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

H.P. Geis 1958: Verkets skjerp ved Alvdal. Befaringsrapport for Folldal Verk, 7 sider.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HE0093.01	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3 Kommentar :Semimassive chalcopyrite with lesser pyrrhotite and sphalerite. Frequent rounded mm to cm-sized quartz fragments and a few irregular chlorite schist fragments. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0093.02	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3 Kommentar :Semimassive chalcopyrite with lesser pyrrhotite and sphalerite. Frequent rounded mm to cm-sized quartz fragments and a few irregular chlorite schist fragments. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HE0093.03	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3 Kommentar :Semimassive chalcopyrite with lesser pyrrhotite and sphalerite. Frequent rounded mm to cm-sized quartz fragments and a few irregular chlorite schist fragments. Collection of several small pieces. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Såtåstollen

(Objekt Id : 0438,005,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Hedmark (04)

Kommune :

Alvdal (0438)

Kart 1:50000:

Alvdal (1619-3)

Kart 1:250000:

Røros

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

10.6363380

Breddegrad:

62.1420520

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

585301 m.

Y-koord:

6891082 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Prod. metode:	Underjordsdrift	Produksjon:
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1906 - 1911	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:a/s St. Knuts gruber
	1958 - 1958	Befaring	Selskap/Institusjon:Folldal Verk AS
	1998 - 1998	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Chlorite-muscovite schist	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Såtåsynken og Såtåstollen beskrives begge første gang av Rasmussen i en sammenfattet rapport av Holmsen et al. 1907 og der står det at synken er drevet ned 8 meter og stollen inn 8 meter. På kart av Aalen (1908) er stollen og synken i forbindelse på 25 m dyp og 75 m inn i fjellet. I følge Riiber (1923) ble stollen drevet inn til ca. 80 m før pengene tok slutt i 1911. I dag er grunnstollen gjenrast. Materialet på tipphaugen består av sericittisk klorittskifer.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Holmsen, P.; Thesen, G.; Rasmussen, W. , 1907

	A/S St. Knuts gruver.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2203;24 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver gruvenes historie og selve forekomstene. Rapportene er: Aftryk af trondhjemske bergdistrikts befaringsprotokol av Holmsen, 1887 og 1889, Gudbrand Thesens rapport fra 1892, W. Rasmussens rapport fra 1906 og 1907 og Per Mortensons rapport fra 1907. Forfatter forts.: P. Mortenson.

Aalen, O. E. , 1908

	St.Knut gruve. Oversiktskart St.Knut, Gml.Tronsli, St.Thomas og Tjæremyr 1:1 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2578

Thorkildsen, Birger , 1913

	St. Knuts Grubefelt, Lilleelvdal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6440;3 sider

Abstrakt:

Befaringsrapport for St. Knuts Grubefelt. Malmen er blottet ved Saataa, St. Olav, St. Thomas, øvre og nedre Tjæremyr, Braanaa I og II, Gamle Tronsli grube og Tronsli kletten. Det er tilsynelatende 3 gangsoner med kobberkis, magnetkis og svovelkis i skiferen. Malmlinsene er ikke særlig store og malmen er svært uregelmessig. Det er i tiden 1885 - 1893 solgt 722 tonn malm med gjennomsnittlig 8% Cu. St. Knut og Tjæremyrgrubene synes å være de beste forekomstene.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

H.P. Geis 1958: Verkets skjerp ved Aldal. Befaringsrapport for Folldal Verk, 7 sider.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 438 - 005 Såtåsynken

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
HE0093.01	Tipprøve	99999	12966	235	159	61	22.2	657.0
HE0093.02	Tipprøve	99999	10423	93	93	44	17.8	1304.0
HE0093.03	Tipprøve	99999	12724	143	111	53	21.6	578.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	V*
HE0093.01	3.0	2.0	-2	36.6	11	4.00	-3	109	12
HE0093.02	1.0	3.0	3	29.7	18	5.00	20	54	16
HE0093.03	1.0	1.0	-2	36.7	14	5.00	11	154	12

------------------

Prøvenr.	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*	B*
HE0093.01	20	280	26.72	6.00	-8.00	-2	6.0	6.00	12
HE0093.02	32	393	21.21	6.00	-8.00	-2	9.0	7.00	15
HE0093.03	30	326	24.90	6.00	-8.00	-2	6.0	5.00	13

---

Faktaarket ble generert 15.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse