|
Forekomsten ligger sør i Sydfeltet, på østsiden av Ørnevatn og ca. 1 km sør for Jerntoppen.
Før krigen var det drift på en del av forekomsten. Et parti med rikmalm 40 - 55 % Fe magn. ble tatt ut i et mindre dagbrudd, med såle på nivå 126 - 133 og med sjakter ned til nivå 113. Det er stollinnslag i vestenden av Langvatnet.
I 1954 ble det boret 25 diamantborhull på tilsammen 2960 m. Forekomsten ble kartlagt i 1954 av Skordal og Bugge. Videre kartlegging ble utført av Iversen i 1983 - 85 og APEX-undersøkelser i 1985.
Det ble i 1987 tatt prøver til analyse og tynnslip for å få oversikt over mineralinnholdet i de rike deler, og om mulig få en ide om årsaken til rikmalmdannelsen.
Malmen dannes av en kompleks synformstruktur med retning NV-SØ. Den er delt i to separate strukturer, og det er kun den østlige som har økonomisk interesse. Hoveddelen av malmmengden dannes av en fortykket sentral isoklinal antiform med korresponderende synformer på hver side. Antiformen blir synliggjort av en tynn sone med kvartsitt. Strukturene på flankene av den komplekse synformen øker malmmengden lokalt.
Malmen består av en horisont, en liggmalmtype av variabel til svært god kvalitet. Analysene varierer mellom 10 % og 55 % Fe magn., med et gjennomsnitt på noe over 30 %. De fleste analysene ligger mellom 22 % 0g 42 % Fe magn. Flere av de fattigste analysesonene inneholder små soner (5 - 60 cm) med hornblendegneis uten magnetitt. Korrigeres det for dette vil gehalten på malmen gå opp imot 30 % for en del av de "svake" malmanalysene.
Den rike malmen (45 - 55 % Fe magn.) er særlig konsentrert i områder av den østlige delen av forekomsten, i bunnen av bruddet, d.v.s. i vestflanken av den østlige synformen. Den er også påvist i diamantborhull på dypere nivå på vestflanken av den sentrale antiform.
To forkastninger er observert i forekomsten. Den sentrale delen av forekomsten er forkastet ved en blokkforkastning, der den sørøstlige delen av blokken er hevet ca. 30 m og den nordvestlige delen er senket ca. 30 m. Den nordøstlige avgrensningen av blokken er ikke funnet, men ligger utenfor eventuelt bruddområde.
En stor diabas skjærer på langs gjennom forekomsten. Diabasen faller mot sørvest og følger malmen mot dypet.
Kjellmannsåsen-forekomsten er den største av malmene i Bjørnevatn-området som ikke er satt i produksjon. Den har i størrelsesorden 9 mill. tonn malm av god til svært god kvalitet, d.v.s. opptil 55 % Fe magn.
Rikmalmen er en sekundær anrikning dannet ved fjerning av kvarts i deler av malmsonen. "Regionalt" i malmen følger denne anrikningen en sentral midtsone i den mektigste delen av den sterkt foldede malmen. I mer perifere deler kan en se at grensen anriket malm/normalmalm går på skrå av malmbåndingen og er tilnærmet parallelt sprekkesystemer i malmen. Dette viser at anrikningen er sekundær og etter foldingen. Denne type anrikning er kun funnet i Kjellmannsåsmalmen.
Tynnslipundersøkelser viser at rikmalmen totalt mangler kvarts, mens normalmalm fra samme område har normalt med kvarts. Rikmalmen består av hovedmineralene magnetitt og grønn hornblende, med sekundær biotitt og noe lys glimmer som småkrystall-aggregater, og noe apatitt og karbonat. Karbonatinnholdet i Kjellmannsås-malmen er høyere enn i de andre malmene, der karbonat stort sett forekommer som sekundære sprekkefyllinger i sene sprekker og mikroforkastninger. I Kjellmannsåsen forekommer også karbonat som primært mineral i malmen med tildels høye andeler. Karbonat ser ikke ut til å være fjernet på samme måte som kvarts i rikmalmen.
Amfibol er til en viss grad omvandlet til finkornige aggregater av biotitt og tildels kloritt. Kloritten er en anomal jernrik variant. Omdanningen er mest utbredt i de magnetittrike båndene.
Det ser ikke ut som om den primære kornstørrelsen i rikmalmen er større enn normalt, men aggregater av magnetitt kan her komme opp i 0.5 x 0.5 mm. Normalstørrelsen er imidlertid i størrelsesorden 0.1 - 0.2 mm.
I forbindelse med reevaluering for gjeoppstarting av Sydvaranger Gruve AS (http://www.sydvarangergruve.no/) i 2009 er forekomsten JORC-klassifisert. Beregningene er gjort av Coffey Mining, sist oppdatering publisert i 1. kvartalsrapport 2009: Reservene er beregnet til 16,8 millioner tonn med 32% total jern. Sum av Indicated og Inferred Resources er 23 mill tonn @ 33% Fe (Tot). Se http://www.northerniron.com.au/ |
