English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1942 - 302 | |||||
(Sist oppdatert 20.jul.2004) |
Navn på forekomstområde : Reisadalen |
(Objekt Id : 1942,302,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Nordreisa (1942) |
Kart 1:50000: | Reisadalen (1734-3) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 21.2801940 | Breddegrad: | 69.6000700 |
EU89-UTM Zone 34 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 510900 m. | Y-koord: | 7721299 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
Produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Prod. metode: | Produksjon: | |||
Prod. status: | Ikke satt i drift | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 23.okt.2001 av Odd Øvereng) |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | |
AGRLIM |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1970 - 1990 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
1977 - 1977 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
1977 - 1977 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
1999 - 1999 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
1999 - 1999 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Periode: | |||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtextur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | 200 / 30 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Ikke definert | Kalkspat | Hovedmineral (50-90%) | |
Ikke definert | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Ikke definert | Dolomitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Ikke definert | Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
Ikke definert | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
Ikke definert | Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Ikke definert | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
O. Ø.: Innenfor det preliminære kartbladet 1734-3, Reisadalen, 1:50.000, forekommer en rekke små kalksteinssoner. Lokaliteten Reisadalen representerer en av disse. Lokaliteten ligger i Reisadalen ca. 3 mil S for Storslett. Lokaliteten tilhører en ca. 2 km lang sone med en bredde i dagen på 200 - 500 m. Området er kraftig overdekket. Ved koord. 106192 ligger en skrent som gir et godt snitt gjennom sonen. Kalksteinen er middelskornet, lys grå av farge med et høyt innhold av glimmer. Analyseresultatene viser at dette er en sterkt forurenset kalkstein. I tillegg er sonen gjennomsatt av en rekke større og mindre ganger/kupper av amfibolitt. Uten økonomisk interesse. I.L.: Kalken tilhører en av kalkenhetene som er kartlagt i Vaddas - Rieppe området. Det er på strekningen Vaddas - Rieppe tynne grå enheter av kalk som fører en hel del silikater. Generelt i Vaddas - Rieppe området øker sedimentenes mektighet mot nord og NV, men ingen av sonene kommer ned mot kysten. De dreier mot NV og vest og er lokalisert til høyfjellet mellom Vaddas og Storslett. Kalkene går sørover og krysser Reisadalen like sør for Moskodalen. Her har de relativt stor mektighet sørover langs vestsiden av dalen. Registreringen i Reisadalen er besøkt av O. Ø. Registreringen ligger farlig nært privat grunn. Samme kalken fortsetter videre til Goulasjavri sør for Kåfjord i Lyngen. Området ved Guolasjavri ble befart 17.7.00 av I. L. Det er samme kalkenheten som i Vaddas - Rieppe og i Reisadalen som her er "Big Limestone" (Padget 1955). Ved Guolasjavri er heller ikke kalkenheten interessant i økonomisk sammenheng. Den inneholder for mye silikater og tremolitt. Konklusjon: Kalken er sannsynligvis uten økonomisk interesse i Reisadalen og i Nordreisa kommune. Den kan kun brukes som jordbrukskalk eller sementkalk. Selve forekomsten er ikke befart. Litteratur: Mikalsen, T. & Seim, A. 1977: Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. "Prøvetaking og kartlegging av kalkstein/dolomitt, Troms fylke". NGU-rapport 1556/5. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Mikalsen, Trygve ; Seim, Arild , 1978 |
Prøvetaking og kartlegging av dolomitt og kalkstein i Troms. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1556/5;29 + kart sider |
Abstrakt: | |
I Troms fylke er 17 lokaliteter av kalkstein/dolomitt undersøkt. Av disse kan 2 kalksteinsforekomster tenkes utnyttet i begrenset omfang til jord- brukskalk. Det er Breivoll og Flatberget. På Nakken ca. 4 km SØ for den mer kjente Breivikeid-forekomsten, ligger en dolomitt med gode sintringsegenskaper. Lokaliteten ligger gunstig til for eventuell utnyttelse, men med den påviste tonnasje er den ikke stor nok til industriformål. Forekomsten er foreslått detaljkartlagt og prøvetatt for om mulig å påvise større mengder. |
Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002 |
Karbonatressurser i Troms fylke |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
TR0130.01 | Håndstykke |
|
|||||
TR0130.02 | Håndstykke |
|
|||||
TR0130.03 | Håndstykke |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1942 - 302 Reisadalen |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
Analyseverdier | Avledede verdier |
Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
TR0130.01 | Håndstykke | 36.50% | 3.00% | 13.72% | 57.70% | 28.58% |
TR0130.02 | Håndstykke | 19.15% | 1.94% | 8.87% | 29.36% | 61.76% |
TR0130.03 | Håndstykke | 31.21% | 2.68% | 12.26% | 49.05% | 38.69% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
TR0130.01 | Håndstykke | 16.82 | 5.05 | 0.20 | 1.86 | 0.04 | 2.61 | 39.52 |
TR0130.02 | Håndstykke | 32.94 | 10.42 | 0.85 | 6.00 | 0.12 | 5.24 | 24.90 |
TR0130.03 | Håndstykke | 25.27 | -0.01 | 0.01 | 0.10 | 0.05 | 4.14 | 33.94 |
------------------ |
Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
TR0130.01 | 0.20 | 0.90 | 0.03 | 67.00 | |||||
TR0130.02 | 2.68 | 0.26 | -0.01 | 83.00 | |||||
TR0130.03 | 0.97 | 0.42 | -0.01 | 65.00 |
Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |