Faktarka for Forekomstområde 237

					English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 237 - 003
	(Sist oppdatert 02.okt.2019)

Navn på forekomstområde : Gullkis

(Objekt Id : 0237,003,00,00)

Lokalisering

Fylke :

Akershus (02)

Kommune :

Eidsvoll (0237)

Kart 1:50000:

Eidsvoll (1915-1)

Kart 1:250000:

Hamar

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

11.3608930

Breddegrad:

60.3890750

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

630116 m.

Y-koord:

6697074 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Edelmetaller (Au, Ag, PGE)	Subtype:	Gull
			Element(er):	Au

Produksjon

Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
Prod. metode:	Dag- og underjordsdrift	Produksjon:
Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:	1000 m3

Betydning

Offentlig: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk: Ikke vurdert

Mineralisering

Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum

Datering: Metode:

Genese: Hydrotermal gang Form: Plate

Hovedtextur: Sprekkefylling Min. fordeling: Uregelmessig

Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering

Strøk/Fall: 176 / 90 Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum

Provins: Østnorske grunnfjellsprovins

Geotek.enhet: Solørkomplekset

Tektonisk complex: Mylonite Zone

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Mineralogi

Relasjon Mineral Mengde

Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)

Gangmineral Serisitt Underordnet mineral (1-10%)

Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)

Malmmineral Hematitt Underordnet mineral (1-10%)

Malmmineral Gull Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer

Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:

Vertsbergart Forkastningsplan Strøk/Fall :5 / 90 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :154 / 75 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Historikk

Guldkis-gruven (også omtalt som Gamlegruben eller Guldkiis-Gruben) var det første stedet det ble funnet gull på Eidsvoll. Som mange andre gruver i Eidsvoll-Odal var Guldkis-gruva drevet på kobber av Odal kobberverk i perioden 1710-1740 (Falck-Muus 1924). I 1957 ble synlig gull funnet på stuff i Guldkis-gruven og i de følgende årene ble en rekke forlatte kobbergruver gjenåpnet for utvinning av gull (Bradt 1790, Keilhau 1836). Total mengde utvunnet gull er ukjent. Gruven er lokalisert omtrent 100 m øst for Knofsløkka gård, som også var hovedkvarteret for gruvedriften i de tidlige årene.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Keilhau

Om Eidsvoll Guldverk.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1433;8 sider

Abstrakt:

Rapporten handler om Græsli grubene, Guldkisgruven, Sondergruvene og skjerp no. 4. Rapporten omhandler tidligere drift, forekomtenes opptreden og geologi. Rapporten er skrevet for hånd.

Brandt, Ivar , 1940

Skriv til Reichskommisariat, Wirtschaftsabt., Berg, Grube und Bodenforschung, Oslo angående Eidsvoll gullverk.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3604;2 sider

Abstrakt:

Jeg er klar over at gullet muligens har utspilt sin rolle som betalinsmiddel, men at det for tiden også er et stort udekket behov til teknisk bruk. Gruvene ved Eidsvoll formodes å inneholde mellom 10 og 15 g. gull pr. tonn og skulle derfor være drivverdige. Gruvene er ifølge Kelhau (1936) h.h.v. 62 og ca. 20 m. dype med flere mindre stoller på hovedgangene. Gangbredden er 4 - 6 m. Bergarten er rødkvarts. Det finnes 5 mindre gruver i den nærmeste omegn. I en sandprøve anslo jeg gullinnholdet til 1 - 2 g. pr. tonn. Kjemiske analyser viser spor av edle metaller. Rent gull vil med grunnvann og regn forskyve seg nedover og befinne seg i de undre gruslag i betydelig større mengde enn i overflaten.

Ihlen, Peter M. , 1983

Befaringer av malmforekomster i Eidsvoll og Nord-Odal kommuner 1983

;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 6B;18+bilag sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver de forskjellige hovedtyper av malmer og mineraliseringer i Eidsvoll og Nord-Odal kommuner som ble befart. Befarte gruver: Brustad, Sander, Guldkis, Antoinette, Storgruven, Trøft-gruven og Føskersetergruven.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Bradt, D. E. (1790) «Om guldværket i Eidsvold i Norge 1781, med tillæg om hvad derved til 1789 aars udgang videre er foretaget», Minerva, København. Faksimile 1967. https://www.nb.no/items/2c817a6c8348733c7be3d8fe03d62e4b

Keilhau, B. M. (1836) «Om det forrige Guldverk i Eidsvold» Magazin for Naturvidenskaberne. Andet bind. Den physiographiske Forening i Christiania. Johan Dahl (redaktør).

Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
Datering:		Metode:
Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Plate
Hovedtextur:	Sprekkefylling	Min. fordeling:	Uregelmessig

	Provins:	Østnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Solørkomplekset
	Tektonisk complex:	Mylonite Zone
	Intrusivt komplex:

Relasjon	Mineral	Mengde
Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
Gangmineral	Serisitt	Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
Malmmineral	Hematitt	Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral	Gull	Aksessorisk mineral (<1%)

Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
Vertsbergart	Forkastningsplan	Strøk/Fall :5 / 90	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :154 / 75	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

	Abstrakt:
	Rapporten handler om Græsli grubene, Guldkisgruven, Sondergruvene og skjerp no. 4. Rapporten omhandler tidligere drift, forekomtenes opptreden og geologi. Rapporten er skrevet for hånd.

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver de forskjellige hovedtyper av malmer og mineraliseringer i Eidsvoll og Nord-Odal kommuner som ble befart. Befarte gruver: Brustad, Sander, Guldkis, Antoinette, Storgruven, Trøft-gruven og Føskersetergruven.