|
|
Norsk versjon | ||||
| THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE | |||||
| Deposit Area 1917 - 306 | |||||
| (Last updated 04.mar.2020) | |||||
Name of Deposit Area : Breivoll |
| (Object Id : 1917,306,00,00) |
| Location |
| County : | Troms (19) | Municipality : | Ibestad (1917) |
| Map 1:50000: | Andørja (1332-1) | Map 1:250000: | Narvik |
| Marking point: | Longitude: | 17.1482980 | Latitude: | 68.7593640 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Coordinates IS confirmed) |
| X-coord: | 586842 m. | Y-coord: | 7629048 m. |
|
|
| Commodity |
| Main Type: | Carbonates | Sub Type: | Limestone |
| Production |
| Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
| Prod. method: | Open pit mining | Production: | ||
| Prod. status: | Disused, closed | Volume of dump: |
| Importance |
| Public: | National Importance (reg. 11.02.2015) |
| Economical: | Significant , (Confirmed 18.apr.2007 by Havard Gautneb) |
Products |
| Element/product | Crude ore grade or quality | |
| AGRLIM | ||
| FILLER |
Operations |
| From - To | Activity | Comments | |
| 1977 - 1977 | Sampling | Company/Institution :NGU | |
| 1977 - 1977 | Geochemistry | Company/Institution :NGU | |
| 2008 - 2010 | Sampling | Company/Institution :NGU | |
| Rekognoserende prøvetaking i forbindelse med befaringer i 2008 og 2009, etterfulgt av et oppfølgende prosjekt hvor det ble boret korte kjerneborehull (se NGU-rapport 2011.041) | |||
| 2013 - 2013 | Sampling | Company/Institution :The Ibestad karbonate project | |
| Core drilling; 19 boreholes; ca. 2200 m. | |||
| 2013 - 2014 | Geology | Company/Institution :The Ibeatsd karbonate project | |
| Geological mapping carried out by Kjell Nilsen and Perry Kaspersen (Kaspersen 2015). |
Mineralization |
| Era: | Paleozoic | Period: | Cambrian | |
| Dating: | Method: | |||
| Genesis: | Sedimentary/metamorphic | Form: | Layer | |
| Main texture: | Structureless | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
| Main grain size: | Coarse grained (> 3 mm) |
| Strike/Dip: | Direction: | |||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Paleozoic | Period: | Cambrian |
| Province: | Caledonides | |
| Geotec.unit: | Seve-Køli Nappe Complex | |
| Tectonic complex: | Mellomste tektoniske enhet | |
| Igneous complex: |
| Group: | Formation: |
Mineralogy |
| Relationship | Mineral | Amount | |
| Not defined | Calcite | Major mineral (50-90%) | |
| Not defined | Dolomite | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Not defined | Quartz | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Not defined | Muscovite | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Not defined | Pyroxene | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Feldspar | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Graphite | Accessory mineral (<1%) | |
| Not defined | Pyrite | Accessory mineral (<1%) |
Information(s) in free text format |
| Description |
| Den hvite kalkspatmarmoren ved Breivoll-Skog på øya Rolla i Ibestad kommune har vært vurdert en rekke ganger, se for eksempel Øvereng og Furuhaug (2002) og Korneliussen m. fl. (2011), og har vært ansett som en mineralressurs med mulighet for framtidig næringsvirksomhet. Kommunen og Troms fylkeskommune skaffet i 2013 til veie midler for et oppfølgende prosjekt. Geokonsulent Perry O. Kaspersen ble av kommunen engasjert som prosjektleder, og det ble i det påfølgende kjerneboret 19 borehull på til sammen 2234 m, jfr. prosjektets sluttrapport (Kaspersen 2015). Det ble i det påfølgende laget en oppsummering av tilgjengelig geologisk informasjon (Korneliussen og Raaness 2017) og en visualisering av ressursen i 3 dimensjoner inkludert tonnasjeberegninger (Henderson m.fl. 2018). Det er basert på boringene med rimelig grad av pålitelighet påvist størrelsesorden 40 millioner tonn av kalkspatmarmor av antatt attraktiv kvalitet for anvendelser som stiller krav om høy hvithet, tilknyttet tre soner (nivå) med mektighet i størrelsesorden 5-25 m (se særskilt beskrivelse). Kunnskapsnivået om forekomsten ble med dette hevet betydelig, men fortsatt er viktige spørsmål ubesvart. Et sentralt punkt for grunneierne er hvorvidt framtidig gruvedrift vil kunne skje ved underjordsdrift på en slik måte at ulempene for lokalbefolkningen blir akseptable. En annen uklarhet er i hvilken grad forekomsten er industrielt attraktiv i dagens marked, spesielt om det lar seg gjøre å produsere et høyverdig produkt med dagens metoder for mineralprosessering av kalkspatmarmor. Sannsynligvis vil videre framdrift avhenge av industriell deltakelse, i godt samspill med lokalsamfunnet. Ibestad kommune har i 2020 etablert et nettsted http://ibestadmineral.no for tilrettelegging av informasjon om karbonatressursen; dette nettstedet vil gjennomgå en trinnvis videreutvikling framover. |
| Free text |
| Den undersøkte lokaliteten ligger ved Breivoll ca. 2 km vest for kommunesenteret Hamnvik. Lokaliteten, som er et nedlagt marmorbrudd, tilhører et kalkspatmarmorfeltet som dekker et større areal på sydøstsiden av Rolla. I følge kjentfolk ble bruddet drevet i årene 1916-1917. De beste blokkene ble brukt til bygging av Alstadhaug sparebank i Hamnvik. Banken blir i dag brukt som overnattingssted. Bygget gir forøvrig et godt inntrykk av marmorens forurensninger og dårlige evne til å motstå forvitring. På marmorblokken sees en rekke spetter av kiskorn og grafitt. Berggrunnen ute på Rolla består i hovedsak av kalkspat-marmorer, glimmerskifre og glimmergneiser med pegmatisk utvikling. De nedre nivåene av marmor-sekvensen er splittet opp av en rekke pegmatittlinser. Hele sekvensen har en mektighet på 40-50 m. Kalkspatmarmoren er båndet og med en farge som varierer fra lys til mørk grå avheng av grafitt-innholdet. I partier er den meget ren, men stedvis har den et relativt høyt innhold av silikater og svovelkis. Konsistensen er da gjerne løs og ryen i overflaten. Området med kalkspatmarmor er sterkt overdekket og en vesentlig del av arealet er bebygd eller utnyttes som kulturbeite. Det har i de siste årene vært utført mye undersøkelse av denne forekomsten, i områdene innover på øya. Det er på vist ganske store områder med kalk av god kvalitet og forekomsen anses å ha et stort potensialet |
| Photo(s) from the Deposit area: |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Mikalsen, Trygve ; Seim, Arild , 1978 |
| Prøvetaking og kartlegging av dolomitt og kalkstein i Troms. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1556/5;29 + kart pages |
| Abstract: | |
| I Troms fylke er 17 lokaliteter av kalkstein/dolomitt undersøkt. Av disse kan 2 kalksteinsforekomster tenkes utnyttet i begrenset omfang til jord- brukskalk. Det er Breivoll og Flatberget. På Nakken ca. 4 km SØ for den mer kjente Breivikeid-forekomsten, ligger en dolomitt med gode sintringsegenskaper. Lokaliteten ligger gunstig til for eventuell utnyttelse, men med den påviste tonnasje er den ikke stor nok til industriformål. Forekomsten er foreslått detaljkartlagt og prøvetatt for om mulig å påvise større mengder. |
| Bøckman, K.L. , 1967 |
| Norges kalksteins- og kvartsforekomster. |
| ;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 pages |
| Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008 |
| Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. pages |
| Abstract: | |
| Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget. |
| Korneliussen, A. ; Raaness, A. ; Schaller, A. ; Gautneb, H. , 2011 |
| Forekomster av kalsiumkarbonat i Breivollområdet på Rolla |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.041;35 pages |
| Abstract: | |
| Store deler av de østlige og sentrale deler av Rolla består av en vekslende serie med karbonater og glimmerskifer/gneis, og hvor visse nivå i karbonatserien inneholder kalkspatmarmor som kan tenkes å være egnet for industriell anvendelse. Den aktuelle kalkspatmarmoren er hvit, grovkornet og med lite inneslutninger av andre mineraler i karbonat, og innhold av karbonatbundet (gitterbundet) jern og mangan er lavt. Bergarten kan dermed synes egnet som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter. Sonen med høyverdig kalkspatmarmor ligger relativt flatt, og stuper gjennomgående slakt mot nordøst. Spesielt ved tettstedet Breivoll opptrer den over store arealer. Samlet arealmessig utstrekning av høyverdig kalkspatmarmor er sannsynligvis flere km2 med mektighet i størrelsesorden 25 m hvorav deler av dette er blottet i veiskjæringer og i svaberg ved sjøen. Mulig ressursstørrelse er dermed betydelig, sannsynligvis langt over 100 Mt, og kan være tilstrekkelig for en betydelig industriell utvikling. En ulempe er at deler av forekomstområdet ligger i eller nær bebyggelse. |
| Korneliussen, A.; Raaness, A.; Gautneb, H. , 2014 |
| Chemical and mineralogical characterisation of carbonate deposits in Norway |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.055;169 pages |
| Abstract: | |
| Norway's carbonate mining is significant, with 11 calcite carbonate and 3 dolomite mines in production. A large portion of the production provides raw materials for a variety of domestic downstream industries; altogether a considerable value creation. The overall purpose of this report is to contribute to a process which may result in new industrial developments. Of particular focus has been the identification of calcite carbonate deposits with a potential for production of high-whiteness products. |
| Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002 |
| Karbonatressurser i Troms fylke |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 pages |
| Abstract: | |
| Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t |
| Korneliussen, Are; Raaness, Agnes , 2017 |
| Kalkspatmarmor ved Breivoll-Skog, Ibestad kommune. En oppsummering |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2016.049;141 pages |
| Abstract: | |
| Den hvite kalkspatmarmoren ved Breivoll-Skog på øya Rolla i Ibestad kommune ble i 2011 av NGU vurdert å være en mineralressurs med mulighet for framtidig næringsvirksomhet. Kommunen og Troms fylkeskommune fulgte opp NGU’s anbefaling om videre undersøkelser, og det ble skaffet til veie midler for et oppfølgende prosjekt. Geokonsulent Perry O. Kaspersen ble av kommunen engasjert som prosjektleder, og det ble i det påfølgende kjerneboret 19 borehull på til sammen 2234 m. Kunnskapsnivået om forekomsten ble med dette hevet betydelig, men fortsatt er viktige spørsmål ubesvart. Et sentralt punkt for grunneierne er hvorvidt framtidig gruvedrift vil kunne skje ved underjordsdrift på en slik måte at ulempene for lokalbefolkningen blir akseptable. Dette kan ikke besvares tilfredsstillende for øyeblikket. En annen uklarhet er i hvilken grad forekomsten er industrielt attraktiv i dagens marked. Hovedformålet med denne rapporten er å gi en oppsummering av eksisterende informasjon om forekomsten med anbefalinger om hva som bør gjøres videre. Videre vil også de nyeste resultatene sammenlignes med NGUs eksisterende data for forekomsten, og på sikt kunne sammenlignes med NGUs landsdekkende datasett. |
| Henderson, I.H.C.; Raaness, A.; Korneliussen, A. , 2018 |
| 3D-modellering og visualisering av karbonatforekomsten ved Breivoll, Rolla |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2018.013;25 pages |
| Abstract: | |
| Basert på geologisk overflatekartlegging og borehulls data fra Kaspersen (2015) er det konstruert en 3D-modell av de viktigste karbonat-sonene ved Breivoll i Rolla-forekomsten. Totalt er det lagt inn 19 borehull i 3D MOVE med tilhørende avviksmålinger og analysedata av Fe+Mn innholdet i karbonaten. En samlet Fe+Mn innhold under 250ppm anses som karbonat av høy kvalitet. Tre hovedvolumer definerer tre karbonatsoner (sone 1, sone 2 og sone 3). Disse volumene er basert på analysert karbonat i borehullene. Sone 4, som er kjent fra overflatekartlegging, er ikke modellert fordi den ikke er påtruffet i noen av borehullene. For den delen av forekomsten som er boret opp inneholder sone 1 ca. 22 millioner m3 (ca. 60 millioner tonn) karbonat av alle kvaliteter. Sone 2 inneholder ca. 63 millioner m3 (ca. 170 millioner tonn) og Sone 3 inneholder ca. 64 millioner m3 (ca. 173 millioner tonn). Innenfor volumene til sonene 1, 2 og 3 er det i tillegg definert delvolum for de deler av forekomsten som inneholder høykvalitets karbonat med Fe+Mn < 250ppm. Total er det konstruert 13 slike delvolum. Sone 1 har to delvolum med et samlet kubikkinnhold på ca. 864 000m3 tilsvarende en tonnasje på ca. 2,3 millioner tonn. Sone 2 har sju delvolum med samlet kubikk på ca. 5,7 millioner m3 tilsvarende ca. 15 millioner tonn. Sone 3 har fire delvolum med samlet kubikk på ca. 8 millioner m3 tilsvarende ca. 22 millioner tonn. Videre arbeid bør fokusere på mer detaljert feltarbeid for å forstå den tektoniske oppdelingen av karbonatsonene, som kan benyttes i en mer detaljert modell. Modellen viser at borehullstettheten er veldig dårlig og at boringen definerer forekomsten i 3D ganske grovt. Et tettere borehulls-program bør derfor være en forutsetning for videre arbeid med forekomsten. |
| Korneliussen, Are; Raaness, Agnes , 2015 |
| Mineralogiske studier av kalkforekomster i Ibestad kommune |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2015.026;188 pages |
Fieldsamples |
| Sample No. | Sample type | Miscellanrous | |||||
| TR0116.01 | Hand specimen |
|
|||||
| TR0116.02 | Hand specimen |
|
|||||
| TR0116.03 | Hand specimen |
|
|||||
| TR0116.04 | Hand specimen |
|
|||||
| TR0116.05 | Hand specimen |
|
|||||
| TR0116.06 | Hand specimen |
|
|||||
| TR0116.07 | Hand specimen |
|
| NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
Name of Sample point : IL67 |
| (Object Id : 1917,306,00,01) |
| Location |
| County : | Troms (19) | Municipality : | Ibestad (1917) |
| Map 1:50000: | Andørja (1332-1) | Map 1:250000: | Narvik |
| Marking point: | Longitude: | 17.1270260 | Latitude: | 68.7522010 |
| EU89-UTM Zone 33 |
| X-coord: | 586011 m. | Y-coord: | 7628220 m. |
|
|
| Commodity |
| Main Type: | Carbonates | Sub Type: | Limestone |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| Prøvepunkt for prøve innsamlet av Ingvar Lindahl. |
Fieldsamples |
| Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||||
| IL67 | Hand specimen |
|
| NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
Name of Sample point : IL68 |
| (Object Id : 1917,306,00,02) |
| Location |
| County : | Troms (19) | Municipality : | Ibestad (1917) |
| Map 1:50000: | Andørja (1332-1) | Map 1:250000: | Narvik |
| Marking point: | Longitude: | 17.1148010 | Latitude: | 68.7495450 |
| EU89-UTM Zone 33 |
| X-coord: | 585527 m. | Y-coord: | 7627906 m. |
|
|
| Commodity |
| Main Type: | Carbonates | Sub Type: | Limestone |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| Prøvepunkt for prøve innsamlet av Ingvar Lindahl. |
Fieldsamples |
| Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||||
| IL68 | Hand specimen |
|
| NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
Name of Sample point : IL69 |
| (Object Id : 1917,306,00,03) |
| Location |
| County : | Troms (19) | Municipality : | Ibestad (1917) |
| Map 1:50000: | Andørja (1332-1) | Map 1:250000: | Narvik |
| Marking point: | Longitude: | 17.1531160 | Latitude: | 68.7605570 |
| EU89-UTM Zone 33 |
| X-coord: | 587033 m. | Y-coord: | 7629187 m. |
|
|
| Commodity |
| Main Type: | Carbonates | Sub Type: | Limestone |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| Prøvepunkt for prøve innsamlet av Ingvar Lindahl. |
Fieldsamples |
| Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||||
| IL69 | Hand specimen |
|
| NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
Analyse Results |
| from |
| Deposit Area 1917 - 306 Breivoll |
Analysis of acid soluble CaO and Mgo |
| Analyzed values | Derived values |
| Sample No. | Sample Type | Acid soluble CaO | Acid soluble MgO | Dolomite | Calcite | Unsolved |
| IL67 | Hand specimen | 48.13% | .52% | 2.38% | 84.61% | 13.01% |
| IL68 | Hand specimen | 49.66% | .59% | 2.70% | 87.17% | 10.13% |
| IL69 | Hand specimen | 49.66% | .22% | 1.01% | 88.09% | 10.90% |
| TR0116.01 | Hand specimen | 54.10% | 3.00% | 13.72% | 89.11% | -2.83% |
| TR0116.02 | Hand specimen | 49.10% | 3.00% | 13.72% | 80.19% | 6.09% |
| TR0116.03 | Hand specimen | 52.80% | 3.00% | 13.72% | 86.79% | -.51% |
| TR0116.04 | Hand specimen | 51.80% | 3.00% | 13.72% | 85.00% | 1.27% |
| TR0116.05 | Hand specimen | 52.60% | 3.00% | 13.72% | 86.43% | -.15% |
| TR0116.06 | Hand specimen | 51.40% | 3.00% | 13.72% | 84.29% | 1.99% |
| TR0116.07 | Hand specimen | 53.30% | 3.00% | 13.72% | 87.68% | -1.40% |
Element analyses |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.) |
| Sample No. | Sample Type | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | As* |
| IL67 | Hand specimen | -2 | -1 | -3 | -4 | -2 | -10.0 | 16 |
| IL68 | Hand specimen | -2 | 2 | -3 | -4 | -2 | -10.0 | 19 |
| IL69 | Hand specimen | -2 | -1 | -3 | -4 | -2 | -10.0 | 12 |
| ------------------ |
| Sample No. | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* | Se* | Ga* | Ge* |
| IL67 | -10.0 | -10 | -1.00 | -5 | -10 | 7 | 3.10 | -1.00 | -1.00 |
| IL68 | -10.0 | 34 | -1.00 | -5 | -10 | 7 | 3.70 | 1.50 | -1.00 |
| IL69 | -10.0 | -10 | -1.00 | -5 | -10 | 7 | 2.90 | -1.00 | -1.00 |
| ------------------ |
| Sample No. | V* | Cr* | Th* | U* | W* | Rb* | Sr* | Y* | Zr* |
| IL67 | -5 | -4 | -4.00 | 5.90 | -5 | 9.3 | 2150.0 | -1.0 | 3 |
| IL68 | -5 | -4 | 4.60 | 6.40 | -5 | 11.8 | 2280.0 | 1.7 | 9 |
| IL69 | -5 | -4 | 4.00 | 5.60 | -5 | 8.7 | 2040.0 | -1.0 | 2 |
| ------------------ |
| Sample No. | Nb* | Ta* | Cs* | La* | Ce* | Nd* | Sm* | Yb* | Sc* |
| IL67 | -1.00 | -4.00 | 14.00 | -10.00 | -20.00 | -10.00 | -10.00 | 5.60 | -15.00 |
| IL68 | -1.00 | -4.00 | -10.00 | -10.00 | 21.00 | -10.00 | -10.00 | 7.60 | -15.00 |
| IL69 | -1.00 | -4.00 | 21.00 | -10.00 | 25.00 | -10.00 | -10.00 | -5.00 | -15.00 |
| ------------------ |
| Sample No. | Te* | Hf* | Hg* | Tl* | |||||
| IL67 | -10.00 | -5.00 | -4 | 7 | |||||
| IL68 | -10.00 | -5.00 | -4 | 7 | |||||
| IL69 | -10.00 | -5.00 | -4 | 6 |
Oxide analyses |
( All values are in % ) |
| Sample No. | Sample Type | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
| IL67 | Hand specimen | 3.91 | 0.03 | 0.00 | 0.71 | 52.84 | ||
| IL68 | Hand specimen | 1.66 | 0.42 | 0.02 | 0.72 | 53.83 | ||
| IL69 | Hand specimen | 0.40 | 0.01 | 0.00 | 0.28 | 55.22 | ||
| TR0116.01 | Hand specimen | 0.34 | 0.04 | 0.02 | 0.15 | -0.00 | 0.25 | 54.61 |
| TR0116.02 | Hand specimen | 4.05 | 0.45 | 0.03 | 0.25 | -0.00 | 2.11 | 49.69 |
| TR0116.03 | Hand specimen | 0.66 | 0.13 | 0.02 | 0.13 | -0.00 | 0.92 | 53.28 |
| TR0116.04 | Hand specimen | 1.26 | 0.27 | 0.03 | 0.18 | -0.00 | 0.70 | 53.13 |
| TR0116.05 | Hand specimen | 0.89 | -0.01 | 0.01 | 0.13 | -0.00 | 0.70 | 53.73 |
| TR0116.06 | Hand specimen | 0.21 | 0.07 | 0.01 | 0.08 | -0.00 | 2.15 | 52.64 |
| TR0116.07 | Hand specimen | 1.06 | -0.01 | 0.00 | -0.01 | 0.00 | 0.32 | 54.19 |
| ------------------ |
| Sample No. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
| IL67 | -0.10 | 0.00 | 0.05 | 57.00 | |||||
| IL68 | -0.10 | 0.05 | 0.05 | 57.00 | |||||
| IL69 | -0.10 | 0.00 | 0.07 | 56.00 | |||||
| TR0116.01 | -0.10 | 0.00 | 0.06 | 55.00 | |||||
| TR0116.02 | -0.10 | 0.13 | 0.01 | 57.00 | |||||
| TR0116.03 | 0.26 | 0.04 | 0.09 | 56.00 | |||||
| TR0116.04 | -0.10 | 0.05 | 0.13 | 56.00 | |||||
| TR0116.05 | -0.10 | 0.01 | 0.05 | 55.00 | |||||
| TR0116.06 | -0.10 | 0.02 | 0.09 | 55.00 | |||||
| TR0116.07 | -0.10 | -0.00 | 0.03 | 55.00 |
| The fact sheet was created on 13.05.2024 |
| Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |