English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 2024 - 302
	(Sist oppdatert 10.mai.2010)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 10.mai.2010 av Agnes Raaness)

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtextur:	Båndet	Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Tanafjordgruppen

Formasjon:

Grasdalformasjonen

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Ikke definert	Dolomitt	Hovedmineral (>10%)
	Ikke definert	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Ikke definert	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Ikke definert	Glimmer	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Ikke definert	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Lokaliteten ligger i den ca. 280 m mektige Grasdalsformasjonen som utgjør den øverst enheten i Tanafjordgruppen. Formasjonen deles i to enheter hvor den underste enheten består av slamstein og skifer i varierende farger og den øverste enheten av finkornet dolomitt (tilsvarende Porsanger-dolomitten) med innslag av breksje, kvartssand og leirstein. Bergartene i området stryker tilnærmet sydvest-nordøst med svakt nordlig fall. Mektigheten på dolomittsonen er anslått til ca. 15 m, hvor av den underste del av laget er sterkt forurenset med flintlignende kvartspartier. Sonen er dominert av grå dolomitt med konglomeratstrukturer av samme type som opptrer inne i Porsangerdolomitten ved Dypbukten på Reinøya i Porsangen. Dolomittmarmoren er middels til finkornet og med en blek grå farge. De mest fremtredende forurensningene er kvarts og feltspat. Ingen analyser er gjort. Dolomitten ut ved Trollfjorden er kraftig forurenset av årer, linser og større og mindre kropper bestående av kvarts, feltspat og glimmer og er uten økonomisk interesse. Sletthaug, M. 1951: Dolomittforekomster i Finnmark. B.A. Rapport nr. 5212.

Beliggenhet

Det befarte området ligger på østsiden av Tanafjorden, ute på neset like syd for innløpet til Trollfjorden

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bøckman, K.L. , 1967

	Norges kalksteins- og kvartsforekomster.

;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Øvereng, Odd , 1996

	Karbonatressurser i Finnmark, sluttrapport.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.043;6 sider

Abstrakt:

Rappoprten er et ledd i sluttrapporteringen av det 10-årige Finnmarksprogram- met ved NGU som pågikk i perioden 1982-1991. Sluttrapporten gir en oppsum- mering/sammenstilling av tidligere undersøkelser og undersøkelser utført i programperioden. Fylket har en rekke større og mindre "forekomster" av karbonatbergarter. Arbeidene har imidlertid vist at pr. i dag er potensialet av økonomisk utnytt- bare karbonatressurser meget begrenset. Undersøkelsene/befaringene har vist at Finnmark har store ressurser av dolomittmarmor mens potensialet av kalkspat- marmor synes å være meget begrenset. Dolomittmarmor: Av de undersøkte/befarte "dolomittmarmorforekomstene" synes de kystnære partiene av Porsangerdolomitten i Børselvområdet å være de mest interessante m.t.p. en eventuell utnyttelse. Her er dokumentert betydelige reserver av god kvalitet. Beliggenheten, størrelsen og kvalitet skulle tilsi at området burde være meget attraktivt til flere anvendelser. I tillegg kan dolomittmarmor- dragene langs Østsiden av Vargsundet på strekningen Repparfjord-Porsa repre- sentere et begrenset potensiale som kan la seg utnytte industrielt. Kalkspatmarmor: Ingen av de undersøkte/befarte kalkspatmarmorfeltene er av en slik kvalitet at de i dag lar seg utnytte til industrielle formål. Flere av kalkspatmarmor- lokalitetene har imidlertid en kvalitet som tilfredstiller kravene til bruk som jordbruks- og miljøkalk.

---

Faktaarket ble generert 09.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse