|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1919 - 309 | |||||
| (Sist oppdatert 07.nov.2006) | |||||
Navn på forekomstområde : Hamre |
| (Objekt Id : 1919,309,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Gratangen (1919) |
| Kart 1:50000: | Gratangen (1432-3) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 17.6539210 | Breddegrad: | 68.6705350 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 607700 m. | Y-koord: | 7619950 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
| Betydning |
| Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 22.feb.2001 av Odd Øvereng) |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | |
| AGRLIM |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1999 - 1999 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1999 - 1999 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtextur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Seve-Kølidekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Mellomste tektoniske enhet | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Ikke definert | Kalkspat | Hovedmineral (50-90%) | |
| Ikke definert | Dolomitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Ikke definert | Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Ikke definert | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Ikke definert | Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Ikke definert | Feltspat | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Kalksteinsfeltet ligger på gården Hamre innerst i Gratangsbotn. Kalksteinslagene går på tvers av fjordretningen med et fall på ca. 20° mot vest. Mot heng og ligg grenser kalksteinslagene til glimmer og hornblendeskifre. Like nedenfor gården Hamre er lagene blottet i en veiskjæring. Kalkstenen er splittet opp av et stor antall tynne / uregelmessige skiferbånd. Kalksteinen er grovkornet og blålig av farge, lukter ved slag og er stedvis ryen i dagoverflaten. Bøckman,K.L. 1953: Rapport over Hamre kalksteinsfelt i Gratangsbotn, Gratangen. Bergarkiv rapport 304. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Bøckman, K.L. , 1967 |
| Norges kalksteins- og kvartsforekomster. |
| ;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider |
| Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002 |
| Karbonatressurser i Troms fylke |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| TR0117.01 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1919 - 309 Hamre |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| TR0117.01 | Håndstykke | 42.81% | 1.85% | 8.46% | 71.81% | 19.72% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
| Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
| TR0117.01 | Håndstykke | 14.16 | 0.48 | 0.04 | 0.26 | 0.00 | 3.86 | 44.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
| TR0117.01 | 0.14 | 0.06 | 0.18 | 63.00 |
| Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |