English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1931 - 306 | |||||
(Sist oppdatert 01.feb.2005) |
Navn på forekomstområde : Mevatnet |
(Objekt Id : 1931,306,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Lenvik (1931) |
Kart 1:50000: | Målselv (1433-2) | Kart 1:250000: | Tromsø |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 18.1243470 | Breddegrad: | 69.2149310 |
EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 623689 m. | Y-koord: | 7681482 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Silika | Subtype: | Kvartsitt |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 01.feb.2005 av Jan Egil Wanvik) |
Mineralisering |
Æra: | Periode: | |||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtextur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Lyngsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Balsfjordgruppen | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
På vestsiden av Mevatn, 2 km øst for Finnfjord smelteverk opptrer et kvartsittdrag som strekker seg fra Litlvatn i sør via Høgholtet og til Finnfjordvatnet i en samlet lengde på 4 km. Denne kvartsittsonen som tilhører Balsfjordgruppen i Lyngsfjelldekket, fortsetter også langsetter bebyggelsen på nordsiden av Finnfjordvatnet. Kvartsitten ble undersøkt av NGU i 1988 (Alnæs 1988) og det ble konstatert at det mellom Høgholtet og Mevatnet opptrer det reneste partiet med små koller med melkehvit, forholdsvis tykkbenket kvartsitt. Den er middelskornet og inneholder muskovitt anriket som korte og tynne lineasjoner. Tre prøver fra feltet gav Al2O3-verdier på 0.46, 0,98 og 1,19%, og viser at den gjennomsnittlige kvaliteten innenfor dette antatt beste kvartsittområdet er for dårlig for industriens krav. Utstrakt hyttebebyggelse langs Finnfjordvatn gjør dertil området lite egnet for drift. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Wanvik, Jan Egil , 2001 |
Kvartsressurser i Troms fylke |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.081;68 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt. De aller fleste av disse er urene og tilfredstiller ikke dagens krav til ferrosilisiumråstoff. Noen få lokaliteter har mindre soner som kan være brukbare, men nødvendige volumer er ikke tilstede. En kvartsittenhet i Takelv- dal 3-4 mil øst for Finnfjord Smelteverk har interessante verdier og anbefales undersøkt nærmere. Kvartsganger opptrer konsentrert i Bardu-regionen. Til sammen 21 forekomster er omtalt. Av disse har det tidligere vært uttak på Neslia-forekomsten like sør for Sætermoen. Her gjenstår fremdeles mye kvarts, og forekomsten kan regnes som en fremtidig ressurs. Det anbefales å gjennomføre prøvetaking av Neslia- forekomsten og de viktigste and kvartsforekomstene med tanke på spesialanalyser for høyverdige bruksområder. |
Alnæs, Lisbeth , 1988 |
En orienterende undersøkelse av utvalgte kvartsitter i Troms fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.159;28 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten presenterer resultater fra befaring av kvartsitter i Troms fylke. 13 forekomster er undersøkt. Arbeidets primære mål har vært å danne seg et bilde av kvartsittens eventuelle egnethet som industrielt råstoff, i første rekke for ferrosilisiumformål. Kjemisk analyse (XRF) av innsamlet prøvemateriale ga som resultat at ingen av de undersøkte forekomstene peker seg ut som spesielt fordelaktige. Videre undersøkelser anbefales ikke. |
Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |