English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1913 - 302 | |||||
(Sist oppdatert 20.jul.2004) |
Navn på forekomstområde : Trøsen |
(Objekt Id : 1913,302,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Skånland (1913) |
Kart 1:50000: | Tjeldsundet (1332-3) | Kart 1:250000: | Narvik |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 16.6558370 | Breddegrad: | 68.5729200 |
EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 567499 m. | Y-koord: | 7607650 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
Produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 18.feb.2002 av Odd Øvereng) |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | |
AGRLIM |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1972 - 1972 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
1972 - 1972 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
1998 - 2000 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtextur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Seve-Kølidekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Salangsdekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Ikke definert | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
Ikke definert | Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
Ikke definert | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
Ikke definert | Feltspat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Ikke definert | Hematitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Ikke definert | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Ikke definert | Kloritt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Lokaliteten er et nedlagt lite steinbrudd i en fargerik marmorbenk av tilsvarende type som er beskrevet fra Litleeng som ligger på vestsiden av Tjeldsundet. Marmoren er fargebåndet (hvite og røde bånd) sterkt foldet og spalter lett etter glimmerrike sjikt. På grunn av den sterke oppspaltingen (forskifring) er det umulig å ta ut større blokker. De massive lagene har mektigheter på mellom 50-70 cm. Marmoren er kraftig forurenset av linser/årer av kvarts og er dessuten splittet opp av et stort antall tynne lag med glimmerskifer. Kommentarer: Marmorbenkens spesifikke egenskaper tilsier at den er lite egnet til bruk som naturstein. Derimot skulle kalksteinen være godt egnet til bruk som jordbruk- og vassdragskalk. Marmoren har vært brukt til grunnmurer og trappetrinn i nærområdet. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Øvereng, Odd , 1973 |
Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Troms fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/10;32 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Troms fylke i 1972. Ved Mehus (12321 Kvæfjord 387 317) i Kvæfjord kommune ligger en mektig sone med en middels- til grovkornet, gråhvit kalkstein. Konsistensen virker løs og ryen. Kvaliteten er imidlertid for dårlig til at forekomsten på det nåværende tidspunkt har økonomisk interesse. Det ble også foretatt orienterende undersøkelser i Skånland, Eve- nes og Tjeldsund kommuner. I dette området var kalksteinen temmelig ensartet. Den er middels- til grovkornet og gråblå av farge. Løs og ryen konsistens. Forurensninger i form av kvartsårer og -linser samt tynne (dm) lag av glimmer- skifer har stor utbredelse i de undersøkte kalksteinsfeltene. Ved Blåfjell- vann, Fjelldal og Evenestangen kan kalksteinen være av økonomisk interesse. Inne ved Blåfjellvann ble det påvist et ca. 50-60m mektig drag med en hvit, finkornet til tett dolomitt. Meget god kvalitet; >97% CaMg(CO3)2. Beliggen- heten er lite gunstig for økonomisk utnyttelse. |
Hultin, Ivar , 1970 |
Undersøkelse av mineralske råstoffer i Nord-Norge. Befaring av industrimineralforekomster i Troms og Nordland fylker. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 G;61 sider |
Abstrakt: | |
Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige. |
Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002 |
Karbonatressurser i Troms fylke |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
TR0025.01 | Håndstykke |
|
||||
TR0025.02 | Håndstykke |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1913 - 302 Trøsen |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
Analyseverdier | Avledede verdier |
Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
TR0025.01 | Håndstykke | 47.61% | 1.85% | 8.46% | 80.38% | 11.16% |
TR0025.02 | Håndstykke | 52.72% | .40% | 1.83% | 93.10% | 5.07% |
Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |