English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 233 - 032
	(Sist oppdatert 30.mar.2017)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 30.mar.2017 av Agnes Raaness)

Mineralisering

	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Ryggevatn Mo-skjerp ligger 400 m sør for Søndre Ryggevatn. Det er drevet ut totalt 100 m^2 i et dagbrudd med maksimalt dyp på 2 m. Mineraliseringen ligger i en frisk uomvandlet rød biotittgranitt som ikke skiller seg vesentlig ut fra bergarten andre steder i området. Viktigste mineraliseringstype er molybdenglans-impregnasjon i en middels-grovkornig frisk granitt. Molybdenglans opptrer som uorienterte aggregater eller enkeltkorn mellom kvarts og feltspatkorn. molybdenglansaggregatene er monomineralske. De kan være flere em. store og består av flakige korn med størrelse 2-3 mm. Svovelkisinnholdet i granitten er noe høyere nær molybdenglansimpregnasjonen enn ellers. Pollak (1940) nevner at molybdenglans forekommer sammen med kopperkis. En annen forekomstmate er molybdenglans i noen tynne (ca. 5 mm) kvartsårer som skjærer granitten. Svovelkis og flusspat opptrer her sammen med molybdenglans. Flere halvmeter tykke soner med forvitret, kisrik granitt opptrer uregelmessig i skjerpet. Bergarten i disse sonene har en lys grønnlig farge. I tynnslip sees at granitten er sterkt hydrotermalt omvandlet. Deler av feltspaten er helt gått over til sericitt og kloritt. Det er ikke synlig plagioklas da all denne er omvandlet. Omvandlingen er selektiv og plagioklasen omvandles før mikroklinen. Kvartsen er helt uberørt. Videre opptrer et nett av rettlinjede sericitt og kvarts-sericittårer. I tilknytning til årene opptrer endel pyritt sam euhedrale krystaller. Denne bergarten har det høyeste kisinnhold i skjerpet. Det er påvist molybdenglans i den omvandlede granitten, men det vesentligste av den opptrer i frisk bergart. Omvandlingen i disse sonene fører til at forvitringen skjer fortere her enn i frisk granitt. Sonene markerer derfor depresjoner i terrenget ved skjerpet. Utenom skjerpet er ikke disse råtne partiene gjenfunnet. Noen fortsettelser av mineraliseringen er ikke funnet utenfor skjerpet, og selve mineraliseringen synes nærmest å være utdrevet. Mineraliseringen synes ikke a ha noen økonomisk interesse, men det er interessant at de beskrevne omvandlingsfenomener opptrer. Sericitt-kloritt og kvarts-sericitt-pyritt omvandlingene opptrer på samme måte som Ihlen et al. (1980) har beskrevet fra Mo-mineraliseringer i Drammensgranitten. (Olerud, 1980. Oppfølging av bekkesedimentanomalier på Romeriksåsene. Geologisk kartlegging av Øyungengranitten,Nannestad, Nittedal, Lunner, Akershus og Oppland. NGU-rapport nr. 1650/49C )

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Olerud, Svein , 1980

	Oppfølging av bekkesedimentanomalier på Romeriksåsene. Geologisk kartlegging av Øyungengranitten.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/49C;25 sider

Abstrakt:

En rekke bekkesedimentanomalier på bl.a molybden på Romeriksåsene var grunnlag for oppfølging. 6 områder fra Nittedal til Grua er undersøkt. Av seks undersøkte anomale områder førte to til funn av molybdenmineraliseringer, de fire andre må trolig tilskrives andre kjemisk/fysiske årsaker. Ingen av de to mineraliseringene som er funnet har økonomisk interesse. I tillegg er bergarter og omvandlingsfenomener i og rundt Øyungengranitten beskrevet. Ryggevatn molybdenskjerp i Nittedal er besøkt og beskrevet.

Bugge, Arne , 1963

	Norges molybdenforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.217;1-134 sider

Abstrakt:

The ore fields and individual deposits which are mentioned in the text are shown on the map, figure 2. For those areas where the deposits lie so close together that they cannot be shown separately on this map, detail maps have been drawn on larger scales. In the descriptions there will also be found special maps covering the most important molybdenum areas. An index of the deposits which are mentioned is arranged both alphabetically and according to the numbers on the map. The majority, including the most important, of the ore deposits in Southern Norway lie within a marked zone, which is shown on the map, figure 3. At varying periods of time different metals have characterised the long zone of ore deposits: titanium in the southwest, then molybdenum in the area from Gursli to Knaben, copper and molybdenum in Telemark, silver, zinc and lead from Kongsberg eastwards, and further to the east, molybdenum again. From the map, figure 4, it can be seen that the most important groups of deposits are situated to both sides of the granite-gneiss area of the mountanious region of Southern Norway and that they lie in migmatised gneisses along the southwest side and in the schists and quartzites of the Telemark supracrustal suite along the northeast side.

Ihlen, P.M. , 1974

	Nolybdenforekomster, Oslo-Nord

;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 25E;8 sider

---

Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse