English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 1902 - 315
(Sist oppdatert 20.jul.2004)

Navn på forekomstområde : Skarmunken
(Objekt Id : 1902,315,00,00)

Lokalisering
Fylke : Troms (19) Kommune : Tromsø (1902)
Kart 1:50000: Ullsfjord (1534-2) Kart 1:250000: Tromsø
Markeringspunkt: Lengdegrad: 19.6984450 Breddegrad: 69.6125010
EU89-UTM Zone 34 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 449400 m. Y-koord: 7723199 m.

Materialtype
Hovedtype: Karbonatmineraler Subtype: Dolomitt

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 22.feb.2001 av Odd Øvereng)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
AGRLIM
MELURG

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1977 - 1977 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:NGU
1977 - 1977 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1977 - 1977 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Datering: Metode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Linse
Hovedtextur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 220 / 60 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Lyngsfjelldekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Breivikformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Ikke definert Dolomitt Hovedmineral (>90%)
Ikke definert Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Ikke definert Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Ikke definert Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Ikke definert Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Ikke definert Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)
Ikke definert Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Ikke definert Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det befarte området ligger oppe i den bratte fjellsiden ovenfor det lille tettstedet Skarmunken på vestsiden av Ullsfjorden. Den registrerte lokaliteten ligger ca. 300 m over havnivå. Blotningen ligger i formasjonens mektigste parti hvor mektigheten er anslått til ca. 250 m. Dolomitten opptrer i større linser og den hvite/ blek grå fargen på dolomitten gjør at boudinagestrukturen kommer godt fram i dette profilet. Langs et profil fra dalbunnen og oppover mot toppen har en følgende bergarter: Nederst en grønn fyllittisk glimmerskifer med strøk 220g/60o. Denne skiferen går gradvis over i en mørk biotittskifer. Videre følger en ca 250 m tykk grafittholdig, fin- til middelskornet skifrig kalkstein. I de øvre partier av kalksteinen kommer en ca. 50 m tykk dolomittboudinage. Kontaktsonen mellom dolomitten og kalksteinen er tektonisert og breksjert. Prøveprofilet går omtrent vinkelrett på dolomittens strøkretning over det mektigste partiet av linsen. Prøvene er merket: M. 77 - 53 til M. 77 - 57. Dolomitten er middels- til finkornet og hvit til blek grå av farge. De mest fremtredende forurensningene er kvarts og glimmer. Kommentarer: De kjemiske analysene viser at dolomitten i Skarmunkenområdet kan være akseptabel til flere typer anvendelse, men beliggenheten vanskeliggjør en økonomisk utnyttelse.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Not spesified"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Mikalsen, Trygve ; Seim, Arild , 1978
Prøvetaking og kartlegging av dolomitt og kalkstein i Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1556/5;29 + kart sider
Abstrakt:
I Troms fylke er 17 lokaliteter av kalkstein/dolomitt undersøkt. Av disse kan 2 kalksteinsforekomster tenkes utnyttet i begrenset omfang til jord- brukskalk. Det er Breivoll og Flatberget. På Nakken ca. 4 km SØ for den mer kjente Breivikeid-forekomsten, ligger en dolomitt med gode sintringsegenskaper. Lokaliteten ligger gunstig til for eventuell utnyttelse, men med den påviste tonnasje er den ikke stor nok til industriformål. Forekomsten er foreslått detaljkartlagt og prøvetatt for om mulig å påvise større mengder.

Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002
Karbonatressurser i Troms fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0122.01 Håndstykke
Prøvetaker :Trygve Mikalsen/...Lager :NGU/Løkken
Kommentar :Overflateprøve merket: M77-53
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
TR0122.02 Håndstykke
Prøvetaker :Trygve Mikalsen/...Lager :NGU/Løkken
Kommentar :Overflateprøve merket: M77-54
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
TR0122.03 Håndstykke
Prøvetaker :Trygve Mikalsen/...Lager :NGU/Løkken
Kommentar :Overflateprøve merket: M77-55
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
TR0122.04 Håndstykke
Prøvetaker :Trygve Mikalsen/...Lager :NGU/Løkken
Kommentar :Overflateprøve merket: M77-56
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
TR0122.05 Håndstykke
Prøvetaker :Trygve Mikalsen/...Lager :NGU/Løkken
Kommentar :Overflateprøve merket: M77-57
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1902 - 315 Skarmunken

Analyse av syreløselig CaO og MgO
Analyseverdier Avledede verdier
Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig
TR0122.01 Håndstykke 29.66% 20.76% 94.95% 1.40% 3.64%
TR0122.02 Håndstykke 30.45% 20.10% 91.94% 4.45% 3.61%
TR0122.03 Håndstykke 30.49% 18.98% 86.81% 7.30% 5.89%
TR0122.04 Håndstykke 31.99% 19.41% 88.78% 8.91% 2.31%
TR0122.05 Håndstykke 31.07% 19.66% 89.92% 6.65% 3.43%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
TR0122.01 Håndstykke 1.84 -0.01 -0.00 0.30 0.01 21.14 30.81
TR0122.02 Håndstykke 1.71 -0.01 -0.00 0.26 0.02 20.26 30.92
TR0122.03 Håndstykke 1.63 0.54 0.04 0.37 0.01 20.18 31.37
TR0122.04 Håndstykke 0.79 0.17 0.02 0.27 0.01 19.36 33.16
TR0122.05 Håndstykke 1.33 0.35 0.02 0.23 0.01 19.66 32.40
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum
TR0122.01 -0.10 -0.00 0.02 54.00
TR0122.02 -0.10 -0.00 -0.01 53.00
TR0122.03 -0.10 0.16 0.02 54.00
TR0122.04 -0.10 0.08 0.02 54.00
TR0122.05 -0.10 0.15 0.01 54.00


Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse