Norsk versjon
	THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
	Deposit Area 1933 - 301
	(Last updated 24.nov.2006)

Importance

Public:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Minor interest , (Confirmed 16.okt.2002 by Jan Egil Wanvik)

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1981 - 1981	Detail mapping	Company/Institution :NGU

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:	Cambrian
	Dating:		Method:
	Genesis:	Sedimentary/metamorphic	Form:	Layer
	Main texture:	Banded	Min. distribution:	Massive (>50 % ore minerals)

Main grain size:

Medium grained (1-3 mm)

	Strike/Dip:	180 / 20	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Lyngen Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Not defined	Quartz	Major mineral (>90%)
	Not defined	Muscovite	Subordinate mineral (1-10%)
	Not defined	Opaque	Accessory mineral (<1%)
	Not defined	Apatite	Accessory mineral (<1%)
	Not defined	Zircon	Accessory mineral (<1%)
	Not defined	Titanite	Accessory mineral (<1%)
	Not defined	Chlorite	Accessory mineral (<1%)
	Not defined	Biotite	Accessory mineral (<1%)
	Not defined	Calcite	Accessory mineral (<1%)

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Schistosity	Strike/Dip :90 / 20

Information(s) in free text format

Free text

Fra middagsbukta i Balsfjorden strekker en 15 km lang kvartsittsone seg tversover Balsfjordhalvøya og ut til Nordfjorden i Malangen. Sonen som tilhører Balsfjordgruppen i Lyngsfjelldekket er stedvis over 500 meter tykk. På 70-tallet ble denne såkalte Mestervik-kvartsitten undersøkt med tanke på ferrosilisium. Det viser seg at det er den nedre del (liggen) av enheten som har størst renhet, men analyseresultatene lå i grenseland for industriens krav, som den gang var på for eksempel maksimum 1% Al2O3. Enheten er prøvetatt flere steder, for eksempel ved Nordby. Kvartsitten har løs kornbinding og vil derfor være relativt lett å knuse ned. Beliggenheten ved sjøen gjør den også lett å bryte. Bergartens potensiale for nedmaling og flotasjon. Dette var bakgrunnen for NGU's undersøkelser av forekomsten tidlig på 80-tallet. En hovedoppgave ved NTH (Lund 1982) ble da utført. Konklusjonen var at sericitt internt i kvartskornene gjør at bergarten ikke lar seg opprede til tilfredsstillende kvalitet. Forsøkene viste at et kvartsprodukt med 0.3% Al2O3 kunne oppnåes, mens kravene var på 0.02% for silisiumkarbid. Bergarten er middelskornet. Viktigste bimineral er muskovitt, som forekommer i 1-2% av volumet. Omkring halvparten av muskovitten opptrer langs korngrenser, mens resten opptrer som finkornede inneslutninger i selve kvartskornene.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Frigstad, Ole F. , 1973

	Undersøkelse av fire kvartsittforekomster; Mestervik, Aursfjell, Forså, Fugleberg. Troms fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/13;38 pages

Abstract:

Mestervik; de faktorer som spiller rolle for om en kvartsittforekomst kan utnyttes er: a) materialets renhet og termiske egenskaper, b) forekomstens størrelse, c) driftsforholdene på stedet. Mestervik-forekomsten ligger i grenseområdet når det gjelder a). Punkt b) tilfredsstilles i aller høyeste grad. c) tilfredsstilles. En videre undersøkelse foreslås. Aursfjell; forekomsten er ikke drivverdig. Årsaken til dette er forekomstens høye innhold av forurensninger. Forså; kvartsitten tilfredsstiller ikke ferrosilisium-industriens krav til renhet. I tillegg er en avsenkning godt under grunnvannsnivå nødvendig for å få drivverdige mengder. Forekomsten ansees for ikke drivverdig. Fugleberg; de kjemiske analysene er for få og for usikre, siden de er tatt på overflateprøver, til at de kan tillegges vekt under vurderingen av fore- komstens drivverdighet. Kvartsittsonen er oppdelt av glimmerrike kvartsitter. Forekomsten ansees for ikke drivverdig.

Frigstad, Ole F. , 1974

	Undersøkelse av kvartsittforekomst, Mestervik, Balsfjord kommune, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/16;12 pages

Abstract:

På grunnlag av anbefaling i tidligere NGU-rapport, ble det foretatt spregning for prøveuttak i Meistervikfeltet sommeren 1973. Prøvepunktene er konsentrert om de områder som egnet seg best for en eventuell drift, samt enkelte ytre punkter for å bestemme fortsettelsen av enkelte gode soner. Undersøkelsen av kvartsittsonen som helhet har gitt positive resultater for feltene Mestervik og Nordby. Det foreslås videre undersøkelser med diamantboring i disse to feltene, samt en detaljkartlegging innen disse to områdene. Sprekker, forkastninger og folder bør undersøkes. Det forutsettes et mer omfattende analyseprogram av diamant- borkjernene, hvor følgende elementer tas med; Si, Fe, Ti, Al, P, Ca, Na, K. For anvendelse til ferrosilisium spiller de termiske egenskapene hos kvarts- ittråstoffet en stor rolle. Dette bør også undersøkes nærmere.

Lund, Bjørn , 1982

	En praktisk geologisk/mineralogisk undersøkelse av Mestervik- kvartsitten i Balsfjord kommune, Troms.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Hultin, Ivar , 1970

	Undersøkelse av mineralske råstoffer i Nord-Norge. Befaring av industrimineralforekomster i Troms og Nordland fylker.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 G;61 pages

Abstract:

Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige.

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Troms fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.081;68 pages

Abstract:

Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt. De aller fleste av disse er urene og tilfredstiller ikke dagens krav til ferrosilisiumråstoff. Noen få lokaliteter har mindre soner som kan være brukbare, men nødvendige volumer er ikke tilstede. En kvartsittenhet i Takelv- dal 3-4 mil øst for Finnfjord Smelteverk har interessante verdier og anbefales undersøkt nærmere. Kvartsganger opptrer konsentrert i Bardu-regionen. Til sammen 21 forekomster er omtalt. Av disse har det tidligere vært uttak på Neslia-forekomsten like sør for Sætermoen. Her gjenstår fremdeles mye kvarts, og forekomsten kan regnes som en fremtidig ressurs. Det anbefales å gjennomføre prøvetaking av Neslia- forekomsten og de viktigste and kvartsforekomstene med tanke på spesialanalyser for høyverdige bruksområder.

---

The fact sheet was created on 10.05.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway