English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 233 - 034
	(Sist oppdatert 19.des.2022)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 26.aug.2021 av Jan Sverre Sandstad)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1907 - 1915	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Bergverksaktieselskapet Norge
			Bergmester H.K. Borchgrevink
	1976 - 1976	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
			USB - Undersøkelse av Statens Bergrettigheter
	1976 - 1979	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
			USB - Undersøkelse av Statens Bergrettigheter
	1979 - 1979	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
			USB - Undersøkelse av Statens Bergrettigheter

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Perm
	Datering:		Metode:
	Genese:	Skarnmalm	Form:	Linse
	Hovedtextur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Skarnomvandling

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Kambrium

	Provins:	Osloregionen
	Geotek.enhet:	Akershusgraben
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:	Nordmarka-Hurdalbatolitten

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Pyroksen	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Hedenbergittskarn	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein
			Metamorf fase :Kontakt
	Sidebergart	Biotitthornhels	Sedimentær Opprinnelig bergart :Leirstein
			Metamorf fase :Kontakt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Sinkforekomsten ligger i Elsjøfeltet som er en ca. 2,5 km2 stor inneslutning av hornfels, som er kambriske til undersiluriske omdannede alunskifer med kalksteinslinser, i forskjellige permiske gang- og dypbergarter. Det var stor skjerpeaktivitet i dette området tidlig på 1900-tallet. I 1902 ble det første skjerpet innmeldt av Johan J. Oserud og fram til 1907 var hele 179 skjerp innmeldt til lensmannen. Oberst, senere bergverksmester H.K. Borchgrevink kjøpte opp alle skjerpene i 1905 og grunnla «Bergverksaktieselskapet Norge» som drev prøvedrift fram til og med 1915. Totalt ble det produsert ca. 7.400 tonn råmalm fra alle gruvene i området, og ca. 600 tonn av den ble i 1911 fraktet til Grua for foredling, men det eksisterte ingen egnet foredlingsteknikk og driften ble avsluttet i 1915. Røros gruve ligger rett nord for Engelstadvangen på østsida av Elsjøkongen. En nesten 600 m lang stoll er drevet vestover inn under Elsjøkongen. Gruva er forbundet med Kongens gruve med en sjakt lengst inne i denne stollen og Sulitjelma gruve halvveis inne i stollen (Ihlen 1980). Malmen i Røros gruve er knyttet til skarnomvandlete, kambriske bitumenøse kalksteinslinser i alunskifer som er metamorfosert til biotitthornfels eller omdannet til granat-grafittskarn langs kanten av linsene. Skarnlinsene har en mektighet på 1-2 m og en diameter på 5-40 m. De består av hedenbergitt og hedenbergitt-granatskarn, og er ofte sterkt mineralisert med hovedsakelig sinkblende og magnetkis. Underordnet opptrer også magnetitt, kopperkis og cubanitt. Kopperkis forekommer både som enkeltkorn disseminert i skarn og som avblandingsdråper i sinkblende (Ihlen 1978, 1980).

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Ihlen, Peter M. , 1978

	Malmgeologisk undersøkelse og kartlegging av Kongen, Sulitjelma, Røros, Øvre og Nedre Grubelien og Dalstjern gruver i Elsjøfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1575/16B;8 sider

Abstrakt:

I Elsjøfeltet kan tre typer kontakt-metasomatiske malmer skilles ut: 1) Sinkblende-magnetkis og sinkblende-magnetitt malmer, henholdsvis i hedenbergitt-granat og granat-epidot skarn i omvandlede 1-2 m tykke kalksteinslag 2) Sinkblende-magnetitt-blyglans-Bi-sulfosalter i granat-epidot skarn langs forkastninger i hornfelser. 3) Sinkblende-magnetkis i hedenbergitt-granat-skarn i omvandlede bitumenøse kalklinser. Marmor og skarlinser som opptrer i alunskifer fører assosiert en granat-grafitt skarn med relativt høyt uraninnhold. Til type 1 og 2 hører henholdsvis Dalstjern, Nedre og Øvre Grubelien gruver og Erdmann gruve. Til type 3 hører Kongen, Sulitjelma og Røros gruve. Den sistnevnte type er interessant m.h.p. store tonnasjer av lavprosentlige Zn-U malm. Type 1 og 2 har for små mektigheter og for uregelmessig fordeling av sinkblende til å bli betraktet som interessant.

Ihlen, Peter M. , 1978

	Geologisk kartlegging av Kongen og Røros gruve i Elsjøfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/16C;18 sider

Abstrakt:

Alunskiferen i Kongen og Røros gruve inneholder store skarnomvandlede marmorlinser som sannsynligvis er knyttet til spesielle stratigrafiske nivåer. Disse bergarter er lokalt gjennomsatt av små syenittganger. Skarnlinsene fører ofte rik sinkblendemineralisering. Alunskiferen er metamorfosert til biotitthornfels eller omdannet til granatgrafittskarn langs kanten av linsene. Begge bergartstyper er anriket på uran. Bergartene synes foldet om akser som stuper 20-30° mot vest. Feltet er ellers gjennomsatt av et nettverk med knusningssoner og forkastninger. Forkasningssprangene er små og overstiger sjelden 3 m. Det er samlet inn 266 bergartsprøver for analyse. Detaljert geologisk kartlegging i gruveområdet i gruveområdet anbefales sommeren 1979.

Olerud, Svein , 1984

	Metallogeny of the Elsjø area, northern Oslo Region, Norway.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.64 (4);325-334 sider

Abstrakt:

The Elsjø area is situated in the northern part of the Oslo Region and consists of a 2 km² inlier of Palaeozoic metasediments. Cambro-Ordovician shales and limestones are enclosed in Permian intrusives and are contact metamorphosed and altered by metasomatic processes. The present investigation has defined three mineralisation types of interest: The heavy-metal content of the Alum shale, sphalerite-bearing skarn lenses within the Alum shale and molybdenite mineralisation in the underlying Permian granites. The Alum shale of the Elsjø area has a maximum thickness of more than 150 metres as a result of overthrusting and folding during the Caledonian orogeny. The highest heavy-metal content is in Upper Cambrian strata. The greatest average content is in 10.6 m thick layer with 160 ppm U, 200 ppm Mo, 930 ppm V, 11.6 % C and 2.8 % S. The Alum shale also contains lenses of hedenbergite-garnet skarn lenses with sphalerite mineralisation; these are alteration products of marble lenses in the shale. Similar sphalerite-bearing skarn mineralisation is also found in other stratigraphic levels on shear zones. The Palaeozoic sedimentary rocks are underlain by three types of Permian granites. Molybdenite occurs as scattered disseminations in the phyllic alteration zones of the granite. Propylitic alteration is common in both the underlying intrusives and in the Palaeozoic sediments. The molybdenite mineralisation has similarities with porphyry molybdenum type occurrences, but can also be interpreted as a roof zone mineralisation in the granites.

Mathiesen, C. O.; Olerud, Svein; Eidsvig, P , 1976

	Geologiske og geofysiske undrsøkelser i Elsjøfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/16A

Olerud, Svein , 1982

	Elsjøfeltets geologi, tektonikk og innhold av sporelementer i kambro-ordoviciske skifre.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/16D;49 sider

Abstrakt:

Undersøkelsene hadde utgangspunkt i en mulig totalutnyttelse av kontaktmetamorf alunskifer med Zn-mineraliserte skarnlinser for å utvinne U-, Mo-, V- og Zn-innholdet. Det er påvist store tykkelser av oppdomet aktiv alunskifer i den vestlige delen av Elsjøfeltet; f.eks. 56 m mektighet med 140 ppm U, 191 ppm Mo og 895 ppm V. Sinkmineraliseringene opptrer for spredt til å utgjøre noe økonomisk tilskudd til malmverdien. Sporelementinnholdet er for lavt til at en drift med utluting av bergartene kan være økonomisk idag. Det er utført 404 m kjerneboring, en omfattende prøvetaking, radiometriske målinger, radonmålinger, jordprøvetaking og geologisk kartlegging.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	JS-OS2108	Fastfjell	Prøvetaker :Sandstad/Mansur/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :2 Kommentar :Massiv sinkblende, fin-middelskornet Antall registrerte elementanalyser = 1
	JS-OS2109	Tipprøve	Prøvetaker :Sandstad/Mansur/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :2 Kommentar :Sinkblende-magnetkis, semi-massiv, hedenbergittskarn Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 233 - 034 Røros gruve

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
JS-OS2108	Fastfjell	42	122500	11	85	40	.5	-.5
JS-OS2109	Tipprøve	307	85000	117	51	42	2.4	-.5

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
JS-OS2108	-2.5	2.0	1	473.0	20	26.30	0	0	7
JS-OS2109	-2.5	3.0	13	340.0	40	117.50	6	1	3

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
JS-OS2108	13.00	2.90	0.11	1.19	6.26	67	5	18450	13.55
JS-OS2109	7.00	8.55	0.13	0.94	5.79	123	18	16250	12.45

------------------

Prøvenr.	Th*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*	Cs*
JS-OS2108	1.18	1	10.1	42.5	16.0	10	1.20	0.08	0.69
JS-OS2109	3.39	4	1.7	28.6	37.7	29	4.20	0.27	0.11

------------------

Prøvenr.	La*	Ce*	Li*	Be*	Na*	Mg*	Al*	P*	K *
JS-OS2108	16.30	30.60	26	4	3200	6100	4800	1840	1700
JS-OS2109	19.90	40.30	86	5	1400	5700	20000	820	400

------------------

Prøvenr.	Ca*	Sc*	Ti*	Te*	Hf*	Re*	Tl*
JS-OS2108	######	1.30	330	0.80	0.30	0	0
JS-OS2109	######	4.40	1110	0.42	0.80	0	0

---

Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse