English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 438 - 008
	(Sist oppdatert 20.nov.2024)

Betydning

Offentlig:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Lite viktig

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	CU	8 %

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1885 - 1889	Regular production	Company/Institution :Tronsliens Grubebolag
	1891 - 1892	Regular production	Company/Institution :Kristiania Minecompagni
	1906 - 1911	Test mining	Company/Institution :a/s St. Knuts gruber
	1958 - 1958	Inspection	Company/Institution :Folldal Verk AS
	1969 - 1969	Geophysics	Company/Institution :NGU
	1969 - 1969	Core drilling	Company/Institution :Folldal Verk AS ?
	1970 - 1970	Geophysics	Company/Institution :NGU ?
	1973 - 1973	Geophysics	Company/Institution :NGU ?
	1998 - 1998	Sampling	Company/Institution :NGU mineralressurser

Mineralization

	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Ukjent	Form:	Uregelmessig
	Main texture:	Strukturløs	Min. distribution:	Uregelmessig

Main grain size:

Meget ujevnkornet

Main alteration:

Klorittisering

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

Ordovician

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Remsklepp Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Hummelfjell Group

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Chlorite	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Muscovite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Chlorite-muscovite schist	Sedimentary Original rock :Greywacke
			Metamorphic facies :Greenschist

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Axial plane	Strike/Dip :166 / 28
	Host rock	Foliation	Strike/Dip :225 / 53	Post-mineralisation ;...Effect :Controls
	Host rock	Fold axis	Dir./Plunge :282 / 20	Post-mineralisation ;...Effect :Controls

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomstene i Tron-området: I området vest for Tronsvangen, på sørsiden av Tron, er det en rekke kobberrike forekomster. De største er tilknyttet gruvene St. Knut, Gamle Tronsli, St. Thomas og de to Tjæremyrgruvene. Andre gruver i området er St. Olaf, Brånå og Såtå. Historikk: Gamle Tronsli og Tjæremyr-gruvene var i drift i perioden 1770-1780 under navnet "Tronen Gruber" og var sammen med mange andre gruver i området på den tiden drevet av Folldal verk. Av andre gruver kan nevnes Rødal, Baugsberg, Høgåsen, Fådal, Folldal og Søndre Geitryggen (Godt Haab og Juliane Marie). St. Knut og St. Thomas var i drift senere, i perioden 1885 til 1911. Bortsett fra St. Knut er det ingen opplysninger om nøyaktige driftsår, produksjon eller gehalter. Gamle Tronsli ble drevet av Folldal Verk i perioden 1770 til 1780 i følge Riiber (1923), mens Langmark (ca. 1810?) beretter om drift fra 1776 til 1778, med noe drift igjen fra 1781, hvor det ble betalt for hver tønne malm som ble tatt ut. Under driften ble det drevet ned en sjakt til en dybde av ca. 40 m og det ble også drevet ut en 70 m lang stoll mot sør på et dyp av 20 m. St. Knut ligger ca. 100 m sør for Gamle Tronsli og forekomsten ble funnet i begynnelsen av 1880-årene. I de først driftsårene leverte gruva malm med meget høye kobbergehalter, således ble det rapportert at i årene 1885-1886 ble det produsert omtrent 300 tonn malm med en gehalt på 8.5 % Cu og i tillegg en god del malm for oppredning. Imidlertid viste det seg at både gehalter og bredde på malmårene avtok raskt mot dypet og gruva ble nedlagt allerede i 1889 etter en produksjon på bare 512 tonn malm. Selskapet Kristiania Minecompagni leide gruva i 1891, men måtte gi seg etter allerede ett år. Det ble i dette året produsert 180 tonn malm med en gehalt på 8 % Cu. Like etterpå ble det startet et nytt gruveselskap, AS St. Knuts gruber, som kjøpte rettighetene til hele gruvefeltet ved Tronsvangen. Selskapet gjorde betraktelige oppfaringsarbeider, både røsking i overflaten og i gruvene St. Knut og St. Thomas. I St. Knut ble det drevet en sjakt ned til 55 m dyp og fra bunnen ble det arbeidet inn en stoll mot nord som gjennomskar mineraliseringen under Gamle Tronsli og også en tredje sone 40 m mot nord. Mineraliseringen i St. Knut ble fulgt langs strøket i omtrent 800 m lengde og ble oppfart i Brånåskjerpene og også i St. Olafs gruve. De vestligste arbeidene på denne sonen ble gjort i Såtåsynken og Såtåstollen. Det ble først drevet ned en sjakt langs den mineraliserte sonen. Det ble deretter startet et meget ambisiøst prosjekt med å drive inn en stoll, Såtåstollen, under hele gruvefeltet, fra Såtå i vest til St. Knut i øst, det vil si en lengde på ca. 1000 m. Bare ca.80 m ble drevet ut før selskapet gikk konkurs i 1911. Etter det har det ikke vært noen arbeider i Tronsfeltet. Folldal Verk gjorde imiderltid noen undersøkelser på slutten av 60-tallet, med bakkegeofysikk og diamantboring. Borhullene viste bare meget fattige impregnasjoner. St. Knut består av to vannfylte større synker med en skråsynk med nordlig fall nord for disse og en ca. 20 m lang dagskjæring vest for disse. Geologi: Mineraliseringene i alle forekomstene er av svært lignende type og består vesentlig av magnetkis og kobberkis i rik impregnasjon og som semimassive til massive linser som er ujevnt fordelt i kloritt-kvartsbergart. Pyritt og noe sinkblende finnes lokalt. I matriks er det ofte uregelmessige fragmenter av klorittskifer, sericittskifer og rundede kvarts-fragmenter. Disse viser at det har vært kraftig skjærdeformasjon (durchbewegung) i malmen. Svakere impregnasjoner av magnetkis og kobberkis finnes i skifre som består av kloritt og sericitt med høyt kvartsinnhold. Sonene med rik mineralisering er gjennomgående av svært liten mektighet, typisk mellom 10 og 50 cm. Typisk er det flere tynnere soner, som ved kraftig folding er anriket i stokker i foldeombøyninger. Dette sees godt ved en åpen skjæring i St. Knuts gruve. De regionale foldeaksene har trend mot vest med svakt hellende stupning. De mineraliserte sonene er omgitt av en begrenset omvandlingsone, anriket på kloritt, sericitt og kvarts, i forhold til vertsbergarten som er semipelittisk til psammittisk kloritt-muskovittskifer. Fra kartet til Aalen (1908) og fra rapporten til Riiber (1923) ser det ut til at St. Knut og Brånå gruver ligger langs samme mineraliserte sone. Det er også røsket videre vestover og drevet ned to mindre synker, henholdsvis 150 og 300 m vest for Brånå. Det er 400 m mellom St. Knut og Brånå og sonen kan dermed følges i minst 700 meters lengde langs strøket. Tjæremyrgruvene og St. Thomas ligger på en annen sone ca. 100 m mot nord. Disse gruvene har innbyrdes avstand på 100-150 meter. Det er mulig at Gamle Tronsli 500 meter øst for Tjæremyr og Såtåsynken 500 m vest for Tjæremyr ligger på samme sone. St. Olaf og en synk sør for St. Thomas tilhører en tredje sone mellom de to ovenfor nevnte. Denne sonen har en utstrekning på minst 100 meter og inneholder i motsetning til de andre to, en god del sinkblende og blyglans.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Plakat" Photo no. 2 showing Synkene" Photo no. 3 showing Malmlinse" Photo no. 4 showing Malmstuff"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Aalstad, I. , 1967

	Magnetisk og elektromagnetisk flymåling Dovre-Alvdal

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.687;7 pages

Holmsen, P.; Thesen, G.; Rasmussen, W. , 1907

	A/S St. Knuts gruver.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2203;24 pages

	Abstract:
	Rapporten beskriver gruvenes historie og selve forekomstene. Rapportene er: Aftryk af trondhjemske bergdistrikts befaringsprotokol av Holmsen, 1887 og 1889, Gudbrand Thesens rapport fra 1892, W. Rasmussens rapport fra 1906 og 1907 og Per Mortensons rapport fra 1907. Forfatter forts.: P. Mortenson.

Aalen, O. E. , 1908

	St.Knut gruve. Oversiktskart St.Knut, Gml.Tronsli, St.Thomas og Tjæremyr 1:1 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2578

Thorkildsen, Birger , 1913

	St. Knuts Grubefelt, Lilleelvdal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6440;3 pages

Abstract:

Befaringsrapport for St. Knuts Grubefelt. Malmen er blottet ved Saataa, St. Olav, St. Thomas, øvre og nedre Tjæremyr, Braanaa I og II, Gamle Tronsli grube og Tronsli kletten. Det er tilsynelatende 3 gangsoner med kobberkis, magnetkis og svovelkis i skiferen. Malmlinsene er ikke særlig store og malmen er svært uregelmessig. Det er i tiden 1885 - 1893 solgt 722 tonn malm med gjennomsnittlig 8% Cu. St. Knut og Tjæremyrgrubene synes å være de beste forekomstene.

Riiber, Carl C. , 1923

	Rapporter over kis -og kobbergruber og skjerp i Foldal, Dovre og Alvdal herreder.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3194;25 pages

Abstract:

Rapporten omfatter følgende gruver og skjerp: I. Foldals verks gruber: a. Hovedgruben. b. Nordre Gjeitryggen grube. c. Søndre jetryggen grube, d. Grev Moltke grube. e. Grimsdalen grube. f. Storthaab grube. g. Boksberg grube. II. Statens kisanvisninger: a. Skjerp øst for Foldals verks hovedgrube. b. Stretlien skjerp. c. Grimsdalen skjerp. III. Grimsbo kisskjerp. IV. Rødalens kobbergrube. V. Tronfjeldets kobbergruber. VI. Verkjendalens kisfelt. Rapporten beskriver forekomstenes beliggenhet, geologiske forhold, malmen, resultater av undersøkelser (boringer, analyser osv.), salgspriser, historiske forhold, juridiske forhold og kraftsituasjonen. Forekomstnr.: 1. 10963, 2. 10973 og 3. 10991. Forekomstens navn og koordinater: 1. Folldal 32 5521 68908, 2. Verkensdalen 32 5281 68816, 3. Gamle Tron 32 5862 68910.

Eidsvig, Per; Sindre, Atle , 1969

	Geofysiske målinger Stormyra, Hjerkinn. St. Knuts Grube, Tron.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.847;26 pages

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

H.P. Geis 1958: Verkets skjerp ved Alvdal. Befaringsrapport for Folldal Verk, 7 sider.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0096.01	Bedrock	Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :3 Kommentar :mm banded quartz-rich chlorite-sericite schist with bands of rich pyrrhotite-chalcopyrite impregnation. sample from open pit, west of main shaft. No. of registrated element analyses = 1
	HE0096.02	Bedrock	Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :3 Kommentar :Chalcopyrite aggregates associated with quartz-lenses in chlorite schist. Scattered pyrrhotite. Sample from pit to the west of main shaft No. of registrated element analyses = 1
	HE0096.03	Bedrock	Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :3 Kommentar :Folded quartz-sericite schist with lesser chlorite. Weak impregnation of chalcopyrite and possibly pyrite. Sample from hangingwall above main shaft (north face). No. of registrated element analyses = 1
	HE0096.04	Dump	Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :3 Kommentar :Rich chalcopyrite impregnation in chlorite with quartzlenses, grading into chloritic sericite schist with weak, fine-grained chalcopyrite-pyrrhotite impregnation. Hostrock looks like coarse, somewhat altered psammite/arkose. No. of registrated element analyses = 1
	HE0096.05	Dump	Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :3 Kommentar :Fine-grained weak impregnation of chalcopyrite and pyrrhotite in chloritic, coarse grained muscovite quartz schist, possibly altered psammite/arkose. No. of registrated element analyses = 1
	HE0096.06	Bedrock	Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :3 Kommentar :Strongly deformed, mylonitic muscovite-chlorite schist. Not mineralized. Sample from pit to the west of main shaft. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Navn på locality : Dagskjæring

(Objekt Id : 0438,008,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Hedmark (04)

Kommune :

Alvdal (0438)

Kart 1:50000:

Alvdal (1619-3)

Kart 1:250000:

Røros

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

10.6559720

Breddegrad:

62.1400940

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

586330 m.

Y-koord:

6890889 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Sulfider
			Element(s):	Kis

Navn på locality : Skjæring

(Objekt Id : 0438,008,02,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Hedmark (04)

Kommune :

Alvdal (0438)

Kart 1:50000:

Alvdal (1619-3)

Kart 1:250000:

Røros

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

10.6548880

Breddegrad:

62.1399270

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

586273 m.

Y-koord:

6890869 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Sulfider
			Element(s):	Kis

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 438 - 008 St. Knut

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
HE0096.01	Bedrock	13468	761	8	109	54	4.3	101.0
HE0096.02	Bedrock	44928	3874	30	150	56	20.7	388.0
HE0096.03	Bedrock	28609	1034	68	12	7	15.9	116.0
HE0096.04	Dump	33824	1888	69	149	73	20.4	250.0
HE0096.05	Dump	22910	569	11	61	34	11.8	254.0
HE0096.06	Bedrock	56	98	5	19	39	-.3	-1.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	V*
HE0096.01	2.0	1.0	-2	3.2	14	-1.00	-3	-3	49
HE0096.02	1.0	4.0	-2	30.8	3	6.00	-3	6	26
HE0096.03	-1.0	-1.0	-2	10.7	11	1.00	-3	-3	22
HE0096.04	3.0	1.0	-2	17.6	3	2.00	-3	-3	50
HE0096.05	-1.0	-1.0	-2	4.0	5	1.00	-3	-3	52
HE0096.06	-1.0	-1.0	-2	.8	26	1.00	-3	3	59

------------------

Sample No.	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*	B*
HE0096.01	81	586	9.82	8.00	-8.00	-2	5.0	16.00	-3
HE0096.02	29	568	12.48	4.00	-8.00	-2	16.0	3.00	3
HE0096.03	34	258	5.93	3.00	-8.00	-2	2.0	2.00	-3
HE0096.04	47	436	12.74	5.00	-8.00	3	3.0	6.00	6
HE0096.05	67	391	7.25	7.00	-8.00	-2	5.0	11.00	3
HE0096.06	105	1315	7.78	9.00	-8.00	-2	6.0	26.00	-3

---

Faktaarket ble generert 10.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse