English version
MALMDATABASEN
Forekomstområde 237 - 003
(Sist oppdatert 02.okt.2019)

Navn på deposit area : Gullkis
(Objekt Id : 0237,003,00,00)

Lokalisering
Fylke : Akershus (02) Kommune : Eidsvoll (0237)
Kart 1:50000: Eidsvoll (1915-1) Kart 1:250000: Hamar
Markeringspunkt: Lengdegrad: 11.3608930 Breddegrad: 60.3890750
EU89-UTM Zone 32 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 630116 m. Y-koord: 6697074 m.

Materialtype
Hovedtype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Subtype: Gull
Element(s): Au
Production
Activity: Gruvedrift Reserves:
Prod. method: Dag- og underjordsdrift Production:
Prod. status: Nedlagt Volume of dump: 1000 m3

Betydning
Offentlig: Not Assessed (reg. 18.02.2015)
Economical: Ikke vurdert

Mineralization
Era: Proterozoic Period: Neoproterozoic
Dating: Method:
Genesis: Hydrotermal gang Form: Plate
Main texture: Sprekkefylling Min. distribution: Uregelmessig
Main grain size: Middelskornet (1-3 mm) Main alteration: Serisittisering
Strike/Dip: 176 / 90 Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Proterozoic Period: Paleoproterozoic
Province: East Norwegian Basement Province
Geotec.unit: Solør Complex
Tectonic complex: Mylonite Zone
Igneous complex:
Group: Formation:

Mineralogy
Relationship Mineral Amount
Gangue mineral Quartz Major mineral (>10%)
Gangue mineral Sericite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Pyrite Major mineral (>10%)
Ore mineral Hematite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Gold Accessory mineral (<1%)

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Host rock Fault plane Strike/Dip :5 / 90 Syn-mineralisation ;...Effect :Controls
Host rock Foliation Strike/Dip :154 / 75 Pre-mineralisation ;...Effect :None

Opplysning(er) i fritekstformat
Historikk
Guldkis-gruven (også omtalt som Gamlegruben eller Guldkiis-Gruben) var det første stedet det ble funnet gull på Eidsvoll. Som mange andre gruver i Eidsvoll-Odal var Guldkis-gruva drevet på kobber av Odal kobberverk i perioden 1710-1740 (Falck-Muus 1924). I 1957 ble synlig gull funnet på stuff i Guldkis-gruven og i de følgende årene ble en rekke forlatte kobbergruver gjenåpnet for utvinning av gull (Bradt 1790, Keilhau 1836). Total mengde utvunnet gull er ukjent. Gruven er lokalisert omtrent 100 m øst for Knofsløkka gård, som også var hovedkvarteret for gruvedriften i de tidlige årene.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Keilhau
Om Eidsvoll Guldverk.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1433;8 pages
Abstract:
Rapporten handler om Græsli grubene, Guldkisgruven, Sondergruvene og skjerp no. 4. Rapporten omhandler tidligere drift, forekomtenes opptreden og geologi. Rapporten er skrevet for hånd.

Brandt, Ivar , 1940
Skriv til Reichskommisariat, Wirtschaftsabt., Berg, Grube und Bodenforschung, Oslo angående Eidsvoll gullverk.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3604;2 pages
Abstract:
Jeg er klar over at gullet muligens har utspilt sin rolle som betalinsmiddel, men at det for tiden også er et stort udekket behov til teknisk bruk. Gruvene ved Eidsvoll formodes å inneholde mellom 10 og 15 g. gull pr. tonn og skulle derfor være drivverdige. Gruvene er ifølge Kelhau (1936) h.h.v. 62 og ca. 20 m. dype med flere mindre stoller på hovedgangene. Gangbredden er 4 - 6 m. Bergarten er rødkvarts. Det finnes 5 mindre gruver i den nærmeste omegn. I en sandprøve anslo jeg gullinnholdet til 1 - 2 g. pr. tonn. Kjemiske analyser viser spor av edle metaller. Rent gull vil med grunnvann og regn forskyve seg nedover og befinne seg i de undre gruslag i betydelig større mengde enn i overflaten.

Ihlen, Peter M. , 1983
Befaringer av malmforekomster i Eidsvoll og Nord-Odal kommuner 1983
;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 6B;18+bilag pages
Abstract:
Rapporten beskriver de forskjellige hovedtyper av malmer og mineraliseringer i Eidsvoll og Nord-Odal kommuner som ble befart. Befarte gruver: Brustad, Sander, Guldkis, Antoinette, Storgruven, Trøft-gruven og Føskersetergruven.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:
Bradt, D. E. (1790) «Om guldværket i Eidsvold i Norge 1781, med tillæg om hvad derved til 1789 aars udgang videre er foretaget», Minerva, København. Faksimile 1967. https://www.nb.no/items/2c817a6c8348733c7be3d8fe03d62e4b


Keilhau, B. M. (1836) «Om det forrige Guldverk i Eidsvold» Magazin for Naturvidenskaberne. Andet bind. Den physiographiske Forening i Christiania. Johan Dahl (redaktør).


Faktaarket ble generert 10.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse