English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 439 - 022
	(Sist oppdatert 22.mar.2024)

Betydning

Offentlig:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Lite viktig , (Confirmed 15.mar.2002 by Jan Sverre Sandstad)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	CU	1.13 %
	ZN	0.2 %

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1750 - 1770	Regular production	Company/Institution :Fredrik Gaves Verk/Folldal Verk
	1780 - 1810	Regular production
	1908 - 1918	Test mining	Company/Institution :Bergmester P. Mortenson

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:	Neoproterozoic
	Dating:		Method:
	Genesis:	Vulkeks	Form:	Linse
	Main texture:	Årenettverk	Min. distribution:	Disseminert

Main grain size:

Finkornet (<1 mm)

Main alteration:

Ingen sidestensomvandling

	Strike/Dip:	160 / 70	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Neoproterozoic

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Trondheim Nappe Complex
	Tectonic complex:	Gula Nappe
	Igneous complex:

Group:

Gula

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Ore mineral	Chalcopyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Wall rock	Amfibolitt	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Kalkførende gllimmerskifer	Sedimentary Original rock :Argillaceous sediment
			Metamorphic facies :Amphibolite

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ligger langs en fjellrygg på vestsida av Rødalen. En bilvei går fram til Strålbergsetra og derfra kan en sti kan følges sørover opp til forekomsten som har bestått av flere dagåpninger og stoller. Området ble sikret for få år siden og gruveåpningene er nå i hovedsak gjenfylte. Fra et malmgeologisk synspunkt er området nå rasert, og kun en mindre del av dagåpningen i Gammelgruva i tillegg til mindre brudd sør og sørvest (Klettgruva) for denne er tilgjengelig. Nord i feltet finnes noen mindre røsker og skjerp, bla. Ulvdalen (Magneskjerpet). Forekomsten ble påvist og drift påbegynt i Gammelgruva omkring 1750. Den er også kalt Joachimdals grube etter Joachim Hagerup som var Berghauptmand eller direktør for Fredrik Gaves Verk den første tida. Dette selskapet (senere Folldal Verk) drev gruva fram til 1770. En dagskjæring i en lengde av 100 m og to sjakter med orter ble avsenket ned til et dyp av ca. 40 m (Essendrop 1767, Egge 1913). Malmen er beskrevet som kobberrik og opptil 1,5-2 m mektig. Ca. 1000 t garkobber ble utvunnet og den var Folldal Verks viktigste gruve i denne perioden. Malmen ble transportert til Strøms hytte på Strømmen. Utvinninga ble imidlertid karakterisert som ubergmannsmessig rovdrift. Etter få år med driftshvile ble en ny gruve, Helene Kathrine, satt i drift ca. 100 m nord for Gammelgruva. Drift fortsatte der på magnetkis-kobberkis malm fram til 1810. I perioden 1861-1870 ble en ca. 200 m lang grunnstoll drevet fra lia 130 m øst for Gammelgruva og vestover inn under denne, uten at ny malm ble påvist. Arbeidet ble ledet av stortingsmann M. Mortenson. Konsul Person gjenopptok undersøkelser i 1905. Rettighetene ble i 1908 overtatt av bergmester P. Mortenson som ledet de videre undersøkelsene som førte til funn av Nygruva rett sør for Helene Kathrines gruve i 1911 (Mortenson 1915). Han fortsatte sammen med Elektrokemisk A/S, Orkla Gruber og Sulitjelma Gruber A/S videre oppfaringsarbeider fram til 1918 uten at ordinær drift kom i gang (Mortenson 1917, 1923). Berggrunnen i området domineres av dels karbonatførende, biotittrike glimmerskifre som tihører Gulagruppa. Den fører smale lag med amfibolitt, kvartsitt og fyllitt. Strøkretningen er tilnærmet nord-sør med steilt til moderat fall mot vest. Foliasjonen skjæres av finkornete trondhjemittiske ganger som er få dm brede. Sulfidmineraliseringene opptrer gjerne i tilknytning til kvartsittiske benker og smale lag med amfibolitt. Malmsonene skal ha vært 1-2 m mektige. Kobberkis finnes vanligvis som aggregater og årer/stikk i kvartsitt, mens massiv magnetkis og pyritt er registrert i henholdsvis Nygruva/Helene Kathrines gruve og Gammelgruva. Dagskjæringa i Gammelgruva har retning 160°/70° og skal ha vært 100 m lang. Den er i dag i hovedsak gjenfylt og bare de sørligste 30 m er delvis tilgjengelig. I vestveggen finnes en 20 cm bred sone med massiv pyritt, med orientering 200°/70° (prøve HE0132.04) med glimmerskifer i ligg og amfibolitt og kvartsittisk skifer i heng. Sekvensen skjæres med liten vinkel av en trondhjemittisk gang. Antatt representative malmprøver med kobberkis og pyritt i kvartsittisk bergart er innsamlet fra den store tippen (HE0132.01-.03).

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Dagåpning i Gammelgruva" Photo no. 2 showing Rødalen, Gammelgruva"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Essendrop J. , 1767

	Beretning om Rødals gruve.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 417;6 pages

	Abstract:
	Historisk rapport om driften.

Egge, A. , 1913

	Kort rapport over Rødals eller Joachimsdals gamle, nedlagte gruve.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 418;7 pages

Abstract:

Gamle Rødalsgruven ble anlagt rundt 1750 på en kobberkisførende kvarsittgang. Driften ble innstilt rundt 1770 og gruven antas å være utdrevet. Senere undersøkelser viser kun noe impregnasjon av kobberkis i en strosse ca. 47 m. N for gruvens dagåpning. Mineraliseringen så lovende ut med ca. 1 m. mektighet fordelt på to striper og en kobbergehalt på ca. 4 - 5%. Mulighetene for ny drift i området synes å være knyttet til denne strossa. En fransk oversettelse av rapporten er vedlagt.

Mortenson, Per , 1915

	Privat skriv om Rødalsfeltet. Årsberetnig for Rødals gruve, 1914.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1681;4 pages

	Abstract:
	Rapporten beskriver Rødalsfeltet når det gjelder tidligere drift, mektigheter, gehalter osv. Undertegnede henstiller til folk som har interesse for bergverksdrift om å delta i foretagendet ved å stifte et aktieselskap.

Mortenson, Per , 1917

	Oversigt. Rødalsgruben.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4425;7 pages

	Abstract:
	Rapporten inneholder: - Resyme over arbeidene som er utført ved Rødalsgruven, inkl. gruvens, stollenes og ortenes beliggenhet, mineraliseringstype, mektigheter osv. - Statistikk for driften og utgifter vedr. driften for november 1915 til utgangen av 1916.

Mortenson, Per , 1923

	Rødalens gruvefelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 670;6 pages

Abstract:

Rapporten inneholder en historisk oversikt med bl.a. beskrivelse av strossene og analyseresultater. Tektonikken i feltet er vanskelig og mye er ennå ikke oppklart. Karakteristiske trekk er: A. Genetisk sammenheng a. med granittinjeksjoner og b. med amfibolittiske bånd. Svovelkisen er mest bundet til a. og magnetkisen til b. Kobberkis opptrer både med svovelkis og magnetkis. Gamlegruven er av a - typen og Helena Katarina av b - typen. B. Dragning i feltet av de enkelte malmlinser er som regel m/N. C. De enkelte malmgener følger hverandre, som regel i horisontalplanet i retning høyre og i vertikalplanet i retning hengen. D. Sammenknytninger har spilt en stor rolle samtidig med og etter malmdannelsen.

Mortenson, M. , 1967

	P. M. Rødalsgruva - Folldal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3922;2 pages

Abstract:

Fra gammelt har bergmenn og geologer ansett Gammelgruben som en gangforekomst hvis malm skar gjennom skiferen. Denn oppfatning må skyldes at gruvens dagåpning viser en dragning mot V sett i relasjon til skiferstrøket. Imidlertid har den antatte dragning en ren topografisk årsak da terrengformasjonen har sterk fall fra S til N. Gammelgruben ligger i virkeligheten konkordant skifrene. Undersøkelse av skifrenes strøk og fall i grunnstollen viser at fallet avtar fra dagen til stollen hvor fallet er ca. 45 grader og at skifrene har samme strøk som dagstollen. På stuff i grunnstollen er det i sålen påtruffet en felsitt med lett kisimpregnasjon.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0132.01	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Kommentar :Finkornete kobberkis aggregater/stikk i grå kvartsitt og biotittskifer No. of registrated element analyses = 1
	HE0132.02	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Kommentar :Kobberkis-pyritt aggregater/stikk i biotittrik, mørk grå kvartsitt/skifer No. of registrated element analyses = 1
	HE0132.03	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Kommentar :Kobberkis stikk i foliert, lys kvartsitt No. of registrated element analyses = 1
	HE0132.04	Bedrock	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Kommentar :pyritt, massiv, middelsk., litt kvarts matriks No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Navn på sample point : Gammelgruva sør

(Objekt Id : 0439,022,00,01)

---

Lokalisering

Fylke :

Hedmark (04)

Kommune :

Folldal (0439)

Kart 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Kart 1:250000:

Røros

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

10.3159290

Breddegrad:

62.2846060

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

568277 m.

Y-koord:

6906580 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(s):	Cu Kis

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

En dagskjæring ligger ca. 50 m sør for Gammelgruva. Sulfidmineralisering opptrer i en opptil 0,5 m bred kvartsittisk benk i glimmerskifer med foliasjon 196°/60°. Skiferen er anriket på biotitt langs grensa til kvartsitten. Svak disseminasjon av sulfider er mest vanlig, men semi-massive linser med pyritt, sinkblende og kobberkis finnes også (prøve HE0132.05). Malmsona er oppfart i en lengde av ca. 20 m.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0132.05	Bedrock	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Kommentar :Semi-massiv, finkornet.pyritt-sinkblende+kobberkis, kobberkis og cummingtonitt er anrika langs randa av kvartsitt No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Navn på locality : Nygruva

(Objekt Id : 0439,022,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Hedmark (04)

Kommune :

Folldal (0439)

Kart 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Kart 1:250000:

Røros

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

10.3146620

Breddegrad:

62.2870020

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

568206 m.

Y-koord:

6906845 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(s):	Cu Kis

Production

	Activity:	Gruvedrift	Reserves:
	Prod. method:	Dag- og underjordsdrift	Production:
	Prod. status:	Nedlagt	Volume of dump:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Nygruva og Helene Kathrine var opprinnelig to gruver som lå nær hverandre. I dag er åpningene tilnærmet fullstendig overdekket. Kun en mindre knaus med amfibolitt og klorittrik glimmerskifer med foliasjon 190°/75° står igjen i området ved Nygruva. Malmprøver er innsamlet på tippen (prøvene HE0132.08-.10). Massiv magnetkis med kobberkis finnes hyppigere her enn ved Gammelgruva, men tilsvarende kobberkismineralisering i kvartsitt er også vanlig.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0132.08	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Kommentar :Massiv, finkornet magnetkis+kobberkis breksjemalm, få runde bergartsfragmenter No. of registrated element analyses = 1
	HE0132.09	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Kommentar :Moderat disseminasjon/strenger av finkornet kobberkis-magnetkis+pyritt i middelskornet kvartsitt No. of registrated element analyses = 1
	HE0132.10	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Kommentar :Magnetkis-kobberkis-pyritt, disseminasjon/smale bånd i kvartsitt med feltspat og amfibol No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Navn på locality : Klettgruva

(Objekt Id : 0439,022,02,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Hedmark (04)

Kommune :

Folldal (0439)

Kart 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Kart 1:250000:

Røros

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

10.3140060

Breddegrad:

62.2847140

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

568177 m.

Y-koord:

6906590 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(s):	Cu Kis

Production

	Activity:	Prøvedrift	Reserves:
	Prod. method:	Dagbrudd	Production:
	Prod. status:	Nedlagt	Volume of dump:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Klettgruva ligger vel 100 m sørvest for Gammelgruva. Dagskjæringa er delvis gjenfylt, men opptil 3 m høye vegger står igjen i sør og øst. Det har opprinnelig vært en synk, med orter på et dyp av 8 m både mot sør og nord, henholdsvis 4 og 8 m lange. Magnetkis, pyritt og kobberkis opptrer disseminert og på smale striper og kryssende stikk i en bredde av 2 m i kvartsittisk benk (prøve HE0132.06-.07). I heng opptrer amfibolitt som overlagres av glimmerskifer med foliasjon 190°/55°, mens karbonatførende glimmerskifer finnes i ligg. Tippen har et volum på vel 100 m3. Det er sprengt noe i den samme sonen lengre sør, ca. 20 m høyere i terrenget.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Klettgruva, dagskjæring" Photo no. 2 showing Malmsona i Klettgruva"

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0132.06	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Kommentar :Svak disseminasjon/korte strenger av pyritt-magnetkis+kobberkis i gråhvit kvartsitt No. of registrated element analyses = 1
	HE0132.07	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Kommentar :Svak-moderat disseminasjon av finkornet pyritt som er anrika i grå kvartsitt langs overgangen til lys kvartsitt No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Navn på locality : Ulvdalen

(Objekt Id : 0439,022,03,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Hedmark (04)

Kommune :

Folldal (0439)

Kart 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Kart 1:250000:

Røros

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

10.3194550

Breddegrad:

62.2903180

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

568447 m.

Y-koord:

6907220 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(s):	Cu Kis

Production

	Activity:	Røsking	Reserves:
	Prod. method:		Production:
	Prod. status:		Volume of dump:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Ulvdalen skjerp er også kalt Magneskjerpet og ligger ca. 450 m nordnordøst for Nygruva. Skjerpet er vannfylt med 1x2 m sidekanter. Sterkt forvitra amfibolitt og biotittskifer med få cm brede kvartsittiske lag er blottet. Massiv magnetkis i kvartsittisk grunnmasse dominerer både i fast fjell og på tippen (prøve HE0132.11).

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0132.11	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Kommentar :Semi-massiv, finkornet magnetkis med finkornet kvartsrik matriks No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 439 - 022 Rødalen

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
HE0132.01	Dump	18373	816	10	9	25	4.6	280.0
HE0132.02	Dump	13670	768	20	43	15	2.3	383.0
HE0132.03	Dump	18130	623	7	7	5	5.1	962.0
HE0132.04	Bedrock	1548	332	13	1083	19	1.9	688.0
HE0132.05	Bedrock	7118	13305	4	63	15	6.7	582.0
HE0132.06	Dump	2544	445	12	31	41	3.1	215.0
HE0132.07	Dump	220	618	52	22	34	1.3	264.0
HE0132.08	Dump	11953	687	17	399	178	2.4	73.0
HE0132.09	Dump	18507	1021	17	119	39	2.2	113.0
HE0132.10	Dump	10068	684	13	81	45	2.2	404.0
HE0132.11	Dump	306	18	16	56	186	.8	17.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
HE0132.01	4.0	1.0	1	4.9	117	11.00	2	4	1.93
HE0132.02	6.0	2.0	8	2.7	165	7.00	3	2	2.78
HE0132.03	4.0	4.0	1	3.8	71	5.00	9	12	1.94
HE0132.04	5.0	4.0	65	.1	12	87.00	2	2	45.40
HE0132.05	3.0	3.0	10	61.1	1	57.00	6	5	17.00
HE0132.06	4.0	7.0	132	2.6	1	13.00	3	2	7.58
HE0132.07	6.0	9.0	231	4.2	2	12.00	3	2	7.87
HE0132.08	12.0	15.0	1	.5	5	57.00	2	2	35.00
HE0132.09	7.0	19.0	4	6.9	85	1.00	3	2	7.87
HE0132.10	4.0	6.0	1	4.2	59	3.00	11	2	9.06
HE0132.11	16.0	24.0	635	.1	5	14.00	12	2	17.20

------------------

Sample No.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
HE0132.01	71	22	667	4.65	11.00	9.00	1	8.0	11.00
HE0132.02	200	36	1907	7.35	7.00	4.00	1	17.0	15.00
HE0132.03	21	6	282	2.99	6.00	4.00	1	6.0	6.00
HE0132.04	93	2	89	43.78	5.00	4.00	1	0.5	1.00
HE0132.05	2	1	59	13.76	1.00	4.00	2	0.5	0.50
HE0132.06	38	8	89	7.87	2.00	4.00	1	4.0	2.00
HE0132.07	50	7	40	7.47	2.00	4.00	1	16.0	1.00
HE0132.08	29	2	31	55.48	4.00	4.00	1	0.5	0.50
HE0132.09	67	11	339	13.25	2.00	4.00	1	13.0	2.00
HE0132.10	89	27	181	14.80	3.00	4.00	2	10.0	4.00
HE0132.11	114	16	835	28.92	4.00	4.00	1	29.0	22.00

------------------

Sample No.	B*
HE0132.01	2
HE0132.02	2
HE0132.03	2
HE0132.04	2
HE0132.05	2
HE0132.06	2
HE0132.07	13
HE0132.08	2
HE0132.09	2
HE0132.10	2
HE0132.11	3

---

Faktaarket ble generert 10.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse