English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 2025 - 306
(Sist oppdatert 14.feb.2019)

Navn på forekomstområde : Larsholmen
(Objekt Id : 2025,306,00,00)

Lokalisering
Fylke : Finnmark (20) Kommune : Tana (2025)
Kart 1:50000: Langfjorden (2236-2) Kart 1:250000: Honningsvåg
Markeringspunkt: Lengdegrad: 27.9746300 Breddegrad: 70.5285250
EU89-UTM Zone 35 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 536257 m. Y-koord: 7825105 m.

Materialtype
Hovedtype: Silika Subtype: Kvartsitt

Betydning
Offentlig: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Ikke vurdert

Mineralisering
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Gaissadekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Vestertanagruppen Formasjon: Stappogieddeformasjonen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
På samisk Lassesuolo. Her ligger et 15-20 m tilsynelatende rent lag med kvartsittisk sandstein nær underliggende tillitt. Vanligvis inneholder også de renere lag her en del feltspat og sorte rustige prikker (Ryghaug, dagbok 1977). Ingen analyse er utført. Kvartsittlagene i Stappogieddeformasjonen er alle mindre enn 80m, vanligvis 30-40 m mektige (Reading 1965).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Reading, H.G. , 1965
Eocambrian and Lower Paleozoic geology of the Digermul Peninsula, Tanafjord, Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.234;167-191 sider
Abstrakt:
The stratigraphical succession of the Digermul Peninsula consists of about 3000 metres of conformable clastic sediments with carbonates and volcanic rocks absent. It has been divided into two groups. The lower, Vestertana Group, is about 1450 metres thick and starts with two tillite formations. It includes slates, ortho-quartizite and greywacke sandstones. No body fossils have been found in the group but trace fossils are abundant. The upper, Digermul Group, is about 1500 metres thick and consists of alternate units of sandstones and shales. The sandstones are mainly orthoquartzites. Fossils, including trilobites and brachiopods, occur at several horizons and an age ranging from Lower Cambrian to Tremadocian has been established. The principle structure is a major south eastward facing overturned syncline within which there are many minor folds and thrusts. A major overthrust of the "Caledonian" metamorphic complex from the NNW followed the formation of this structure. The last event was normal faulting along W-E and WNW-ESE lines. A few post-folding quartz dolorite dykes also occur.

Størseth, Leif Roger; Wanvik, Jan Egil , 1992
Kvartsressurser i Finnmark
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.227;97 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten. Undersøkelsene har påvist en rekke potensielle kvartsittforekomster (for ferrosilisium (Fe-Si), med A12O3<0,6%) i flere bergartsformasjoner i ulike deler av fylket, og totalt sett har Finnmark meget store og gode kvartsres- surser av Fe-Si-kvalitet. Gamasfjellformasjonen som det er drift på i Tana, har stor utbredelse i fylket, og en gjennomgående god kvalitet i toppnivået av denne, gir interessante Fe-Si-forekomster på en rekke steder. De mest attraktive er Tananes, Geresgåp pi, Lille Leirpollen, Vaggedalen og Tjeld- neset i Tana; Skallelv mellom Vardø og Vadsø, og noen lokaliteter i Porsanger. Kalakkvartsitt er også tildels av god kvalitet, og særlig en forekomst ved Iversfjord i Hopsfjorden er interessant. Ved Neverfjord i Kvalsund opptrer dernest en relativt bra forekomst av grunnfjellskvartsitt. Kvartsforekomstene i fylket er generelt små, men ved Svanvik i Pasvik ligger landets største kjente kvartsgang. Interessante kvaliteter oppnås ved rensing av denne kvarts- en (Fe ned mot 1ppm), og den kan regnes som en potensiell fremtidig ressurs innen f.eks. optisk kvarts.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Ryghaug, P. 1977: Dagbok fra kvartsittundersøkelser i Finnmark 1977, NGU.


Faktaarket ble generert 09.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse