English version
MALMDATABASEN
Forekomstområde 437 - 005
(Sist oppdatert 08.feb.2017)

Navn på deposit area : Sivilvangen
(Objekt Id : 0437,005,00,00)
Borekjerner fra forekomstområdet: Se borehullsområde Sivilvangen

Lokalisering
Fylke : Hedmark (04) Kommune : Tynset (0437)
Kart 1:50000: Alvdal (1619-3) Kart 1:250000: Røros
Markeringspunkt: Lengdegrad: 10.5689740 Breddegrad: 62.2283110
EU89-UTM Zone 32 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 581557 m. Y-koord: 6900602 m.

Materialtype
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Sink
Element(s): Kis Zn Cu
Production
Activity: Prøvedrift Reserves: 400 thousand tons
Prod. method: Underjordsdrift Production:
Prod. status: Nedlagt Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Regional Importance (reg. 22.04.2015)
Economical: Kan være viktig , (Confirmed 29.nov.2001 by Terje Bjerkgård)

Products
Element/product Crude ore grade or quality
CU 0.69 %
ZN 4.31 %

Operations
From - To Activity Comments
1917 - 1920 Test mining Company/Institution :Folldal Verk AS
1953 - 1953 Geophysics Company/Institution :Orkla gruveselskap
1953 - 1953 Core drilling Company/Institution :Orkla gruveselskap
1974 - 1974 Geophysics Company/Institution :NGU
1974 - 1974 Sampling Company/Institution :Orkla Industrier AS
1974 - 1975 Core drilling Company/Institution :Orkla Industrier AS
1990 - 1990 Detail mapping Company/Institution :Folldal Verk AS
1990 - 1991 Core drilling Company/Institution :Folldal Verk AS

Mineralization
Era: Paleozoic Period: Ordovician
Dating: Method:
Genesis: Vulkeks Form: Linjal
Main texture: Båndet Min. distribution: Semi-massiv
Main grain size: Finkornet (<1 mm) Main alteration: Klorittisering
Strike/Dip: 210 / 65 Direction: 200
Plunge: 45
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period: Ordovician
Province: Caledonides
Geotec.unit: Trondheim Nappe Complex
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Fundsjø Group Formation:

Mineralogy
Relationship Mineral Amount
Gangue mineral Calcite Major mineral (>10%)
Gangue mineral Quartz Major mineral (>10%)
Gangue mineral Sericite Subordinate mineral (1-10%)
Gangue mineral Chlorite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Pyrite Major mineral (>10%)
Ore mineral Sphalerite Major mineral (>10%)
Ore mineral Pyrrhotite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Chalcopyrite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Galena Subordinate mineral (1-10%)

Lithology:
Relationship Rock Origin
Host rock Graphitic phyllite Sedimentary
Original rock :Argillaceous sediment
Metamorphic facies :Greenschist
Host rock Banded chlorite schist Sedimentary
Original rock :Tuffite
Metamorphic facies :Greenschist

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Host rock Foliation Strike/Dip :208 / 76 Pre-mineralisation ;...Effect :Controls

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Undersøkelser: Sivilvangen, også kalt Auma gruve ble funnet i 1917 og ble undersøkt av Folldal verk AS i perioden 1917-1920 med røsking og diamantboring. Undersøkelsesdrift ble satt i gang og to synker ble drevet ned, den dypeste til omtrent 50 m vertikalt dyp. Arbeidene påviste en malmkropp med lengde ca. 400 m langs strøket og til et dyp på ca. 160 m. Tykkelsen varierte mellom 0.15 og 2.0 m med et gjennomsnitt på ca. 1 m. Dette gav et anslag på ca. 1.7 % Cu og 28 % S. Malmen ble beskrevet som sulfidrik impregnasjon i kvarts. Nye undersøkelser ble gjort av Orkla gruveselskap i 1953 i form av geofysikk og diamantboringer. Geofysikken påviste en rekke ledere i området, men de fleste kunne korreleres med grafittsoner. Boringene var skuffende, det beste intervallet var 0.51 % Cu og 18.4 % S over 3.5 m. Orkla Industrier AS gjorde nye undersøkelser i 1974 og 1975. CP- målinger utført av NGU fant at malmen hadde et flateareal på 80000 +/- 30000 m2. Prøver fra tipphaugen skeidet ut under prøvedriften inneholdt 1.9 % Cu, 4.1 % Zn. Boring av 13 hull ble gjort for avgrensning av malmen og ble rapportert til å inneholde 100000 t med ca. 1 % Cu og 3.5 % Zn. Folldal Verk AS overtok rettighetene til forekomsten og ved å gjennomgå eksisterende data i løpet av vinteren 1989, ble det konstatert at mineraliseringen kunne ha en fortsettelse på dypet mot sør. For å få dette brakt på det rene ble diamantboring besluttet utført sommeren 1990. Boringen ble så fortsatt i 1991 på grunnlag av relativt positive resultater i 1990. Det ble boret hele 34 hull forekomsten i løpet av denne perioden og en tonnasje på ca. 400000 t med 0.69 % Cu og 4.31 % Zn med en gjennomsnittlig mektighet på 2.2 m er påvist. Både tonnasje og mektighet er for liten til drift. Mineraliseringen opptrer i en tuffittisk grønnskifersekvens med underordnede linser av metarhyodacitt (kvarts-keratofyr) og mer massiv grønnstein. Både strukturelt over og under tuffitt-sekvensen opptrer dels grafittrike fyllitter. Selve tuffittsekvensen har en mektighet på ca. 130 m og mineraliseringen opptrer ca. 15 m strukturelt over basis til denne. Malmkroppen har en utpreget linjalform med "flatsiden" parallell foliasjonen i omgivende bergarter, dvs. fall ca. 65-70 grader mot VNV: Malmlinjalen har en akse som som stuper ca. 45 grader mot SSV, som er parallell den regionale F2-akseretningen i området. Til en meters mektighet har kroppen en utstrekning på 135-140 m vinkelrett på malmaksen og mer enn 430 m parallell aksen. Mektigheten varierer fra 0.2 til 5 m med de største mektigheter og beste gehalter i de sentrale deler og parallell malmaksen. Malmen er semimassiv til massiv, finkornet og diffust båndet. Den består av pyritt og sinkblende med mindre mengder kobberkis og magnetkis. Blyglans sees sporadisk. Båndingen skyldes variasjon i forholdet mellom pyritt og sinkblende. Matriks i malmen består av kalkspat og kvarts med underordnet kloritt. Ofte er det en svak pyritt-impregnasjon eller magnetkis-kobberkis impregnasjon i form av uregelmessige slirer/linser i henholdsvis klorittskifer og kvarts-albitt-klorittskifer umiddelbart over eller under massivmalmen. Massivmalmen er alltid skarpt avgrenset og opptrer ofte i to separate soner atskilt av en svak pyritt-impregnasjon. Som nevnt over, er forekomsten undersøkt med to synker i en avstand på ca. 100 m. Disse er i dag vannfylte og utilgjengelige. Den nordligste synken har et omriss på ca. 5x4 m. I følge Theting (i Marlow 1935) er synken drevet 24 m ned etter fallet og det er så drevet en 20 m lang strosse mot nord og en 30 m lang strosse mot sør. Helt innerst i den sørlige er det også drevet ned en 7 m dyp synk langs fallet. Like nord for synken er malmsonen blottlagt og består av sterkt forvitret semimassiv pyritt i en ca. 1 m mektighet. Malmsonen ligger her på kontakt mellom grafittisk fyllitt i vest og heng og pyrittimpregnert klorittskifer i øst og ligg (prøve HE0104.01). Synken i sør er gjenfylt og tildekket med plankemateriale. En skråbane med sviller med fall på ca. 60 grader mot vest står ned i synken. I følge Theting (i Marlow 1935) er denne synken drevet ned til 60 meters dyp langs fallet og fra bunnen er det drevet inn orter mot både nord og sør. Den nordlige skal ha en lengde på 50 m, mens den sørlige er 28 m lang. De er begge drevet som dobbeltorter med en undre kommunikasjonsort for transport av gods og en øvre for strossedrift. Det er skeidet ut en del god malm som ligger på særlig de nedre tipphaugene og ca. 60 kbm ligger i en egen haug like ovenfor veien.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Falkenberg, Otto , 1918
Auma kisgruber, Auna st., Rørosbanen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2156;2 pages
Abstract:
Rapporten gir en kort beskrivelse av forekomsten som er avdekket med to synker, åtte eller ni borhull og en rekke røsker. Malmmineraliseringen er svovel- og kobberkis. Malmsonens mektighet er ca 1,5 m og kan følges ca 200 m.

C. H. , 1920
Sivildalen grube.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2240;2 pages
Abstract:
Sividalen gruve er den samme som Auma gruve og det blir gitt en summarisk beskrivelse av forekomste. Mineraliseringen opptrer som en finkornet kobberholdig svovelkis med noe sinkblende. Malmsonen kan følges ca 200 m og mektigheten er ca 1,50 m.

Marlow, W.
Beskrivelse av Auma Grube og de der foretatte undersøkelser.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 55;5 pages
Abstract:
Auma gruver ligger ca 4,5 km vest for Auma stasjon på Rørosbanen. Forekomsten er avdekket med en rekke røsker, to synker og åtte borhull. Malmen opptrer som striper og impregnasjon av en kobberholdig svovelkis. Borhullene viser mektigheter fra 0,16 m til 2,0 m og det er oppfart malm over ca 400 m.

Marlow, Wolmer , 1935
Foldal. Beskrivelse til det geologiske rektangelkart. D. Grubebeskrivelser. 3. Auma grube (Sivilvangen)
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.145;107-109 pages

Aalstad, I.; Brækken, H. , 1953
Seismiske dybdemålinger Sivilvangen Grube
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.105;3 pages
Abstract:
Løsmassenes mektighet ble bestemt ved refraksjonsseismikk langs 6 profiler mellom Sivilvangen Grube og elva Sevilla. Mektigheten varierer mellom 10 og 40 meter, og består av 2 lag, et øvre på ca. 2 meter med lydhastighet ca. 400 m/sek og et nedre med lydhastighet mellom 1 000 og 2 000 m/sek.

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1953
Geofysiske undersøkelser Sivilvangen Grube
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.104;9 pages
Abstract:
Det skulle foretas geofysiske undersøkelser for å fastlegge utstrekningen av malmsonen i Sivilvangen Grube og for å kartlegge eventuelle hittil ukjente malmforekomster i det kisførende strøk nordover og sydover fra gruben. Det var anvist et ca. 4 km langt og henved 1 km bredt undersøkelsesfelt. Det anviste felt i sin helhet ble rekognosert ved el.magn.kond.målinger (Turam). I grubeområdet ble det foretatt supplerende målinger etter forskjellige me- toder. Disse supplerende målinger var dels el.magn.konduktive og induktive målinger ut fra spesielle kabelutlegg, dels kryssringmålinger samt også selv- potensialmålinger. Langs noen korte profiler syd for gruben ble det utført seismiske målinger for å bestemme overdekkets mektighet. De elektromagnetiske rekognoseringsmålinger har vist at feltet er gjennomsatt av et antall utstrakte, godt ledende soner. Indikasjonsbildet domineres av effekter fra disse soner - trolig grafittsoner. Grubesonen som ble indikert over en strøklengde av 400 meter, ga svake eller meget svake indikasjoner ved de anvendte målemetoder. Som første skritt i eventuelle videre undersøkelser i feltet anbefales sonderende boringer. Angående resultatene av de seismiske målingene se GM rapport nr.105.

Eidsvig, Per , 1975
CP-målinger Kong Carl og Victoria Gruber, Grefstadfjell i Meldal. Sivilvangen Grube, Tynset.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1288;10 pages

Hasås, Ann-Magritt , 1980
En mineralogisk geokjemisk undersøkelse av en borkjerne fra Sivilvangen kisforekomst i Nord-Østerdal
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Sindre, Atle , 1982
Tyngdemålinger på Hjerkinn og Sivilvangen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1823;7 pages
Abstract:
Det ble i 1980 og -81 tatt i alt 814 tyngdeobservasjoner på Hjerkinn og 104 observasjoner ved Sivilvangen. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med malmleting og kartlegging av geologiske strukturer. Bougueranomalikart er tegnet for Hjerkinn-området. Flere interessante anomalidrag er påvist. Videre tolking av materialet vil skje etter den geologiske feltsesongen i 1982. Ved Sivilvangen ga mineralisert sone ingen tyngdeanomali.

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
HE0104.01 Bedrock
Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :3
Kommentar :Chlorite schist with weak pyrite impregnation enriched in mm bands, as mm-sized grains.
No. of registrated element analyses = 1
HE0104.02 Dump
Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :3
Kommentar :Semimassive to massive pyrite-sphalerite with thin layers enriched in chalcopyrite and others in pyrrhotite. Banding on mm- to cm-scale.
No. of registrated element analyses = 1
HE0104.03 Dump
Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :3
Kommentar :Semimassive pyrite with few 1-2 mm bands of sphalerite and some chalcopyrite. Matrix consists of reddish calcite.
No. of registrated element analyses = 1
HE0104.04 Dump
Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :3
Kommentar :Massive, slightly banded, chalcopyrite-pyrrhotite-pyrite with some sphalerite. Banding on mm-cm scale. Quartzrich matrix.
No. of registrated element analyses = 1
HE0104.05 Dump
Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :3
Kommentar :Massive sphalerite-chalcopyrite-pyrrhotite. Irregular chalcopyrite aggregates defines the texture. Very rich sample!
No. of registrated element analyses = 1
HE0104.06 Dump
Sampler :T. Bjerkgård/...Stored :Løkken/...Size(kg) :3
Kommentar :Massive, cm-scale banded pyrite-sphalerite ore with lesser chalcopyrite. Matrix of calcite.
No. of registrated element analyses = 1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:


Analyse Results
from
Forekomstområde 437 - 005 Sivilvangen

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)
Sample No. Sample Type Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
HE0104.01 Bedrock 129 217 5 10 14 -.3 6.0
HE0104.02 Dump 3020 99999 1115 -1 5 2.8 156.0
HE0104.03 Dump 25013 21701 237 9 3 16.4 403.0
HE0104.04 Dump 76001 20490 170 8 4 47.1 685.0
HE0104.05 Dump 98733 99999 8490 1 6 70.8 565.0
HE0104.06 Dump 19829 53493 277 25 3 14.4 242.0
------------------
Sample No. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi* V*
HE0104.01 1.0 -1.0 23 .7 2 -1.00 7 19 120
HE0104.02 1.0 -1.0 194 378.9 2 7.00 -3 27 8
HE0104.03 2.0 -1.0 93 59.5 2 11.00 -3 3 13
HE0104.04 3.0 1.0 93 52.9 3 20.00 -3 3 11
HE0104.05 2.0 -1.0 75 489.4 2 8.00 -3 21 17
HE0104.06 3.0 1.0 243 143.9 2 4.00 -3 11 16
------------------
Sample No. Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La* B*
HE0104.01 27 721 3.52 -2.00 -8.00 -2 1.0 1.00 -3
HE0104.02 5 889 23.89 2.00 -8.00 -2 27.0 1.00 10
HE0104.03 -1 975 32.49 3.00 10.00 -2 61.0 -1.00 9
HE0104.04 -1 753 33.52 3.00 14.00 -2 62.0 -1.00 12
HE0104.05 -1 971 23.49 2.00 -8.00 -2 53.0 -1.00 5
HE0104.06 -1 866 30.94 3.00 -8.00 -2 43.0 -1.00 11


Faktaarket ble generert 10.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse