English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 1936 - 301
	(Sist oppdatert 18.nov.2016)

Betydning

Offentlig:

Not Assessed (reg. 16.03.2017)

Economical:

Viktig , (Confirmed 18.apr.2007 by Havard Gautneb)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	DOLOMI	%

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1978 - 1978	Detail mapping	Company/Institution :NGU
	1978 - 1978	Geochemistry	Company/Institution :NGU
	1978 - 1978	Sampling	Company/Institution :NGU

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:	Silurian
	Dating:		Method:
	Genesis:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Main texture:	Strukturløs	Min. distribution:	Massiv

Main grain size:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

Silurian

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:	Lyngsfjelldekket
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Stordalsformasjonen

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Not defined	Dolomite	Major mineral (>10%)
	Not defined	Calcite	Subordinate mineral (1-10%)
	Not defined	Quartz	Subordinate mineral (1-10%)
	Not defined	Mica	Accessory mineral (<1%)
	Not defined	Tremolite	Accessory mineral (<1%)
	Not defined	Graphite	Accessory mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Karlsøy ligger i innløpet til Ullsfjorden. Dolomittmarmoren ute på Karlsøy er merket av på det geologisk kartblad Helgøy 1:250.000. På Karlsøy opptrer to felter av dolomittmarmor, et på nordvestsiden og et på sydøstsiden av øya. I følge Landmark (1960) tilhører områdene en og samme karbonatserie, men er adskilt p.g.a. foldning og erosjon Sydøst-feltet: Feltet begrenses av strandområdet Klubbneset - Korsneset. Feltet består av en ca. 35-45 m mektig dolomittsone med som stryker 190-240g og med et fall på 20-30o og med uren kalkstein mot heng og ligg. Dolomitten er ryen og sterkt oppsprukket i dagoverflaten. Dolomitten er gjennomgående fin - til middelskornet. Fargen er i hovedsak melkehvit, men i partier opptrer den med diffuse gråe flammestrukturer. Konkordante og storkornete mineralganger med en tykkelse på flere dm er alminnelig. Avstanden mellom gangene varierer fra 2 til 6 meter. Forøvrig virker dolomitten relativt ren. Det analyserte prøvematerialet er enkeltprøver fra ulike stede i sonen. Kommentarer: Sintringsforsøk utført ved SINTEF i Trondheim viser at dolomitt fra sydøst-feltet kan være egnet som råstoff for fremstilling av basisk ildfaststein ved direktebrenning. Analyseresultatene viser at dolomitten gjennomgående er homogen og av god kvalitet. Kvaliteten reduseres imidlertid på grunn av tilstedeværelsen av "mineralganger" av varierende mektighet og utstrekning. Mineralgangenes innbyrdes avstander og mektigheter i overflaten er imidlertid av en slik størrelse at deres samlede areal utgjør en mindre del av sonens areal, 7 - 9 %. Med disse faktorene som basis kan det synes som at den nordligste av sonene i Nordvestfeltet er den gunstigste med tanke på en eventuell fillerproduksjon. For de øvrige sonene er usikkerheten knyttet vil frekvensen av de mineraliserte gangene. %. En skal imidlertid ikke se bort i fra at disse sonene kan la seg utnytt økonomisk ved homogenisering av råstoffet. Deler av Karlsøy er i dag naturvernområde.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Not spesified"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Mikalsen, Trygve , 1978

	Prøvetaking og kartlegging av dolomitt på Nakken, Reinøy og Karlsøy, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1625/5;24 pages

Abstract:

I Troms fylke er ovenstående dolomittfelter undersøkt med bakgrunn i de siste års samarbeider mellom NGU og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomitt- materialer". På Nakken er det kartlagt og prøvetatt et dolomittfelt i størrelsesorden 10 mill. tonn, hvor endel av prøvematerialet viste gode sintringsegenskaper. Feltet er foreslått diamantboret og undersøkt nærmere. På den NV-lige del av Karlsøy er det prøvetatt en relativt homogen dolomitt- forekomst. Prøvene fra denne forekomsten skal undersøkes nærmere med hensyn til kalsinering/sintringsegenskaper. Forekomsten er tidligere anbefalt dia- mantboret, og resultatet fra kalsinering-sintringsforsøkene vil avgjøre om den er verdt videre undersøkelse.

Hultin, Ivar , 1970

	Undersøkelse av mineralske råstoffer i Nord-Norge. Befaring av industrimineralforekomster i Troms og Nordland fylker.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 G;61 pages

Abstract:

Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige.

Landmark, Kåre , 1960

	Rapport over en undersøkelse av forekomster av kvartsitt og kalk- bergarter i Nord-Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5510;27 pages

Abstract:

I området foreligger gunstig beliggende og store forekomster av betraktelig renhet av de undersøkte bergarter. Både når det gjelder kvartsitt og dolomitt foreligger slike forekomster i to forskjellige områder, ett i Ullsfjorden og ett i Kvænangen-området. Rapporten presenterer kjemiske analyser fra prøver tatt i forekomstene. Kvartsitt: Ren kvartsitt finnes både i Ullsfjorden og i Kvænangen. Den vesentlige forurensning i begge kvartsittområder er finkornet glimmer. Felt- spat forekommer kun i ytterst små mengder. De største forekomster er: 1823 Arnesand 34 4488 77074, 4491 7707 1966 Badderen 34 5385 77485 1876 Burfjorden 34 5404 77601 Kalkstein og dolomitt: Både i Ullsfjordområdet og I Kvænangen er forekomstene meget store. De største forekomster er: 2193 Karlsøy 34 4605 77662 1229 Breivikeid 34 4470 77295 2194 Stakkvik 34 4500 77618 2025 Rottenvik 34 4720 77208

Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002

	Karbonatressurser i Troms fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 pages

Abstract:

Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	TR0108.01	Bedrock	Kommentar :Prøve merket M78-74. Storneset koord.593678 No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	TR0108.02	Bedrock	Kommentar :Pr.merket M78-151. Korsneset. Koord. 605662. No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	TR0108.03	Bedrock	Kommentar :Pr.merket M78-152. Korsneset. Koord. 603666 No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 1936 - 301 Karlsøy Ø

Analysis of acid soluble CaO and Mgo

Analyzed values

Derived values

Sample No.

Sample Type

Acid soluble CaO

Acid soluble MgO

Dolomite

Calcite

Unsolved

TR0108.01	Bedrock	30.70%	21.12%	96.60%	2.36%	1.03%
TR0108.02	Bedrock	30.17%	21.31%	97.47%	.95%	1.58%
TR0108.03	Bedrock	30.17%	21.31%	97.47%	.95%	1.58%

Oxide analyses

( All values are in % )

Sample No.	Sample Type	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
TR0108.01	Bedrock	-0.10	-0.10	0.01	0.22	0.02	22.40	30.90
TR0108.02	Bedrock	-0.10	-0.10	-0.01	0.09	-0.01	22.30	30.90
TR0108.03	Bedrock	-0.10	-0.10	0.01	0.11	-0.01	22.10	30.90

------------------

Sample No.	Na2O	K2O	P2O5	Sum
TR0108.01	-0.10	-0.01	0.01	53.00
TR0108.02	-0.10	-0.01	-0.01	53.00
TR0108.03	-0.10	-0.01	-0.01	53.00

---

Faktaarket ble generert 19.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse