English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Forekomstområde 2030 - 301 | |||||
(Sist oppdatert 27.apr.2007) |
Navn på forekomstområde : Mosedalen |
(Objekt Id : 2030,301,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Finnmark (20) | Kommune : | Sør-Varanger (2030) |
Kart 1:50000: | Bugøynes (2434-4) | Kart 1:250000: | Kirkenes |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 29.5900360 | Breddegrad: | 69.9540920 |
EU89-UTM Zone 36 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 369610 m. | Y-koord: | 7764399 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Silika | Subtype: | Hydrotermal kvarts |
Produksjon |
Aktivitet: | Reserver: | 25 tusen tonn | ||
Prod. metode: | Produksjon: | |||
Prod. status: | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 29.05.2019) |
Økonomisk: | Kan være viktig , (Stadfestet 09.nov.2001 av Jan Egil Wanvik) |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1987 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | ||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtextur: | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Grovkornet (>3 mm) |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Arkeikum | Periode: |
Provins: | Troms-Finnmark grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Sørvarangerkomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Ikke definert | Kvarts | Hovedmineral (>10%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Omkring 2.5km SV for tettstedet Bugøynes ligger en kvartsforekomst oppe i fjellet. Forekomsten opptrer som en uregelmessig sprekkefylling i granittisk gneis. Lokaliteten ble registrert på 80-tallet etter tips fra lokalkjente. Kvartsen opptrer i en lengde av 90 m, med største mektighet (midtpartiet) på 25 m. Kvartskroppen er i større partier ganske ren, og to analyser fra de reneste partiene viser Al=47-91ppm, FE=18-21ppm, K=24-51ppm, Na=19-39ppm, Ca=27-44ppm, Ba=0.6-1.2ppm. I overgangssonen mot gneisen er kvartsen mer uren. Det er beregnet en størrelse på 25.000 tonn. Forekomsten kan nok anvendes til Si-metall, men avstand til eksisterende veg (1.5 km) og de begrensede tonnasjer vil ikke gi økonomi til et uttak på denne basis. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Størseth, Leif Roger; Wanvik, Jan Egil , 1992 |
Kvartsressurser i Finnmark |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.227;97 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten. Undersøkelsene har påvist en rekke potensielle kvartsittforekomster (for ferrosilisium (Fe-Si), med A12O3<0,6%) i flere bergartsformasjoner i ulike deler av fylket, og totalt sett har Finnmark meget store og gode kvartsres- surser av Fe-Si-kvalitet. Gamasfjellformasjonen som det er drift på i Tana, har stor utbredelse i fylket, og en gjennomgående god kvalitet i toppnivået av denne, gir interessante Fe-Si-forekomster på en rekke steder. De mest attraktive er Tananes, Geresgåp pi, Lille Leirpollen, Vaggedalen og Tjeld- neset i Tana; Skallelv mellom Vardø og Vadsø, og noen lokaliteter i Porsanger. Kalakkvartsitt er også tildels av god kvalitet, og særlig en forekomst ved Iversfjord i Hopsfjorden er interessant. Ved Neverfjord i Kvalsund opptrer dernest en relativt bra forekomst av grunnfjellskvartsitt. Kvartsforekomstene i fylket er generelt små, men ved Svanvik i Pasvik ligger landets største kjente kvartsgang. Interessante kvaliteter oppnås ved rensing av denne kvarts- en (Fe ned mot 1ppm), og den kan regnes som en potensiell fremtidig ressurs innen f.eks. optisk kvarts. |
Faktaarket ble generert 08.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |