English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 2012 - 332
(Sist oppdatert 20.jul.2004)

Navn på forekomstområde : Raipas
(Objekt Id : 2012,332,00,00)

Lokalisering
Fylke : Finnmark (20) Kommune : Alta (2012)
Kart 1:50000: Alta (1834-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Markeringspunkt: Lengdegrad: 23.3678010 Breddegrad: 69.9347060
EU89-UTM Zone 34 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 590644 m. Y-koord: 7760351 m.

Materialtype
Hovedtype: Karbonatmineraler Subtype: Dolomitt

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 13.mar.2001 av Odd Øvereng)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
AGRLIM

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1979 - 1979 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU, Eirik Vik
1979 - 1979 Kjerneboring Selskap/Institusjon:NGU, Erik Vik

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Datering: Metode:
Genese: Sedimentær avsetning Form:
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex: Karelske Supergruppe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Storviknes

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Ikke definert Dolomitt Hovedmineral (50-90%)
Ikke definert Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Ikke definert Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Ikke definert Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Ikke definert Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Ikke definert Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)
Ikke definert Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Området tilhører Alta-Kvænangen grunnfjellsvinduet hvor bergartene deles inn i tre grupper: Raipas, Bossekopp, og Borras. Raipasgruppen, som dekker den vestlige delen av Alta-Kvænangen vinduet, deles inn i følgende tre formasjoner: Øverst: Skoddevarriformasjonen: består feltspatisk sandstein med mektighet på over 100 m. Midten: Storviknesformasjonen: består av dolomitt og skifer-båndet dolomitt. Nederst: Kvenvikformasjonen: består av vulkanske og sedimentære bergarter med mindre mengder karbonat. Bergartene i området stryker tilnærmet NNV, med et fall som svinger mellom 40g og 60g mot vest. Det aktuelle området utgjør vestflanken av en større fold med akse parallelt med Tverrelvdalen. I feltet observeres mindre folder med stupning på ca. 20g i V -NV-retning. Den befarte dolomittlokaliteten tilhører Storviknesformasjonen som har følgende oppbygging: Øverst: 1) Siltstein (3-400 m mektig) 2) Massiv dolomitt (50 m). 3) Laminert dolomitt/skifer (150 m) Nederst: 4) Rødlig båndet sandstein (75 m) Den båndete dolomitten (3) går gradvis over i den massive dolomitten (2) som i gruveområdene har en mektighet på ca. 50 m. Dolomittene er finkornet til tett med en farge som varierer fra lys til mørk grå avhengig av tilblandingen av organisk materiale. Lokalt opptrer stromatolitter. Særlig de øvre delene av dolomitten har mye kvartsårer og runde boller med svært finkornet kvarts (flint). Mer utholdende lag med flint finnes også. Konglomeratiske varianter av dolomitt som trolig representerer tidevannskanaler opptrer lokalt. Midt i den massive dolomitten ligger to tynne utholdende lag med leirstein. Grensen til den overliggende leirstein/siltstein er skarp og er representert ved tynn konglomeratsone med fragmenter/boller av dolomitt og flint. Det er utført diamantboringer i den øverste delen av Storviknesformasjonen og prøvemateriale fra 2 av borestrengene er analysert. Enkelte mindre partier av dolomittdraget kan muligens, kvalitetsmessig, være egnet for bruk til enkelte industriformål. Legges økonomiske kriterier til grunn for den økonomiske utnyttelsen, er det andre felter i fylket som er langt mer attraktive (Porsangerdolomitten). Den økonomiske utnyttelsen synes i dag å være begrenset til å kunne dekke et lokalt behov for jordbruk- og vassdragskalk. Sandstad, J.S.1986: 7th IAGOD SYMPOSIUM and Nordkalott project meeting: Proterozoic Cooper mineralizations in Northernmost Norway. SGU avhandlingar och uppsatser i A4 ser.Ca. nr.64

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Øvereng, Odd , 1996
Karbonatressurser i Finnmark, sluttrapport.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.043;6 sider
Abstrakt:
Rappoprten er et ledd i sluttrapporteringen av det 10-årige Finnmarksprogram- met ved NGU som pågikk i perioden 1982-1991. Sluttrapporten gir en oppsum- mering/sammenstilling av tidligere undersøkelser og undersøkelser utført i programperioden. Fylket har en rekke større og mindre "forekomster" av karbonatbergarter. Arbeidene har imidlertid vist at pr. i dag er potensialet av økonomisk utnytt- bare karbonatressurser meget begrenset. Undersøkelsene/befaringene har vist at Finnmark har store ressurser av dolomittmarmor mens potensialet av kalkspat- marmor synes å være meget begrenset. Dolomittmarmor: Av de undersøkte/befarte "dolomittmarmorforekomstene" synes de kystnære partiene av Porsangerdolomitten i Børselvområdet å være de mest interessante m.t.p. en eventuell utnyttelse. Her er dokumentert betydelige reserver av god kvalitet. Beliggenheten, størrelsen og kvalitet skulle tilsi at området burde være meget attraktivt til flere anvendelser. I tillegg kan dolomittmarmor- dragene langs Østsiden av Vargsundet på strekningen Repparfjord-Porsa repre- sentere et begrenset potensiale som kan la seg utnytte industrielt. Kalkspatmarmor: Ingen av de undersøkte/befarte kalkspatmarmorfeltene er av en slik kvalitet at de i dag lar seg utnytte til industrielle formål. Flere av kalkspatmarmor- lokalitetene har imidlertid en kvalitet som tilfredstiller kravene til bruk som jordbruks- og miljøkalk.

Vik, Eirik , 1979
Geologiske undersøkelser ved Raipas kobbergruve, Alta, Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1625/10A;20 sider
Abstrakt:
Ved Raipas kobbergruve er det utført geologisk kartlegging, sedimentologiske undersøkelser, geofysiske bakkemålinger (IP, SP, ledningsevne) og diamantboring. Forekomsten ligger på tversgående breksjestrukturer i en massiv dolomitt. Mineralogisk består malmen av kobberkis, bornitt, digenitt og fahlerts som opptrer som matriks i breksjen sammen med kalkspat og barytt. IP-målingene viste sterke anomalier langs kontakten mellom massiv dolomitt og den overliggende siltsteinen. Anomaliene skyldes trolig grafittholdig dolomitt. Diamantboringen viste svak mineralisering, særlig på siltstein / dolomitt kontakten.

Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Holtedahl, Olaf; Andersen, Olaf , 1922
Om norske dolomiter. Med bemerkning om den praktiske anvendelse av dolomit
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.102;49 sider
Abstrakt:
The first section of the paper contains a description of the occurrences of dolomite at the Porsanger Fjord, Finnmarken, Northern Norway. These occurrences have been described before in some detaile by Holtedahl (1918), who pointed out the large masses of pure and very fine grained dolomite occurring in this region. The present paper gives an outline of the geology of the region and more especially of the large island Renø which is built up entirely of dolomite. On the east side of the island there is a good harbour, Dypbugten, partly surrounded by cliffs of easily accessible dolomite of good quality. A section of the dolomite strata at Dypbugten is given on page 12. The table on page 22 contains several analyses of dolomite from this place. The second section contains a brief review of other occurrences of dolomite in Norway mostly based on the publications of NGU. Occurrences in Finnmarken outside the Porsanger district are first mentioned. Then follow descriptions of dolomites form Kvænangen, numerous occurrences of distinctly crystalline dolomite from Nordland, the isolated occurrences at Talgø near Stavanger and some places near Kragerø, and finally the dolomites of Gudbrandsdalen and Østerdalen.

Holtedahl, Olaf , 1918
Bidrag til Finmarkens geologi
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.84;314 sider
Abstrakt:
The present paper is a result of investigations carried out in the most northern district of Norway, during the summers 1914-17, the total amount of time spent in Finnmark being 23 weeks. The studies have been confined to the solid rocks, the quaternary geology has, generally, not been considered. The rocks of the vast district to the south are of Pre-Cambrian age. The studies here have been made only near the boundary line towards the younger sedimentary beds. Generally the rocks are highly metamorphic; the most common ones in this SW-NE belt are hornblendeschists, coarse amphibolites (representing metamorphosed basic igneous rocks), furthermore quartzites, generally rich mica, often also in carbonates. Also crystalline, highly magnesian limestone occur. Far to the west (in Jori), the rocks are less metamorphic; here are found clay-slates, very fine-grained dolomite, besides volcanic rocks, porphyrites etc., one of which has been analysed, showing a basic andesitic composition. These volcanics show a considerable likeness to rocks of the Kiruna-district of northern Sweden. The Jori-series may be younger than the hornblendeschists to the East.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
FI0089.01 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.1/1, dybde 28.8 -28.9 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0089.02 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.1/2, dybde 31.8 -31.9 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0089.03 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.1/3, dybde 36.7 - 36.8 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0089.04 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.1/4, dybde 39.5 - 39.6 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0089.05 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.1/5, dybde 47.3 - 47.4 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0089.06 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.1/6, dybde 52.4 - 52.5 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0089.07 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.1/7, dybde 59.4 - 59.5 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0089.08 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.1/8, dybde 60.3 - 60.4 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0089.09 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.1/9, dybde 66.4 - 66.5 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0089.10 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.1/10, dybde 70.4 - 70.5 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0089.11 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.2/11, dybde 21.6 - 21.7 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0089.12 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.2/12, dybde 29.6 - 29.7 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0089.13 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.2/13, dybde 30.4 - 30.5 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
FI0098.14 Borkjerne
Prøvetaker :E.Vik
Kommentar :Pr.merket Bh.2/14, dybde 39.3 -39.4 m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 2012 - 332 Raipas

Analyse av syreløselig CaO og MgO
Analyseverdier Avledede verdier
Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig
FI0089.01 Borkjerne 27.50% 13.37% 61.15% 15.89% 22.96%
FI0089.02 Borkjerne 25.59% 16.27% 74.42% 5.28% 20.30%
FI0089.03 Borkjerne 28.82% 19.18% 87.73% 3.82% 8.45%
FI0089.04 Borkjerne 25.32% 16.46% 75.29% 4.33% 20.38%
FI0089.05 Borkjerne 28.58% 19.78% 90.47% 1.91% 7.62%
FI0089.06 Borkjerne 27.75% 18.79% 85.94% 2.88% 11.17%
FI0089.07 Borkjerne 28.83% 19.37% 88.60% 3.37% 8.03%
FI0089.08 Borkjerne 28.83% 19.37% 88.60% 3.37% 8.03%
FI0089.09 Borkjerne 10.51% 5.42% 24.79% 5.30% 69.91%
FI0089.10 Borkjerne 20.73% 14.90% 68.15% .01% 31.84%
FI0089.11 Borkjerne 27.75% 18.98% 86.81% 2.41% 10.78%
FI0089.12 Borkjerne 28.29% 18.60% 85.07% 4.32% 10.61%
FI0089.13 Borkjerne 26.94% 16.08% 73.55% 8.16% 18.29%
FI0098.14 Borkjerne 21.82% 15.11% 69.11% 1.43% 29.45%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
FI0089.01 Borkjerne 4.09 1.21 0.07 0.74 0.02 20.80 28.70
FI0089.02 Borkjerne 10.49 1.87 0.12 1.15 0.11 18.80 26.20
FI0089.03 Borkjerne 3.07 0.50 0.03 0.43 0.06 21.60 29.64
FI0089.04 Borkjerne 10.89 2.02 0.12 1.45 0.10 18.70 26.10
FI0089.05 Borkjerne 3.67 0.63 0.07 0.51 0.08 21.20 29.10
FI0089.06 Borkjerne 6.06 0.53 0.09 1.11 0.13 20.40 28.40
FI0089.07 Borkjerne 1.63 0.36 0.05 0.83 0.08 21.50 29.80
FI0089.08 Borkjerne 2.67 0.63 0.10 0.85 0.22 21.20 29.40
FI0089.09 Borkjerne 33.86 9.33 1.24 8.65 0.05 8.90 12.80
FI0089.10 Borkjerne 0.55 0.32 0.04 0.36 0.09 22.30 30.40
FI0089.11 Borkjerne 6.79 0.24 0.03 0.63 0.14 20.50 28.40
FI0089.12 Borkjerne 3.09 0.77 0.06 0.89 0.07 21.10 29.70
FI0089.13 Borkjerne 8.76 0.35 0.03 0.55 0.07 19.90 27.40
FI0098.14 Borkjerne 18.02 0.84 0.07 0.91 0.30 15.10 22.30
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum
FI0089.01 -0.10 0.45 0.02 56.00
FI0089.02 0.20 0.73 0.09 60.00
FI0089.03 -0.10 0.19 0.01 55.00
FI0089.04 -0.10 0.87 0.04 60.00
FI0089.05 -0.10 0.23 0.02 55.00
FI0089.06 -0.10 0.19 0.05 57.00
FI0089.07 -0.10 0.13 0.03 54.00
FI0089.08 -0.10 0.24 0.05 55.00
FI0089.09 -0.10 3.92 0.15 79.00
FI0089.10 0.20 0.12 0.07 54.00
FI0089.11 -0.10 0.09 0.03 57.00
FI0089.12 -0.10 0.27 0.02 56.00
FI0089.13 -0.10 0.13 0.02 57.00
FI0098.14 0.30 0.19 0.10 58.00


Faktaarket ble generert 09.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse