|
|
Norsk versjon | ||||
| THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE | |||||
| Deposit Area 2020 - 308 | |||||
| (Last updated 31.jan.2013) | |||||
Name of Deposit Area : Børselvnes |
| (Object Id : 2020,308,00,00) |
| Location |
| County : | Finnmark (20) | Municipality : | Porsanger (2020) |
| Map 1:50000: | Børselv (2035-1) | Map 1:250000: | Honningsvåg |
| Marking point: | Longitude: | 25.4209970 | Latitude: | 70.3197890 |
| EU89-UTM Zone 35 | (Coordinates IS confirmed) |
| X-coord: | 440657 m. | Y-coord: | 7802305 m. |
|
|
| Commodity |
| Main Type: | Carbonates | Sub Type: | Dolomite |
| Production |
| Activity: | Test mining | Reserves: | ||
| Prod. method: | Open pit mining | Production: | ||
| Prod. status: | Not yet active | Volume of dump: |
| Importance |
| Public: | Not Assessed (reg. 16.03.2017) |
| Economical: | Could be significant , (Confirmed 09.mar.2001 by Odd Øvereng) |
Products |
| Element/product | Crude ore grade or quality | |
| DOLOMI | % |
Operations |
| From - To | Activity | Comments | |
| 1977 - 1977 | Sampling | Company/Institution :NGU/Norcem A/S | |
| 1977 - 1977 | Core drilling | Company/Institution :NGU/Norcem A/S | |
| 1977 - 1977 | Geochemistry | Company/Institution :NGU/ Norcem A/S |
Mineralization |
| Era: | Proterozoic | Period: | ||
| Dating: | Method: | |||
| Genesis: | Sedimentary/metamorphic | Form: | Layer | |
| Main texture: | Structureless | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
| Main grain size: | Fine - medium grained (<1mm - 3 mm) |
| Strike/Dip: | Direction: | |||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Proterozoic | Period: |
| Province: | Caledonides | |
| Geotec.unit: | Gaissa Nappe Complex | |
| Tectonic complex: | ||
| Igneous complex: |
| Group: | Tanafjordgruppen | Formation: | Porsangerformasjonen |
Mineralogy |
| Relationship | Mineral | Amount | |
| Not defined | Quartz | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Not defined | Dolomite | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Not defined | Calcite | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Not defined | Magnetite | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Pyrite | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Tremolite | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Hematite | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Titanite | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Feldspar | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Zircon | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Apatite | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Graphite | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Chlorite | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Diopside | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Mica | Accessory mineral (<1%) |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| Børselv dolomittfelt dekker et begrenset område innenfor det gigantiske dolomittkomplekset som går under navnet Porsangerdolomitten. Området er nakent og goldt med liten eller ingen vegetasjon. I dagsonen er dolomitten sterkt oppsprukket. Diamantboringer indikerer at oppsprekningen kan være utholdende mot dypet. Overflatevitringen kan i enkelte partier gå meget dypt, med mektigheter på opptil 3 m. Det mest markerte forurensningsfenomenet i området er årer og knoller av finkornet kvarts (flint). På vitret flate er disse lett synlig ved at de som oftest har en rustfarget vitringshud. Deres opptreden synes å være knyttet til bestemte nivåer i dolomitten. I det undersøkte området er frekvensen av årer og linser av kvarts relativ høy. I det undersøkte området stryker bergartene tilnærmet ØNØ-VSV med fall som svinger mellom 10o og 300o mot nord. Den mest fremtredende spekkeretningen i området er tilnærmet VNV, fallet er steilt (ca. 90o). Den kvantitative dominerende kvaliteten i det aktuelle området er finkornet til tett, og med en blek grå/gråblå farge. Den grå fargen skyldes i hovedsak en viss innblanding av finfordelt organisk materiale. I denne "hovedtypen" opptrer nivåer av en mer grovkornet variant med en blek gulaktig vitringsfarge. På kontakten mot slepper og knusningssoner har dolomitten som oftest en hvit randsone. Makroskopisk virker store partier av dolomitten både massiv og homogen. Mikroskopisk er bildet av dolomitten derimot noe mer nyansert. Innenfor den blek blågrå massive dolomittypen er det mikroskopisk mulig å skille ut nivåer med "sandig" dolomitt. De "sandige" niivåene er impregnert av klastiske kvartskorn (størrelsesorden 0,3 - 0,4 mm). I enkelte andre nivåer kan dolomitten best beskrives som en mikrobreksje med kantrundete og skarpkantete bruddstykker av dolomitt i en matriks av finkornet dolomitt. Matriksen inneholder spredte korn av kalkspat og kvarts. Av aksessoriske mineraler som er påvist i de forskjellige dolomittvariantene kan nevnes hematitt, svovelkis, magnetkis, magnetitt, kvarts, feltspat, kalkspat, glimmer, kloritt, tremolitt, titanitt, zirkon, grafitt og apatitt. De kystnære partiene av Porsangerdolomitten i Børselv-området peker seg ut som det mest attraktive med tanke på en eventuell økonomisk utnyttelse. Detaljkunnskapene som ble oppnådd i samarbeidet med Norcem A/S viser at det i dette området finnes dolomittmarmorkvaliteter som burde være attraktive til forskjellige, anvendelser. Dolomittmaterialet fra disse partiene av massivet er derfor testet med tanke på mulige industrielle utnyttelser. Anvendelser: Kalkingsmiddel: Undersøkelsene ble gjennomfort på dolomittmateriale fra («bruddområdet» ute, ved Børselvnes. Resultatene viser at dolomittmarmoren i dette partiet er vel egnet som kalkingsmiddel til jord- og hagebruk og til nøytralisering av sure vassdrag. Ildfastmateriale: I forbindelse med gjennomføringen av SINTEF´s NTNF-prosjekt: Ildfaste dolomittmaterialer" (1976 til 1978) ble dolomitt fra Børselvnes testet med tanke på bruk som råstoff til fremstilling av ildfast stein. Rapporten konkluderer med at i partier er dolomitten egnet som råstoff til fremstilling av ildfast stein ved direkte brenning. Testresultatene fra SINTEF´s undersøkelser finnes i rapportene STF34 A77049 (A.Seltveit, M.Steinmo og K.Viken, 1977), STF34 A79049 (A.Seltveit, K.Viken, 1979) og NGU?rapp. 85.097 (O. Øvereng, 1985). Knust dolomitt til betongformål. (LA. Stokke, 1991): Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune har NGU testet Porsangerdolomitten (fra Børselvområdet) med tanke på knusing til betongformål. Rapporten konkluderer med følgende: "Knust dolomitt (0-32mm) synes godt egnet som eget tilslag i vanlig konstruksjonsbetong med tilsiktet fasthet C25 C35. Dette forutsatt at det tilsettes nok filler og at det benyttes en knuseprosess som gir gunstig kornform. Tilslaget er ikke egnet i betongkonstruksjoner utsatt for sterke ytre mekaniske påkjenninger, og det kan heller ikke anbefales i meget aggressivt miljø. Knust dolomitt er på grunn av dårlige mekaniske egenskaper lite egnet til vegformål" |
| Location |
| Feltet (Børselv dolomittfelt) som ble vurdert av Norcem A/S strekker seg fra sjøen ved Børselvnes og ca.1400 m mot øst og dekket et areal på ca. 1,6 km2. |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Øvereng, Odd , 1996 |
| Karbonatressurser i Finnmark, sluttrapport. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.043;6 pages |
| Abstract: | |
| Rappoprten er et ledd i sluttrapporteringen av det 10-årige Finnmarksprogram- met ved NGU som pågikk i perioden 1982-1991. Sluttrapporten gir en oppsum- mering/sammenstilling av tidligere undersøkelser og undersøkelser utført i programperioden. Fylket har en rekke større og mindre "forekomster" av karbonatbergarter. Arbeidene har imidlertid vist at pr. i dag er potensialet av økonomisk utnytt- bare karbonatressurser meget begrenset. Undersøkelsene/befaringene har vist at Finnmark har store ressurser av dolomittmarmor mens potensialet av kalkspat- marmor synes å være meget begrenset. Dolomittmarmor: Av de undersøkte/befarte "dolomittmarmorforekomstene" synes de kystnære partiene av Porsangerdolomitten i Børselvområdet å være de mest interessante m.t.p. en eventuell utnyttelse. Her er dokumentert betydelige reserver av god kvalitet. Beliggenheten, størrelsen og kvalitet skulle tilsi at området burde være meget attraktivt til flere anvendelser. I tillegg kan dolomittmarmor- dragene langs Østsiden av Vargsundet på strekningen Repparfjord-Porsa repre- sentere et begrenset potensiale som kan la seg utnytte industrielt. Kalkspatmarmor: Ingen av de undersøkte/befarte kalkspatmarmorfeltene er av en slik kvalitet at de i dag lar seg utnytte til industrielle formål. Flere av kalkspatmarmor- lokalitetene har imidlertid en kvalitet som tilfredstiller kravene til bruk som jordbruks- og miljøkalk. |
| Øvereng, Odd , 1977 |
| Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Børselv dolomittfelt, Porsanger i Finnmark. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1420/6B;141 pages |
| Abstract: | |
| Våren 1976 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norcem A/S og NGU's Nord-Norge-prosjekt. Avtalen omfattet oppboring og detaljkartlegging av et begrenset område av Porsangerdolomitten ute ved Børselv. Diamantborkjerne- materialet er analysert ved IFA, Kjeller. Totalt ble det diamantboret ca. 1460m fordelt på 25 hull. Den oppborete tonnasje er beregnet til ca. 70 mill. tonn totalt. Dolomitten er middels- til finkornet og blek blågrå av farge. I dolomitten opptrer spredte, vel avgrensede årer og kupper av finkornet kvarts. Deres opptreden synes å være knyttet til bestemte stratigrafiske nivåer. Kvantitativt er deres opptreden av underordnet betydning. Av andre forurensninger er påvist ubetydelige mengder av feltspat, amfibol og opake mineraler. |
| Øvereng, Odd , 1976 |
| Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Et prøveprofil i Porsanger- dolomitten ved Børselv, Porsanger, Finnmark. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/6;10 pages |
| Abstract: | |
| Sommeren 1975 ble det foretatt en kort befaring til Porsangerfjordområdet i den hensikt å velge ut et område innenfor Porsangerdolomitten for en mer omfattende undersøkelse med tanke på eventuell økonomisk utnyttelse. Ut fra en teknisk/økonomisk vurdering valgte en ut et område mellom Børselv- nes og Hestnes. I alt ble det tatt 18 samleprøver (overflateprøver) over en mektighet på ca. 90m. Analyseverdiene ga som gjennomsnitt: 28% CaO og 19.3% MgO. De oppnådde analyseresultatene må bare sees på som rent orienterende, dette både på grunn av den usikkerheten som ligger i den prøvetakingsmetoden og i den analysemetoden som er benyttet. Med bakgrunn i den allerede oppnådde viten om Porsangerdolomitten, vil NGU sommeren 1976 sette i gang en detaljundersøkelse i et begrenset område ute på Reinøy og i et begrenset område ute på Børselvnes. En tar i første omgang sikte på en detaljert geologisk kartlegging og en systematisk overflateprøve- taking, supplert med korte diamantborhull. |
| Øvereng, Odd , 1985 |
| Børselvnes "Dolomittbrudd" |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.097;20 pages |
| Abstract: | |
| På forespørsel fra Finnmark fylkeskommune v/fylkesgeolog Sigmund Johnsen, har NGU vurdert alternative "bruddområder" ved Børselv, for produksjon av grovknust dolomitt til bruk som kalkingsmiddel i jord- og hagebruket i Finnmark. Bruddområdet som blir anbefalt av NGU ligger ved sjøen i området Hestnes-Børselvnes ca. 6 km fra Børselv og ca 50 km fra Lakselv. Dolomitten, som antas å være av prekambrisk alder, er overveiende blek blågrå av farge og finkornet til tett. I enkelte partier kan den best beskrives som en mikrobreksje med bruddstykker av dolomitt i en matriks av karbonat. Dolomitten skulle kvalitetsmessig være godt egnet som kalkings- middel og den brytbare tonnasje er nærmest "ubegrenset". Brennforsøk har vist at det finnes dolomittkvaliteter som tilfredstiller kravene til fremstilling av ildfaststein ved direktebrenning. En produksjon av ildfaststein vil deri- mot neppe være aktuell p.g.a. dolomittens "høye" SiO2 innhold. |
| Stokke, J.A. , 1988 |
| Børselv. Sand- og grusressurskart.; Børselv; 20351; 1:50 000; trykt i sort/hvitt; |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART |
| Stokke, John Anders , 1987 |
| Bruk av knust tilslag i betong. Et eksempel med dolomitt fra Børselv. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.87.112;24 pages |
| Abstract: | |
| Denne rapporten er utarbeidet på grunnlag av et foredrag holdt ved Vintermøtet til Geologisk forening i 1987. Rapporten er todelt. Første del gir en oversikt over generelle forhold ved bruk av knust tilslag i betong. Andre del av en sammenstilling av resultatene med dolomitten fra Børselv. Både litteraturstudier og egne undersøkelser viser at betongtilslag ev knust fjell ennå er lite benyttet i Norge. Dette har selvsagt sammenheng med den store tilgangen på natursand. Lokalt kan det likevel være knapphet på egnede sand- og grusforekomster. Knust tilslag kan i slike tilfeller være et økonomisk interessant alternativ . Knust dolomitt viser seg godt egnet for betongtilslag i vanlig konstruksjonsbetong. |
| Stokke, John Anders , 1991 |
| Undersøkelser av knust dolomitt fra Børselvnes til betongformål. NGUs undersøkelser i 1986 og NGUs deltagelse i et NTNF-støttet delprosjekt for knust tilslag til mørtelblandinger |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.172;34 pages |
| Abstract: | |
| Etter initiativ fra Finnmark fylkeskommune v/fylkesgeologen har NGU undersøkt dolomitten ved Børselvnes med tanke på knusing til betongformål. Denne rapporten sammenfatter både resultatene fra NGYs egne undersøkelser og fra deltagelsen i et NTNF-støttet delprosjekt om knust tilslag til betong. Knust dolomitt (0-32 mm) synes godt egnet som eget tilslag til vanlig kon- struksjonsbetong med tilsiktet fasthet C25 - C35. Dette forutsatt at det til- settes nok filler og at det benyttes en knuseprosess som gir gunstig kornform. Tilslaget er ikke egnet i betongkonstruksjoner utsatt for sterke ytre mekan- iske påkjenninger, og det kan heller ikke anbefales i meget aggressive miljø (MA). Selv om tilslaget ganske sikkert ikke er alkalireaktivt, vil NGU tilrå prøvestøping for endelig dokkumentasjon. Knust dolomitt har et meget lavt vannbehov som synes lite ømfintlig ovenfor ugunstig kornform. Dolomittfiller fremstilt som et høyverdig sluttprodukt i en tilrettelagt knuseprosess, synes derfor godt egnet som filtertilsetning i fillerfattige basistilslag. Dersom det blir aktuelt å knuse dolomitt til betongformål anbefaler NGU at det på forhånd utføres et større prøvestøpnings- program for tilpassing av endelige blanderesepter. Knust dolomitt er på grunn av dårlige mekaniske egenskaper lite egnet til vegfomål. |
Fieldsamples |
| Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
| FI0047.01 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.02 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.03 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.04 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.05 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.06 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.07 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.08 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.09 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.10 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.11 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.12 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.13 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.14 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.15 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.16 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.17 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.18 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.19 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.20 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.21 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.22 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.23 | Bedrock |
|
||||
| FI0047.24 | Bedrock |
|
| NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
Analyse Results |
| from |
| Deposit Area 2020 - 308 Børselvnes |
Analysis of acid soluble CaO and Mgo |
| Analyzed values | Derived values |
| Sample No. | Sample Type | Acid soluble CaO | Acid soluble MgO | Dolomite | Calcite | Unsolved |
| FI0047.01 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.02 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.03 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.04 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.05 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.06 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.07 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.08 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.09 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.10 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.11 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.12 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.13 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.14 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.15 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.16 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.17 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.18 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.19 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.20 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.21 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.22 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.23 | Bedrock | % | % | % | % | % |
| FI0047.24 | Bedrock | % | % | % | % | % |
Oxide analyses |
( All values are in % ) |
| Sample No. | Sample Type | SiO2 | Al2O3 | Fe2O3 | Na2O | K2O | Sum | |
| FI0047.01 | Bedrock | 1.85 | 0.10 | 0.30 | 0.01 | 0.05 | 2.00 | |
| FI0047.02 | Bedrock | 1.31 | 0.13 | 0.31 | 0.01 | 0.04 | 2.00 | |
| FI0047.03 | Bedrock | 1.09 | 0.10 | 0.26 | 0.01 | 0.06 | 2.00 | |
| FI0047.04 | Bedrock | 4.46 | 0.11 | 0.28 | 0.01 | 0.09 | 5.00 | |
| FI0047.05 | Bedrock | 1.48 | 0.22 | 0.28 | 0.01 | 0.10 | 2.00 | |
| FI0047.06 | Bedrock | 3.65 | 0.10 | 0.22 | 0.01 | 0.05 | 4.00 | |
| FI0047.07 | Bedrock | 5.32 | 0.10 | 0.28 | 0.03 | 0.12 | 6.00 | |
| FI0047.08 | Bedrock | 1.07 | 0.14 | 0.31 | 0.06 | 0.10 | 2.00 | |
| FI0047.09 | Bedrock | 2.84 | 0.20 | 0.25 | 0.06 | 0.14 | 3.00 | |
| FI0047.10 | Bedrock | 4.56 | 0.19 | 0.27 | 0.01 | 0.14 | 5.00 | |
| FI0047.11 | Bedrock | 0.80 | 0.13 | 0.21 | 0.10 | 0.09 | 1.00 | |
| FI0047.12 | Bedrock | 1.46 | 0.27 | 0.24 | 0.07 | 0.16 | 2.00 | |
| FI0047.13 | Bedrock | 2.14 | 0.20 | 0.30 | 0.05 | 0.12 | 3.00 | |
| FI0047.14 | Bedrock | 5.44 | 1.24 | 0.32 | 0.05 | 0.18 | 7.00 | |
| FI0047.15 | Bedrock | 1.28 | 0.36 | 0.21 | 0.03 | 0.05 | 2.00 | |
| FI0047.16 | Bedrock | 1.23 | 0.36 | 0.20 | 0.02 | 0.12 | 2.00 | |
| FI0047.17 | Bedrock | 1.91 | 0.48 | 0.25 | 0.09 | 0.10 | 3.00 | |
| FI0047.18 | Bedrock | 1.34 | 0.52 | 0.25 | 0.02 | 0.14 | 2.00 | |
| FI0047.19 | Bedrock | 4.36 | 0.16 | 0.21 | 0.07 | 0.06 | 5.00 | |
| FI0047.20 | Bedrock | 1.66 | 0.23 | 0.21 | 0.02 | 0.05 | 2.00 | |
| FI0047.21 | Bedrock | 1.44 | 0.29 | 0.21 | 0.01 | 0.07 | 2.00 | |
| FI0047.22 | Bedrock | 1.30 | 0.42 | 0.21 | 0.03 | 0.11 | 2.00 | |
| FI0047.23 | Bedrock | 1.25 | 0.16 | 0.21 | 0.07 | 0.09 | 2.00 | |
| FI0047.24 | Bedrock | 1.32 | 0.70 | 0.21 | 0.09 | 0.14 | 2.00 |
| The fact sheet was created on 22.11.2024 |
| Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |