English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 1929 - 310
	(Sist oppdatert 14.des.2011)

Betydning

Offentlig:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Lite viktig , (Confirmed 14.des.2011 by Havard Gautneb)

Mineralization

	Era:	Archean	Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Main texture:		Min. distribution:

Main grain size:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Not defined	Graphite	Major mineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten har vært kjent siden 1930 årene. Forekomsten sees som en rustsone på syd siden av Bergfjorden fra Skaland. Forekomsten er en hornblende-gneis med fattig grafittimpregnasjon. Topografien gjør det vanskelig med detaljundersøkelser. Forekomsten bør ikke prioriteres ved nyere undersøkelser.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Henderson, Iain; Kendrick, Mark , 2003

	Structural controls on graphite mineralisation, Senja, Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.011;105 pages

Abstract:

Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng. Hovedmålet for denne studeien har vært å karakterisere de komplekse strukturelle hendelser som både dannet og modifiserte grafittforekomstene. Studien viser at grafittmineraliseringen har nær sammenheng med utviklingen av F2 folder, fordi grafitten er best utviklet i forbindelse med nord-sør strøkende F2 foldeakser. F2 foldene er deformerte av D3 deformasjonsfase langs omtrent øst-vestgående foldeakser. Dette har dannet komplekse flerfase foldegeometrier. Geografisk sett, er grafitten mest utpreget der F3 strukturer krysser F2 strukturer som inneholder grafitt. Utbredelsen av grafittblottinger henger nøye sammen med om både F2 og F3 skjærsoner er til stede. Lokalt (F2) eller regionalt (F3) kan "skjære ut" grafittblottingene og dermed begrenser utbredelsen av grafittforekomstene. Dette studium viser derfor at kunnskap om kombinasjonene av D2 og D3 strukturer kan skape en bedre forståelse av grafittforekomstenes geometri. I noen av forekomstene (Trælen og Finnkona) har ytterligere en deformasjonsfase (D4) blitt identifisert, en fase som har aldri vært dokumentert før. Dette antyder ennå mer kompleksitet i forståelsen av disse forekomstene. Det er åpenbart i mange av disse forekomstene at både F2 og F3 foldingene er svært usylindriske. Dette viser at det er problematisk å bruke småfold geometrier for å fastsette storskala forekomstgeometri. Derfor må man være ganske forsiktig med å utnytte denne metoden i en prospekteringssammenheng og særlig når

---

Faktaarket ble generert 19.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse